Sludd, regn og vind skaper problemer, men knekker aldri moralen. For hvert lag med skifer vi fjerner kommer nye knokler frem - en liten seier for forskningen vår. Nye arter og oppdagelser gjemmer seg under skiferlagene, og de må fjernes! Å grave ut et 247 millioner år gammelt beinlag kan være hardt, men vi vinner nok slaget mot fjellet med våre krafser og spader. Ekspedisjonen har nådd høydepunktet.

Av Aubrey Jane Roberts

Fi været har forlatt oss, og nå befinner vi oss i den kjente Svalbard-tåka. Jeg hadde vannlekkasje i teltet i “natt”. Det er noe morsomt i å springe rundt teltet i midnattsola i ullpusjen, på jakt etter en vannlekkasj. Endelig kan vi bruke “svalbardbunaden” vår av heldresser, når vi graver store sørpete hull i permafrosten.

Igår gravde vi et av de største hullene noen gang. Vi kastet rundt 18 tonn med skifer rundt oss, for å komme ned til et fantastisk lag. Målet vårt er å grave ut et beinlag (“Grippia” laget), som vi begynte  samle ifjor. Et beinlag er et høy konsentrasjon av knokler, som er ofte samlet der av for eksempel undervannsstrømmer. I vårt tilfelle innholder “Grippia” beinlaget fossiler av virveldyr;  fisk, haitenner, marine amfibier og deler av en tidlig fiskeøgle som laget har fått navnet fra, Grippia. I tilegg har vi funnet noen store virvler,  skalle- og lemmeknokler, som sannsynligvis hører til det mystiske reptilet Omphalosaurus. Dette merkelige dyret er kjent for sine rare kjever, som er små med en kaotisk plassering av tennene. Tennene kommer ut i kjeven i alle retninger, og ofte inn i hverandre. Kroppen til Omphalosaurus er lite kjent, på grunn av at knoklene er så porøse at de sjeldent bevares. Vi er heldige med at benlaget vårt har en sjelden type bevaring. Dette gjør at knoklene som har ligget i bakken i over 247 millioner år er nesten ukomprimert.  

“Grippia” beinlaget ser ut til å fortsette videre inn i fjellsiden, og vi må følge det så langt våre hender og rygger tåler. Det er på dager som dette, at vi tenker på de tidlige vitenskapelig ekspedisjonene til arktis. Ekspedsjonene til Svalbard av den svenske utforskeren Nordenskiöld, er spesielt viktig for oss. Han samlet inn de første øglefossilene fra området 150 år siden, og er grunnlaget vi jobber med i dag. De overvintret her og nesten hver ekspedisjon var en kamp for å overleve mot sykdom og naturkreftene. Vi er heldige I dag som slipper mye av dette, med vårt spesialutstyr, real-turmat og gode klær Hvis du tror det vi gjør er tøft, tenk på de gamle ekspedisjonene og hva de måtte komme igjennom!