Skrevet av Ayna Johansen, Psykolog og forsker ved SERAF (Foto av Gregory House: Album / NTB scanpix)

Sosiopati er en avart av Antisosial personlighetsforstyrrelse (APD) - en mental lidelse som kjennetegnes av umoralsk eller antisosial atferd og kun forekommer i 2% av befolkningen.

Personer med sosiopatens intellektualiserende evner går lett under «radaren» hos fagfolk og andre. De er vanskelige å nå fordi deres evner til kreativitet og tenkning utenfor boksen gjør de i stand til å finne nye løsninger når de står fast. De begynner sjelden i behandling frivillig, selv om opp til 80 % av personene med APD som er i behandling har opiatmisbruk.

Evne til å håndtere avrusning

House sprekker, ikke lenge etter sin avrusning. Selv om det er vanlig med tilbakefall etter avrusning, har sosiopaten normalt god evne til å håndtere avrusning. En amerikansk studie har vist at personer med antisosiale trekk og tidligere rusmisbruk fikk mindre emosjonell aktivering enn andre av å se på bilder av rusbruk.

House rasjonaliserer sprekken sin som eget valg, grunnet sin smertelidelse. Opiatmisbruk kan gjøre det lettere å unngå kontakt med helsepersonell hvis man har smerter, noe House har.

Ser vi til fortellingene om detektiven Sherlock Holmes, som har inspirert serien om House, får vi et enda tydeligere eksempel på sosiopatens avrusningsevne.

Det er velkjent at Holmes bruker kokain. Men Sir Arthur Conan Doyle sin karakter bruker også morfin – et opiat, slik som House. Holmes går av og på stoffet tilsynelatende ofte, og av fri vilje.

Siden utdrivning av morfin er smertefullt, er det fristende å spekulere i om Doyle, som selv var lege og hadde inngående medisinsk forståelse, lot Holmes bruke kokain for å dempe symptomer forbundet med utdrivning av selve morfinet.

Denne tilnærmingen til eget rusbruk kan vi forvente er enklere for en person med sosiopati, fordi de har færre negative emosjoner totalt sett.

«Misbruk» av brainstorming

De har derimot en lei tendens til å fremstille egen atferd som etisk, eller som den eneste rette. De angriper vanskeligheter gjennom intellektualisering; objektivt, og uten forstyrrelser av sentimental art.

House produserer mye i fellesskap der kollegaene inhiberes av sosiale hensyn. Han briljerer under teamets brainstorming - en aktivitet han elsker. Hans psykologi er proaktiv; han tester kollegaene for å lære av deres reaksjoner. Når de ikke stimulerer ham intellektuelt nedvurderer han deres verdi.

Når det gjelder eget misbruk møter han konfrontasjoner med kollegaer med en respons som bortforklarer det scenariet de tegner. «kroppens feilbarlige konstruksjon» har skylda for destruksjonen, og ikke han selv.

Hva føler Dr. House?

Narsissisme produserer sterke følelser av berettigelse. Stereotypiske beskrivelser av sosiopaten fremhever derfor emosjoner som sinne, bitterhet, sjalusi og misunnelse. At de ikke har empati er derimot en forenkling av deres psykologi som fordekker deres sosiale potensialer.

Doyle baserte ikke personligheten til Sherlock Holmes på ideen om sosiopati, men på sin professor ved navn Joseph Bell. Bell pionerte i rettsvitenskap på slutten av 1800-tallet, og Doyle lot seg fascinere av hans evne til å «glemme» kroppen sin mens han jobbet. Det var med Bell i tankene han gjorde Holmes til en tynn mann som jobbet til han besvimte.

Den opprinnelige Holmes var mer begeistret og mindre kynisk enn legen House som fremstilles i MD House.

Historiene om Holmes og House er viktige fortellinger om en gitt personlighets imponerende skaperevne som gir innsikt til håndtering av sosiopaten. Historiene viser at de forstår andres emosjoner godt, er intelligente og har rike indre liv. Ikke alle er like kalde. Noen blir reaktive og engstelige når de settes under press.

I behandling trenger sosiopaten derimot en god klinisk formulering for å tolerere det nødvendige emosjonsfokuset. De blir ofte deprimert i starten, men i rusbehandling er dette forbundet med bedre utfall, antagelig fordi emosjonen representerer en gryende aksept for situasjonens begrensninger.

Trenger du støtte til å håndtere noens rusproblem eller antisosiale atferd kan Foreningen for fangers pårørende (FFP) og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, bidra med ressurser og svare på spørsmål:

Landforeningen for pårørende innen psykisk helse: 22 49 19 22, http://lpp.no

FOR fangers pårørende: 22 11 41 30, http://www.ffp.no