Bakgrunn for studiet

Personer med ROP-lidelser (samtidig ruslidelse og psykisk lidelse) har sammenlignet med befolkningen for øvrig større risiko for å oppleve sosial ekskludering i hverdagen. Dette gjelder for eksempel i forbindelse med boligmarkedet og bosituasjon. Tidligere studier har vist hvor viktig sosial inklusjon og det å ha et hjem er for bedring (recovery). Boligsituasjonen for personer med ROP-lidelser, er likevel fortsatt et av de minst forståtte og mest omdiskuterte områdene innen psykisk helse- og rustjenester i dag. Dette kan skyldes at sosiale dimensjoner ved recovery har fått relativt liten oppmerksomhet, til tross for at det i løpet av det siste tiåret har vært en økt interesse for recovery innen psykisk helse- og rusarbeid. Dette førte til av vi medforfattere bestemte oss for å diskutere både sosial inklusjon og recovery som en sosial prosess der boligsituasjon er sentral.

Hvem har deltatt i denne studien?

Denne studien er utført ved en kommunal bolig i Oslo kommune. Deltakerne besto av beboere med ROP-lidelser, i tillegg til personale fra boligen. Datamaterialet denne artikkelen er basert på inkluderer fem separate intervjuer med beboere og et fokusgruppeintervju med ni ansatte.

Hva var funnene, og hvorfor er de viktige?

Kommunal bolig, et tiltak for inkludering?

Deltakerne forklarte hvordan atferden til de andre beboerne skapte situasjoner i boligen som kunne føre til et ustabilt og usikkert miljø. Miljøet i boligen gikk utover beboernes muligheter til å gjøre det de hadde forventninger om å kunne i eget hjem. Dette inkluderte for eksempel å sove i pysjamas eller å få besøk fra venner og familie. Resultatet ble en manglende hjemmefølelse og manglende opplevelse av tilhørighet. Dette funnet er viktig ettersom tildeling av kommunal bolig ofte er sett på som et inkluderingstiltak. Ved å ta i bruk en bredere forståelse av sosial inklusjon, indikerer funnene at tildeling av kommunal bolig ikke nødvendigvis er et tiltak som fører til at man føler seg inkludert. Dette til tross for at det ofte presenteres slik i norske og internasjonale retningslinjer.

Viktigheten av valg – og derfor egne ressurser

Deltakerne fortalte at det å ikke ha mulighet til å velge hvor de skal bo og hvilket lokalsamfunn de skal tilhøre. Manglende ressurser (for eksempel lav inntekt) sto i veien for å kunne oppleve tilhørighet. Dette er et viktig funn, ettersom tilhørighet kan være en dynamisk opplevelse. Derfor burde man prioritere den enkeltes boligpreferanser og vedkommendes oppfatning av naboer og lokalsamfunn. Dette funnet er en viktig påminnelse om at det å kunne velge det som passer egne preferanser også henger sammen med ressurser. Videre viser studien hvor viktig denne sammenhengen er for opplevelse av tilhørighet. Vi mener det fortsatt er et behov for å ta hensyn til og utvikle tiltak som forbedrer ressursene og levekår til personer med ROP lidelser. Vi mener dette er en viktig prioritering og at det er tydelig at det våre deltakere beskriver ikke gjenspeiler sentrale verdier i retningslinjer for psykisk helse- og rusarbeid, nemlig selvbestemmelse og valg.

Vær snille med hverandre!

Deltakerne var tydelige om at opplevelser av tilhørighet innebærer kontinuerlig innsats fra alle, noe som inkluderer andre beboere, personalet, lokal- og storsamfunnet, lover og regler i samfunnet og deltakerne selv. De foreslo å begynne med grunnleggende menneskelige verdier, som å være snill og omsorgsfull, slik at tilhørighet kan fremmes.

På samfunnsnivå kan dette bety gunstigere tiltak og offentlige ytelser. På individnivå kan dette bety en vilje til å ta seg tid til å si «hei» eller snakke med noen man kanskje ikke kjenner fra før. Disse forslagene er verdt å legge merke til, ettersom det har vært et økt fokus på hva som utgjør recoveryorientert helsetjenester, mens det derimot har vært mindre fokus på hva som utgjør et recoveryorientert samfunn.

Hva nå?

Ettersom opplevelser og fremming av tilhørighet (sosial inklusjon) ikke eksisterer i et vakuum, men påvirkes av den sosiale konteksten, trenger vi praktiser som tar hensyn til dette ved tildeling av kommunal bolig. Vi oppfordrer politiske beslutningstakere til å ta i bruk en bredere forståelse av sosial inklusjon, der en samfunnsbasert og kontekstuell forståelse er kjernekomponenter.

Det er også verdt å merke seg at oppfordringen om en holdningsendring ikke kun er rettet mot politiske beslutningstakerne, men til alle borgere. Som deltakerne våre poengterte, vi må arbeide sammen, på alle nivåer, mot et samfunn for alle. Et samfunn hvor alle som ønsker det blir inkludert. Det betyr at vi må begynne å bry oss om hverandre og vise omsorg.

Ytterligere informasjon

Du kan lese hele artikkelen her: Ogundipe, E., Sælør, K. T., Dybdahl, K., Davidson, L. & Biong, S. (2020). “Come together”: A thematic analysis of experiences with belonging. Advances in Dual Diagnosis. DOI: https://doi.org/10.1108/ADD-03-2020-0002

Ta gjerne kontakt med Esther dersom du har spørsmål eller det er noe du ønsker å diskutere nærmere. Esther.Ogundipe@usn.no

Merknad: Artikkelen inngår i et pågående prosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge: "From double trouble to dual recovery: Increasing recovery-oriented rehabilitation and quality of life through collaborative partnership" og er finansiert av Norges forskningsrådet.