Hva skjer når vi slutter å bety noe, og ikke hører til?

I studien om brukererfaringer hos ulike aldersgrupper som mottar kommunale tjenester for personer med rusmiddelproblematikk (Brukererfaringsundersøkelsen | KORUS), var dette et gjennomgående tema. Deltakerne snakket sjelden om hvilket nivå de fikk tjenester fra eller spesifikke behandlingsmetoder. De snakket om betydningen av relasjoner, fellesskap, om det å bety noe for andre, og det å høre til.

Funnene peker på noe grunnleggende: Deltakernes beskrivelser indikerer at bedring ikke bare handler om redusert rusmiddelbruk eller individuell «somatisk helse», men om universelle menneskelige behov for tilhørighet, og oppleve å være betydningsfull (Bahl et al., 2019, 2021, 2022, 2023a, 2023b).

Å bli hjulpet er ikke det samme som å bety noe

En av våre artikler (Bahl et al., 2023b) gikk i dybden av et relatert tema som var tydelig i intervjuene med de eldre brukerne: Viktigheten av betydningsfullhet (mattering) i fellesskap. Det handler om opplevelsen av å være betydningsfull og å gjøre noe av betydning, for deg selv og andre (Prilleltensky et al., 2023).

Deltakerne beskrev hvordan det å bli sett og anerkjent, både av helsepersonell og mennesker i eget nettverk, var avgjørende. Samtidig opplevde flere et tydelig skille mellom det å motta hjelp og det å bety noe. Hjelp kan være både nødvendig og god, men den kan også gjøre at man føler seg passiv.

Det som kunne styrke bedringsprosessen, var situasjoner der de selv fikk oppleve å bidra, gjennom:

- å stille opp for et familiemedlem

- å delta i frivillig arbeid

- å være en ressurs i et aktivitetstilbud

- å støtte andre i lignende situasjon

Funnene indikerer et gjensidig forhold mellom betydningsfullhet og bedring: Når helsen bedres, blir det lettere å bidra. Når man får bidra, styrkes sentrale elementer for helsen, som håp og motivasjon.

Forskning viser at opplevelsen av å være betydningsfull henger tett sammen med sosiale og strukturelle forhold (Prilleltensky et al., 2023), som rettferdige strukturer, like muligheter og respekt for menneskers verdighet. 

Når mennesker opplever rettferdighet og verdighet i samfunnet, øker sannsynligheten for at de føler at de betyr noe. Når mennesker opplever å være betydningsfulle, styrkes helse, håp og livskvalitet.

Dette perspektivet kan bidra til å belyse hvorfor mange av deltakerne i vår studie snakket mer om relasjoner og tilhørighet enn om konkrete behandlingstiltak. Opplevelsen av å bety noe formes i møtet mellom mennesker og i samspill med institusjoner og samfunnsstrukturer. 

Når personer med rusmiddelproblemer møtes med stigma, marginalisering eller manglende muligheter til å bidra, kan det innebære et brudd både i rettferdige betingelser og i opplevelsen av betydningsfullhet. Noe som igjen kan svekke livskvaliteten.

Flere beskrev hvordan struktur, relasjoner og kontakt med mennesker forsvant brått ved utskrivelse fra spesialisert behandling. I lys av funnene om fellesskapsfølelse og betydningsfullhet blir slike brudd mer enn organisatoriske utfordringer. De representerer risiko for tap av tilhørighet og opplevelsen av å være viktig for noen. Bedring fremstår som en sosial prosess som krever kontinuitet.

Hva betyr dette for integrert ettervern?

Brukernes erfaringer kan gi oss flere relevante lærdommer for dagens satsing på integrert ettervern i behandling av ruslidelser (Regjeringen, 2025; Helse Sør-Øst RHF, 2025).

Bedring fra rusmiddelproblematikk kan forstås som mer enn en individuell prosess: Det handler også om hvorvidt mennesker får tilgang til fellesskap og samfunnsstrukturer der de både blir verdsatt og får mulighet til å tilføre verdi. 

Integrert ettervern kan i så måte forstås som en arena der betydningsfullhet, livskvalitet og rettferdighet kan styrkes samtidig, gjennom relasjoner, deltakelse og rettferdig tilgang til meningsfulle roller i samfunnet. Her er noen forslag til hvordan man kan jobbe med dette:

1. Systematisk kartlegging av fellesskap gjennom forløpet

Gjennom hele forløpet bør det kartlegges hvilke fellesskap personen faktisk er en del av (Bahl et al., 2021):

• Hvilke gir fellesskapsfølelse?
• Hvilke fremmer bedring?
• Hvilke hindrer bedring?
• Hvem mangler sosiale ressurser helt?

2. Skape muligheter for gjensidighet og påvirkning

Ettervern bør ikke bare sikre videre oppfølging. Legg til rette for at personer kan innta meningsfulle roller. Det handler om å gjøre noe for andre, ikke bare å motta tjenester.

3. Kontinuitet og kvalitet i relasjoner

Kartlegg og fokuser på sosial situasjon tidlig i individuell plan. Det kan legge til rette for sosial helse gjennom hele forløpet. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for pasientenes helse. Kvaliteten og omfanget av menneskers nære relasjoner er en av de sterkeste prediktorene for helse, livskvalitet og levealder gjennom livet (Holt-Lunstad et al., 2010).

Sosial verdi som rettesnor

Funnene er basert på intervjuer med personer med ulike typer rusmiddelproblematikk fra ulike kommuner. Studien gir innsikt i hvordan bedring oppleves innenfra hos noen av dem det gjelder. 

Det deltakerne beskriver, er at bedring ikke bare handler om avhold eller fravær av rusmidler. Det handler om å være en del av noe. Om å bety noe, for seg selv og for andre. Om å kunne bidra på måter som oppleves meningsfulle, uten problematisk rusmiddelbruk.

Kanskje er spørsmålet vi bør stille for satsingen på integrert ettervern:

Hvordan kan vi bidra til at den enkelte person får høre til – får bety noe, og gjøre noe som er av betydning – over tid?

Når mennesker mister opplevelsen av å være betydningsfulle, sin sosiale verdi, mister de også grunnlaget for å ha det bra, for god helse, for varig bedring. 

Integrert ettervern handler ikke bare om samhandling og koordinering av tjenester, men om å bygge, og å bevare, fellesskap og sosiale relasjoner der mennesker kan bli sett, bidra og kjenne at de betyr noe, gjennom hele forløpet, gjennom hele livet.

Referanser:

• Bahl, N. K. H., Nafstad, H. E., Blakar, R. M., Landheim, A. S., & Brodahl, M. (2019). Multiple senses of community and recovery processes. A pilot study for a national evaluation of the experiences of persons with substance use problems receiving help and services from Norwegian municipalities. Journal of Community Psychology, 47. https://doi.org/10.1002/jcop.22194
• Bahl, N. K. H., Landheim, A. S., Nafstad, H. E., Blakar, R. M., & Brodahl, M. A. (2021). Mapping, assessing and promoting multiple psychological senses of community (MPSOC) through clinical pathways for treating substance use problems. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 38(5), 480–497. https://doi.org/10.1177/1455072520985976
• Bahl, N. K. H., Øversveen, E., Brodahl, M., Nafstad, H. E., Blakar, R. M., Ness, O., Landheim, A. S., & Tømmervik, K. (2022). In what ways do emerging adults with substance use problems experience their communities as influencing their personal recovery processes? Journal of Community Psychology. https://doi.org/10.1002/jcop.22816
• Bahl, N. K. H., Øversveen, E., Brodahl, M., Nafstad, H. E., Blakar, R. M., Landheim, A. S., & Tømmervik, K. (2023a). Multiple psychological senses of community and community influences on personal recovery processes from substance use problems in later life: A collaborative and deductive reflexive thematic analysis. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well‑being, 18(1), Article 2190200. https://doi.org/10.1080/17482631.2023.2190200
• Bahl, N. K. H., Nafstad, H. E., Blakar, R. M., Øversveen, E., Brodahl, M., Ness, O., & Prilleltensky, I. (2023b). How older adults recovering from substance use problems experience mattering. BMC Health Services Research, 23, 1453. https://doi.org/10.1186/s12913-023-10413-x
• Prilleltensky, I., Scarpa, M. P., Ness, O., & Di Martino, S. (2023). Mattering, wellness, and fairness: Psychosocial goods for the common good. American Journal of Orthopsychiatry, 93(3), 198–210. https://doi.org/10.1037/ort0000668
• Helse Sør-Øst RHF. (2025). Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe: Integrert ettervern. Helse Sør-Øst RHF. https://www.helse-sorost.no/4a6884/siteassets/documents/styret/styremoter/2025/09/100-2025-vedlegg-rapport-fra-prosjekt-integrert-ettervern.pdf
• Holt-Lunstad, J., Smith T. B., & Layton, J. B. (2010). Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-analytic Review. PLoS Med 7(7): e1000316. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1000316
• Regjeringen. (2025). Meld. St. 5 (2024–2025): Integrert ettervern for personer med rusmiddelproblemer.