Det blir funnet flest lam drept av kongeørn i Trøndelag. I Hedmark, Oppland, Nordland og Troms er det også registrert mange kongeørndrepte lam, mens ingen blir registrert i fylkene rundt Oslofjorden. Hvorfor er det slik?

Spiser helst mindre byttedyr

Kongeørn har en vid utbredelse på den nordlige halvkule hvor den lever i mange forskjellige habitater. Den foretrekker mindre byttedyr, på 0.25 kg til 4 kg (Watson 2010), men tar også lam og reinkalver, og er kapabel til å drepe voksne individer. I tillegg er både kongeørn og havørn åtseletere som ofte er å se på kadaver.

Generell økologisk teori tilsier at antall drepte byttedyr av en art i et område er avhengig av både rovviltet- og byttedyrbestandens størrelse. Et mål på tap av lam til kongeørn får vi fra Rovbase. Alle lammekadaver som blir funnet hvor rovvilt er mistenkt som dødsårsak, blir nemlig undersøkt av Statens Naturoppsyn (SNO) og registrert i Rovbase. Fra januar 2010 og ut september 2019 ble 1667 lam funnet og registrert i Rovbase som drept av kongeørn, hvorav de aller fleste er funnet mellom april og oktober (Tabell 1). Et mål på kongeørnbestandens størrelse er antall okkuperte territorier (Dahl m.fl. 2015), og som mål på lammebestandens størrelse har vi hentet data på antall lam sluppet i utmark og rapportert til landbruksdirektoratet ved søknad om Produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak i 2018.

Flest kongeørn og lam gir høyest tap

Ikke overraskende finner vi en klar positiv sammenheng mellom kongeørnbestandens størrelse i de forskjellige fylkene i Norge og antall lam drept av kongeørn registrert i Rovbase (se Figur 1). I tillegg er det en klar positiv sammenheng mellom antall kongeørndrepte lam og antall lam sluppet på utmarksbeite (Figur 1). I Trøndelag er det både flest okkuperte kongeørnterritorier og mye lam på beite (Figur 1) noe som gir ett høyt antall kongeørndrepte lam.

I motsatt ende har vi fylkene rundt Oslofjorden som har så godt som ingen okkuperte kongeørnterritorier og lite lam sluppet på utmarksbeite. Disse har ingen registrerte kongeørndrepte lam. Finnmark har mye kongeørn og relativt få lam på beite, mens Rogaland har lite kongeørn og mye lam på beite - begge fylkene har relativ få kongeørndrepte lam. Totalt sett forklarer kongeørnbestanden og lammetallene i fylkene 59 prosent av variasjonen mellom fylker i antall kongeørndrepte lam.

Tar lammene tidlig på beite

Det er også variasjon mellom fylkene i hvordan de kongeørndrepte lammene fordeler seg gjennom året. Den store forskjellen mellom fylkene ligger i hvor stor andel av lammene man finner tidlig på sesongen, i april og mai, mens nedgangen i antall kongeørndrepte lam i perioden juni-september arter seg relativt likt i alle fylker. Lammene er i hovedsak født i april-mai. En viktig årsak til den generelle nedgangen i antall kongeørndrepte lam gjennom sommeren er sannsynligvis at lammene blir mindre attraktive som byttedyr for kongeørna ettersom de vokser. Når det gjelder toppen i antall kongeørndrepte lam opptrer den allerede i april-mai i Rogaland, mens den går mot mai og mai-juni når man forflytter seg nordover på Vestlandet. I Nordland blir en relativt stor andel av lammene funnet i mai, mens Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud har toppen i juni. Det er få registrerte kongeørndrepte lam fra Telemark og Agderfylkene, men samlet ligner sesongfordelingen her mer på fylkene på Østlandet og Trøndelag enn på Vestlandet, med en relativt sen topp (juni) i antall kongeørndrepte lam.

Vi har ikke gjort detaljerte analyser på årsaken til den sesongvariasjonen man ser i antall kongeørndrepte lam, men mener varierende tidspunkt for når lam er ute på beite er en viktig forklaring. Lam som oppholder seg i fjøset blir ikke drept av kongeørn. Det kan for eksempel være at lammene blir sluppet ut noe tidligere i Rogaland enn lengre nord på Vestlandet. I tillegg er det raseforskjeller. Gammelnorsk sau, også kalt villsau eller utgangersau, går gjerne ute året rundt i kystnære strøk og kan lamme utendørs. Mer villsau i ett fylke kan derfor resultere i mer kongeørndrepte lam tidlig i sesongen.

Får ny kunnskap fra Fosen

Vi er ansvarlige for ett forskningsprosjekt som studerer kongeørntap på Fosen. En hovedproblemstilling i arbeidet på Fosen er å vurdere om kongeørn særlig tar syke lam, og om tiltak som økt sykdomsbehandling og optimaliserte fôringsstrategier før beiteslipp kan redusere tap. Forskningen på Fosen vil bidra til å kunne vurdere i hvilken grad andre faktorer enn kongeørnbestandens størrelse og antall lam på beite er av betydning for tapet av lam til kongeørn.

Samarbeidspartnere

Jenny Mattisson, Jennifer Stien og Torkild Tveraa, Norsk institutt for naturforskning, Leif Egil Loe og Erik Ropstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Inger Hansen, Norsk institutt for bioøkonomi

Referanser

Dahl, E. L., Nilsen, E. B., Brøseth, H., Tovmo, M. 2015. Estimering av antall hekkende par kongeørn basert på kjent forekomst i Norge for perioden 2010-2014. NINA rapport 1158.

Watson, J. 2010. The golden eagle. T&AD Poyser, London, U.K.