De merkede gaupene jeg følger disse dagene på 1990-tallet har fått navnene «Peer» og «Hedda». Navn er enklere å huske enn forskernumrene de har fått, M101 og F121. I denne perioden hadde vi merka de fleste voksne gaupene i studieområdet vårt i Østerdalen med radiosendere. Dette ga oss ny og unik innsikt i gaupenes atferd og bevegelser, og det tillot oss å studere deres sosiale liv i detalj. Det var før GPS-senderne gjorde sitt inntog, så vi måtte være tre personer som krysspeila tre ulike hanngauper samtidig, for å få kunnskap om parringsatferden

Møtes for å parre seg

Det vi så var at voksne gauper stort sett ferdes alene, bortsett fra i parringstiden i mars. Da møtes de for å parre seg, og hannene kan gjerne havne i skikkelige slåsskamper om damene.

20. mars, midt i høybrunsten, befinner Peer seg i Rendalen sammen med hunngaupa Hedda. Peer og Hedda har gått sammen i flere dager, noe som er vanlig under parringa. Det hender av og til at hannene og hunnene møtes gjennom året ellers, men hovedregelen er at de vandrer alene. Samtidig går hanngaupa Odin sammen med hunngaupa Nora ved Deset i Åmot kommune og hanngaupa Grim sammen med hunngaupa Gyda nord i Elverum.

Trakk mot ukjent hunngaupe

De påfølgende par døgnene skjer det mye. Vi hadde hele vinteren hatt mistanke om en fjerde hunngaupe i studieområdet som vi ikke hadde fått merket med radiosender. Det viste seg å være riktig og den holdt til nord for Rena. Plutselig legger «Peer» ut på en vandring på fire til fem mil på et døgn ned til Rena, og blir observert sammen med en umerket hunn av min kollega.

Kort tid etter ankommer hanngaupa Grim Digeråsen, og de to rivalene braker sammen i et skikkelig katteslagsmål som kollegaene mine kunne høre. Selv følger jeg på dette tidspunktet hanngaupa Odin som på ei natt har gått fire mil opp til Hedda i Rendalen, der altså Peer var dagen før. Utrolig nok, Odin tar den påfølgende natta turen ned Rena han også!

Nå er det altså tre kjempende rivaler som har samlet seg i samme åsen. Vinternatta fylles med gaupeskrik og rivalene kjempet hunngaupe. Hvem som til slutt vant hennes gunst vet vi dessverre ikke. Det vi vet er at alle fire hunngaupene fikk unger den påfølgende våren.

Et mysterium

De tre hanngaupene vi fulgte er som voksne hanngaupe flest, de hevder hvert sitt revir eller leveområde der de forsøker å jage vekk andre hanner. Samtidig ønsker de å ha revir som overlapper med så mange hunngauper som mulig. Dette sosiale systemet finner vi hos de fleste av de store kattedyrene.

Hanngaupene i Østerdalen streifer rundt i leveområdene sine som er rundt tusen kvadratkilometer store. Det er vanskelig å forestille seg lengden på disse vandringene, men hanngaupa Peer kunne på sine ensomme vandringer den ene dagen være ved Rena, og noen få dager senere seks mil lenger nord ved Åkrestrømmen i Rendalen kommune.

Vi kan bare spekulere i hvordan gaupene kan finne hverandre så raskt over så store avstander. Skrik og urinmarkering spiller selvsagt en viktig rolle for hvordan de finner hverandre. Men hvordan alle tre hanngaupene visste at de måtte nettopp til Digeråsen ved Rena denne natta er fortsatt et mysterium for meg.

Vi har fulgt hanner og hunngauper i parringstiden også i andre deler av Norge. I filmen nedenfor ser du en animasjon over forflytningene til en hanngaupe og to hunngauper sør for Oslo.