Tre hele dager er igjen, og gruppa jobber døgnet rundt for å fullføre de forskjellige utgravingene. Mest mulig må med nå som vi er her, det er hjerteskjærende for alle involverte om noe må legges igjen.

Av Aubrey Jane Roberts og Victoria Engelschiøn Nash

For et par dager siden fant vi en fiskeøglehale som fortsatte rett inn i fjellet. Etter dette har vi krafset, boret, hakket og skrapet oss innover i fjellsiden. Stemningen er alltid høy når det er store mengder stein som skal flyttes, allikevel greide den å toppes da vi fant en «overraskelsesøgle» liggende rett oppå den andre. Det er en skalle, litt mage, rygg og hofte – alle viktige deler for å artsbestemme nok en fiskeøgle fra triasfaunaen. To fluer i ett smekk, med andre ord.

De neste dagene kommer vi til å fortsette med dette steinbruddet.

Et lag som nå er avsluttet, er beinlaget kjent som «Grippia-laget». Christina, som skriver masteroppgave om dette laget, var ikke så fornøyd da vi begynte å grave igjen hullet. «Jammen, jammen… Det er jo mer knokkel der jo!» Jørn tok en sjefsavgjørelse på at 400 kg beinmateriale holder til neste år.

Ellers begynner praten å tilta om badekar, biff og en myk seng.  Selv om to uker går veldig fort, er de fleste klare for sivilisasjonen i Longyearbyen når avreisedagen er der. Turens definitive ikke-fossiliserte-høydepunkt er takket være Spitra-guidene Mats og Kyrre.

De sørget egenhendig for å bringe 13 hamburgere til Flowerdalen, på tross av kokkens bekymring over den påfølgende kvaliteten. Vi vil gjerne hilse til kokken og si at det toppet samtlige i gruppas hamburgeropplevelse.

Toastjernet har kommet frem, og folk tømmer kassene sine for snop de var redd for å gå tom for i starten. Foran oss har vi noen hektiske dager der «alt» skal gå i boks (bokstavelig talt). Lave skyer, regelmessige vindkast fra breen og yr gjør uansett at graving er en av de mer behagelige aktivitetene å holde på med.