Som lærerutdannere i kroppsøving kunne vi tenkt oss å invitere Donald Trump til en undervisningsøkt sammen med våre kroppsøvingsstudenter, og fått i gang noen refleksjoner om det å belite seg. Hva har Trump med kroppsøvingsfaget å gjøre? Jo, hans oppførsel den siste tiden er en god case for oss som skal legge til rette for refleksjon sammen med studentene våre, om hva demokratiske praksiser kan være generelt, og i kroppsøving spesielt.

Vi er bergensere, har bakgrunn fra ulike idretter, og med mange års erfaring som kroppsøvingslærere i skolen, lærerutdannere og forskere i kroppsøving. Det bergenske uttrykket å belite seg er noe de fleste bergensere kjenner til fra oppveksten i forbindelse med både lek, spill, idrett og kroppsøving. Det er nok noe uklart hvor uttrykket stammer fra, noen hevder at det har røtter til det nederlandske belijden, som betyr tilstå, innrømme eller bekjenne. I lek og bevegelsesaktiviteter handler det å belite seg, om å godta et nederlag, innrømme noe, gi seg eller rett og slett oppføre seg fair.

Kjære Donald, når skal du belite deg? Akkurat nå står amerikanerne overfor en svært underlig situasjon, hvor Joe Biden i de største mediene er kåret til vinner av presidentvalget, samtidig som sittende president prøver å få valget rettslig underkjent. Presidenten og hans partifeller ledet valget etter at mange av de ordinære stemmesedlene var talt opp, og kåret seg selv som vinner. Men hovmod står for fall: det skulle vise seg at han tapte på selve oppløpssiden. Etter hvert som poststemmene ble talt opp, tapte presidenten terreng til Biden i vippestatene, og Biden vant en overlegen seier. Presidenten har ved flere anledninger unngått å svare på om han vil sørge for en fredelig og rettferdig overføring av makten til Biden, og har heller ikke gratulert Biden med valgseieren.

Hva har så det amerikanske valget med kroppsøvingsfaget å gjøre? Å belite seg er et sentralt tema i faget hvor studenter skal reflektere rundt ulike demokratiske praksiser. Denne høsten er det innført ny revidert læreplan i grunnopplæringen, LK20, der et av de tverrfaglige temaene er demokrati og medborgerskap. Elevene skal «få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk». Demokratiske praksiser er ikke et nytt tema i skolen, heller ikke i kroppsøvingsfaget. Allerede i læreplanen fra 2006 ble begrepet fair play hentet inn og har fungert som et samlebegrep for demokratiske verdier i kroppsøvingsfaget. Fair play kommer fra idretten, men er blitt et allment begrep som brukes i ulike sammenhenger. Fair play er heller ikke et entydig begrep, og man snakker ofte om et formelt fair play (å følge de regler som gjelder for spillet) og et uformelt fair play (å følge de normer og holdninger som gjelder for spillet), og det å belite seg kan omhandle begge disse.

Kroppsøvingsfagets praksiser skal nå fornyes. Idrettsdiskursen i faget skal dempes og det er ikke det å være best, eller skape tapere og vinnere, som skal kjennetegnet fagets praksiser og egenart. Fair play som begrep er fjernet i de formelle læreplanene, men det er presisert at «Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om og forståing av demokratiske verdiar og spelereglar gjennom medverknad og medansvar i deltaking og samarbeid. Faget skal òg gi rom for å øve opp kritisk tenking og lære å handtere meiningsbrytingar og respektere usemje». Denne formuleringen viser at vi i kroppsøvingslærerutdanningen skal legge til rette for refleksjoner med studentene som omhandler demokratisk tenkning og praksiser,

I utdanningen skal lærerstudenter tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og de skal oppnå kompetanse. Kroppsøvingsstudenter skal også videreutvikle sine kritiske, refleksive evner som er avgjørende for demokratisk deltakelse. Den demokratiske tenkningen og praksisen som utvikles i ulike bevegelsesaktiviteter i faget har en egenverdi, og overføringsverdi til deltakelse på andre samfunnsområder. I ethvert demokrati er det avgjørende at man følger de spilleregler som gjelder, et formelt fair play. Ethvert samfunn trenger felles demokratiske retningslinjer, og krav om at disse følges, ellers blir det kaos. Demokratiske retningslinjer må gjelde i enhver samfunnsmessig kontekst som politikk, utdanning og skole.

I presidentvalget er det mange som mener at Trump ikke beliter seg. Vi har vært vitne til en statsleder som også har fremsatt konspirasjonsteorier og usannheter, og slik brutt med grunnleggende demokratiske spilleregler. Og vi har sett en president bygge sin retorikk og sitt verdensbilde på krigsmetaforer, hvor motspillere oppfattes som fiender. På den politiske arena vil et uformelt fair play handle om et etos som bør gjelde i ethvert sosialt spill, bestående av verdier som respekt, samarbeid, rettferdighet og tillit. Fair play i politikken handler om å ha respekt for andre politikere og deres synspunkter, som sammen forhandler seg fram til gode politiske løsninger. I konstruktive politiske debatter er alle politikere vel så mye medspillere som motstandere.

I undervisning i kroppsøving vil et uformelt fair play også handle om et etos som bør gjelde i ulike bevegelsesaktiviteter, bestående av verdier som respekt, samarbeid, rettferdighet og tillit. Elever og studenter må også belite seg, og følge de demokratiske spillereglene som gjelder i bevegelsesaktiviteter. I faget skal man også forholde seg til sine motspillere som medspillere, ikke som fiender, vi mot de.

Donald Trump, vi ønsker å gjøre hverandre gode! Du er herved invitert til en forelesning om hvordan demokrati og medborgerskap kan komme til uttrykk i faget kroppsøving, hvor vi legger til rette for dialog og refleksjon omkring demokratiske praksiser generelt og i faget spesielt.