Gullsjakal i Norge – hva nå?
Det er registrert en ny rovdyrart i Norge, nemlig gullsjakal! I fjor sommer ble verdens nordligste observasjon av gullsjakal gjort i Finnmark av Statens Naturoppsyn. Hva bør Norge gjøre nå?
Gullsjakal er et hundedyr vi vanligvis finner lenger sør i Europa, og i områder lenger øst i Midtøsten og sentral- og sørlige deler av Asia.
Vi tipper karen fra Statens naturoppsyn gnei seg i øya både en og to ganger da han i fjor sommer sjekket minnebrikken fra viltkameraet sitt i Lakselv i Finnmark, og oppdaget dette hundedyret (Se sak fra NRK). Det er ikke akkurat hverdagskost å registrere nye pattedyrarter i Norge.
Ekspanderer nord- og vestover i Europa
I Europa har gullsjakalen historisk vært utbredt helt sør i Europa, i landene langs Middelhavet og Svartehavet. De siste tiårene har imidlertid arten ekspandert nord- og vestover i Europa. Ikke bare har de tatt tilbake områder de historisk har vært utryddet fra, de har også begynt å dukke opp stadig lenger nord i Europa. På 1980- og 90-tallet begynte arten å dukke opp i land som Ungarn og Østerrike. De siste ti årene har streifdyr blitt observert i Tyskland, Polen, de baltiske landene, Tsjekkia, Danmark, Sveits, Italia, Frankrike og Nederland. I 2019 ble den første gullsjakalen observert i Finland, og nå har en altså tatt turen til Finnmark.
Hva er årsaken til ekspansjonen? En årsak kan være knyttet til de milde vintrene med mindre snø forårsaket av de menneskeskapte klimaendringene. Gullsjakalen er ikke godt egnet for våre kalde vintre med dyp snø med sine relativt korte ben og små poter. Pelsen er heller ikke tilpasset kalde vintre. I tillegg er mangelen på store rovdyr, og særlig ulv, lansert som en mulig årsak. Da tetthet og utbredelse av ulv og andre store rovdyr i Europa gikk ned, så åpnet dette for et fenomen vi i økologien kaller «mesopredator release», hvor de største rovdyrene undertrykker de mellomstore (rev, gullsjakal mm.) ved å drepe dem og konkurrere om ressurser. Det er også pekt på at vi oppdager slike spredere lettere i dag enn før, siden det nå står viltkameraer ute i mange områder i Europa. Vi har i dag ikke de eksakte svarene, men det kan være en kombinasjon av flere faktorer.
Gode spredere
Sjakalen som ble observert i Finnmark, er sannsynligvis et ungt individ på spredning fra sørøst. Hundedyrene er generelt svært gode spredere. Det finnes eksempler på ulver som har gått mer enn 1000 kilometer i luftlinje fra stedet de er født, men også de mindre slektningene fjellrev kan gå langt. For to år siden gikk en fjellrev med GPS-sender fra Svalbard til Ellesmere Island i Canada, en avstand som blir mer enn 3500 km (se sak fra NRK)! Det er derfor ikke helt uventet at individer av gullsjakal skulle kunne dukke opp også i Skandinavia.
Vi vet ikke hvor dette individet kommer fra. Det nærmeste observasjonen vi kjenner til var i Oulu i Finland rett før jul, og den nærmeste kjente reproduksjonen er i Estland.
Kan leve i mange områder
Gullsjakalen er en generalist som klarer seg i mange typer habitater, fra neste ørkenlignende og åpne områder til skogkledte områder. De kan leve i områder som er svært påvirket av mennesker. Sør i Europa lever de typisk nært dyrket mark og våtmarker med tilstrekkelig skjul.
Om natten kan de gjerne ta seg turer nær oss mennesker og spise søppel, åtsler og etterlatenskaper fra husdyr. Faktisk utgjør dette 40 prosent av dietten til gullsjakalene i Europa
Hva gjør vi nå?
Gullsjakalen skaper hodebry for mange land i Europa der den dukker opp, og mange land lurer på hvordan de skal forholde seg til en ny art de aldri før har hatt i sin lokale fauna. De fleste land som registrerer arten for første gang, har samme umiddelbare reaksjon som Norge - det vil si å behandle det som en uønsket fremmed invasiv art. Gullsjakalen ekspanderer imidlertid naturlig og er en art som «forekommer naturlig på stedet» i hht Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Norge kan dermed ikke forvalte gullsjakalen som en fremmed art, slik vi for eksempel gjør med mårhund. Den generelle hensikten med Naturmangfoldloven er at alle naturlig forekommende arter (og de som kommer naturlig etter at miljøet/klimaet endrer seg), skal få leve. Selv om jakt på dem er tillatt, kan man derfor antagelig ikke forhindre etablering og langsiktig levedyktighet. Det er derfor sannsynlig at Norge må akseptere at gullsjakaler er en ny norsk art som vi må lære å leve med på en eller annen måte.
Det er foreløpig ingen ting som tyder på at gullsjakaler vil yngle i Norge, og det er langt fram til vi kan snakke om veletablerte bestander. I møte med klimaendringer og andre miljøforandringer er det imidlertid klart at gullsjakaler vil komme igjen, som mange andre arter også vil gjøre. Vi må ha en klar ide om hvordan vi vil ønske dem velkommen, som er basert på et solid moralsk, juridisk og logisk grunnlag.
Les mer :
Arnold, J., Humer, A., Heltai, M., Murariu, D., Spassov, N. and Hackländer, K. 2011. Current status and distribution of golden jackals Canis aureus in Europe. Mammal Review 42: 1-11.
Ćirović, D., Penezić, A. & Krofel, M. 2016. Jackals as cleaners: Ecosystem services provided by a mesocarnivore in human-dominated landscapes. Biological Conservation 199: 51-55
Krofel, M., Giannatos, G., Ćirovič, D., Stoyanov, S. and Newsome, T. 2017. Golden jackal expansion in Europe: a case of mesopredator release triggered by continent-wide wolf persecution? Hystrix, the Italian Journal of Mammalogy 28(1): 9-15.
Newsome, T., Greenville, A., Ćirović, D. et al. Top predators constrain mesopredator distributions. Nat Commun 8, 15469. 2017. https://doi.org/10.1038/ncomms15469