De fleste studier som undersøker endring for mennesker med en rusmiddelavhengighet går over ganske kort tid, og er vanligvis mest opptatt av fravær av rusmidler, eller spesifikke behandlingsformer. 

Det trengs studier som undersøker hva som fungerer over lenger tid, fordi slike store endringsprosesser handler om mye mer enn fravær av rusmidler i seg selv. Slike prosesser undersøkte jeg i mitt doktorgradsarbeid.

Forskningssenteret KORFOR har lenge vært opptatt av langtidsendringer i livene til mennesker som har eller har hatt rusmiddelavhengighet. Stayer-studien er et eksempel på dette, der personer ble rekruttert til studien fra rusmiddelbehandling, og fulgt opp i 10 år. 

I denne perioden hadde jeg ansvaret for 140 av 208 deltakere, der målet var å holde kontakten med folk uavhengig av rusmiddelbruk. 

Vi har skrevet flere artikler som handler om det å holde kontakt med folk over lang tid gjennom studieperioden som finnes i referanselista. Flere forfattere har undersøkt viktige deler ved menneskelige endringsprosesser, knyttet til blant annet nevrokognitive, psykologiske, og sosiale aspekter.

Da deltakerne avsluttet sin deltakelse i Stayer-studien, ønsket jeg å undersøke deltakeres historier om hva som hadde fungert for dem i denne 10 år lange perioden.

En studie om langtidsendringer i eget liv

Min studie handlet om å undersøke historiene til personer som hadde endret på store deler av livene sine over 10 år eller lenger. Hva fungerte for dem? Hva var utfordrende, og hvordan løste folk dette? 

Studien brukte et narrativt design, som betyr at jeg var interessert i historiene til folk på deres premisser. Jeg var opptatt av hva de selv syntes var de viktigste områdene når det handlet om å forstå endring og utvikling etter rusmiddelavhengighet.

Hva var innholdet i deltakerne sine historier?

Resultatene fra deltakernes historier ble delt i tre kategorier. Den første kategorien handlet om at de fleste i studien hadde opplevd ensomhet og sosial isolasjon fra tidlig alder. 

Sammen med andre utfordringer, knyttet til blant annet sosiale forhold og psykisk helse, og at rusmiddelbruk startet fra 13 års alderen, var det mange områder som skulle endres senere i livet. 

Den andre kategorien handlet om å finne sin plass i samfunnet, i nye sosiale roller, gjennom å utvikle nye sosiale nettverk, nære sosiale relasjoner, utdanning, jobb, og meningsfulle aktiviteter. 

Den siste kategorien handlet om å skape en historie om hvem man er som person som man kunne slå seg til ro med selv, ved å ta nye valg i livet, og bli kjent med sine personlige begrensninger og muligheter.

Hva betyr resultatene?

Mennesker med tidligere rusmiddelavhengighet er ikke veldig forskjellige fra den generelle populasjonen når det handler om å endre og utvikle egne liv. Livsstilsendringer tar tid og energi for de fleste mennesker, hvis man for eksempel tenker over hvor vanskelig det er å legge om kostholdet, trene mer, eller få nye venner.

Viktige, mulige forskjeller mellom mennesker som har hatt en rusmiddelavhengighet og ‘folk flest’ er at utgangspunktene for endring i eget liv kan være svært utfordrende, knyttet til mangel på sosialt nettverk, at man gjerne ikke har fullført utdanning, ikke vært i jobb i lengre perioder, at økonomien kan være utfordrende, og at det å bruke rusmidler på måter som skiller seg fra normen er stigmatisert i samfunnet. 

Mange deltakere i studien snakket mye om viktigheten av støtte over lengre tid fra folk de stolte på for å kunne gjøre store endringer i eget liv.

For store krav på for kort tid

Resultatene fra studien tilsier at samfunnet vårt er for opptatt av rusmiddelbruk og rus’frihet’ i seg selv, på bekostning av det de fleste av oss har behov for når det handler om å leve gode liv. Det stilles for store krav, over for kort tid, til at mennesker med rusmiddelavhengighet skal endre på livene sine, sammenlignet med den generelle befolkningen. 

Vanlige krav om deltakelse i samfunnet må kobles sammen med hjelp og støtte på forskjellige områder, over tid, ofte over mange år, for at flere skal kunne gå gjennom slike store endringer.

Deltakernes erfaringer bidrar med viktige budskap når det handler om hvordan samfunnet vårt ser på, og behandler, mennesker med tidligere eller pågående rusmiddelavhengighet. 

Studien konkluderer med at mennesker kan endre og utvikle seg, på tross av store utfordringer tidligere i livet. Dette er en viktig beskjed å formidle til fagfeltet i Norge, personer med erfaringer knyttet til rusmiddelavhengighet, deres pårørende og sosiale nettverk.

Kilder:

• Bjornestad, J., Svendsen, T. S., Slyngstad, T. E., Erga, A. H., McKay, J. R., Nesvåg, S., ... & Moltu, C. (2019). “A life more ordinary” processes of 5-year recovery from substance abuse. Experiences of 30 recovered service users. Frontiers in psychiatry, 10, 689.
• Bjornestad, J., Veseth, M., Berg, H., Davidson, L., Mckay, J. R., Moltu, C., ... & Nesvåg, S. (2020b). Reports of the benefits of drug use from individuals with substance use disorders. Psychotherapy Research, 30(6), 718-727.
• Erga, A. H., Hønsi, A., Anda-Ågotnes, L. G., Nesvåg, S., Hesse, M., & Hagen, E. (2021). Trajectories of psychological distress during recovery from polysubstance use disorder. Addiction Research & Theory, 29(1), 64-71.
• Hagen, E., Erga, A. H., Hagen, K. P., Nesvag, S. M., McKay, J. R., Lundervold, A. J., & Walderhaug, E. (2017). One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. J Subst Abuse Treat, 76, 81-87.
• Svendsen, T. S., Erga, A. H., Hagen, E., McKay, J. R., Njå, A. L. M., Årstad, J., & Nesvåg, S. (2017). How to Maintain High Retention Rates in Long-Term Research on Addiction: A Case Report. Journal of Social Work Practice in the Addictions, 17(4), 374-387.
• Svendsen, T. S., Selseng, L. B., & Galvani, S. (2018). Developing education on problematic substance use in Norwegian social work bachelor’s degree. Social Work Education, 38(4), 544-551.
• Svendsen, T. S., Bjornestad, J., Slyngstad, T. E., McKay, J. R., Skaalevik, A. W., Veseth, M., Nesvaag, S. (2020). “Becoming myself”: how participants in a longitudinal substance use disorder recovery study experienced receiving continuous feedback on their results. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 15(1). 1-9.
• Svendsen, T. S., Veseth, M., McKay, J. R., Bjornestad, J., Erga, A. H., Moltu, C., & Nesvåg, S. (2021). Securing participant 345 engagement in longitudinal substance use disorder recovery research: a qualitative exploration of key retention factors. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, 8, 247-259.
• Svendsen, T. S. (2026). Exploring narratives of long-term substance addiction recovery in Norway (Doctoral dissertation, Manchester Metropolitan University).
• Veseth, M., Moltu, C., Svendsen, T. S., Nesvåg, S., Slyngstad, T. E., Skaalevik, A. W., & Bjornestad, J. (2019). A stabilizing and destabilizing social world: close relationships and recovery processes in SUD. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, 6, 93-106.
• Veseth, M., Svendsen, T. S., Nesvaag, S., Moltu, C., Davidson, L., & Bjornestad, J. (2022). “And then the rest happened”—A qualitative exploration of the role that meaningful activities play in recovery processes for people with a diagnosis of substance use disorder. Substance Abuse, 43(1), 260-266.
• Vigdal, M. I., Svendsen, T. S., Moltu, C., Bjornestad, J., & Selseng, L. B. (2024). Stories of building friendships during long-term recovery from problematic substance use. Qualitative Social Work, 14733250241242028.