Ved å lage en hagedam kan du skape en oase for vannlevende planter og dyr. Vakre vann- og våtmarksplanter, som sverdliljer, nøkkeroser, myrkongle og mannasøtagras, vil sette sitt preg på hagen. En dam vil også raskt trekke til seg øyenstikkere og amfibier som buttsnutefrosk og småsalamander, hvis disse finnes naturlig i området. I tillegg til planter og dyr som lever i vann, vil fugler og småpattedyr ofte benytte dammen som vannkilde.

Slik lager du en hagedam steg for steg

Det er ikke spesielt vanskelig å etablere en hagedam, men det krever litt fysisk arbeid. Mindre dammer, dvs. de som er under 10 m2, kan graves ut for hånd. I tillegg trengs det en damduk for dammer som etableres der grunnen ikke består av leire. Duken skal hindre vann i å forsvinne ned i grunnen. Det kan også være behov for sand til å jevne ut bunnen i dammen og steiner til å legge på kanten av dammen.

Her følger en enkel oppskrift på å lage en hagedam:

1) Første steget er å finne en egnet plass. Arealet som er til disposisjon vil være en viktig forutsetning for hvor stor dam du kan lage. Har du tenkt å grave ut dammen med spade, så bør det ikke være for mye stor stein i grunnen.

2) Det er også viktig å tenke på vannkilde. Små dammer er mulig å fylle opp med vann fra en hageslange. I løpet av sommeren vil vann fordampe. Det kan fort bli dyrt hvis vannet går via en vannmåler, spesielt hvis det er en tørr sommer. Et alternativ er å føre et nedløp fra takrenner gjennom dammen. Et annet alternativ kan være å demme opp en liten bekk. Det bør også være et naturlig utløp i dammen hvor det er mulig å lede bort overskuddsvann. Ved mye nedbør vil deler av hagen fort kunne settes under vann, hvis det ikke er et tilstrekkelig avløp.

3) Neste steg vil være å starte graving. Det blir fort mye masse som må fraktes bort, selv ved relativt små dammer. Dette må du ha en plan for før gravingen starter. Grav ut dammen til ønsket dybde og helningsgrad på kantene. Lag gjerne noen grunne områder hvor det kan stå planter.

4) Fjern alle skarpe steiner og andre gjenstander som kan tenkes å lage hull i damduken, hvis du da ikke skal bruke leire som bunnsediment. Er det stein i grunnen, må du fylle på et lag med sand før duken legges på.

5 ) Damduk er å få kjøpt i enkelte større hagebutikker eller på nettet i flere størrelser. Duken bør gå ca. en halv meter utenfor selve dammen.

6) Når duken er på plass er det tid for å lage en damkant. Her kan du bruke stein eller tre. Bildet under viser en måte å gjøre dette på.

7) Når dammen er på plass og vannet er fylt i, så kommer det som er mest spennende. Damkanter og grunnere partier skal fylles opp med vannplanter. Langs damkanten er det fint med torvmoser eller ulike gras og starr som tåler mye vann. Arter som sverdlilje, dunkjevle og takrør er vakre høyreste våtmarksplanter som hører hjemme i en hagedam. Disse plantene kan imidlertid lett bli for dominerende og trenger skjøtsel. Flytebladsplanter som nøkkeroser og vanlig tjønnaks tar mindre plass og hører naturlig til i dammen.

Den enkleste måten å skaffe vannplanter på er å besøke en gårdsdam i nærheten og spørre grunneier om du får lov til å hente noen planter. Et alternativ til å hente hele planter, er å ta med en bøtte eller to med sediment fra bunnen nær damkanten. Her vil det ofte være rikelig med frø som vil spire raskt når de kommer til en «jomfruelig» dam. Ofte er det også hvileegg eller larver av ulike vanndyr i disse sedimentene. Disse vil kunne etablere seg i dammen sammen med plantene.

«Jord» til plantene

I utgangspunktet vil det ikke være sedimenter på damduken. Dette må du legge ut der du ønsker at planter skal etablere seg. Det anbefales ikke å bruke jord for vannplantene, men heller bruke sand, eventuelt iblandet litt leire. For mye jord og ren leire vil lett føre til at det blir dårlig sikt i vannet. Sedimenter kan legges på damkanten over det som er normal vannstand og litt ut i dammen. På steder hvor det legges ut sedimenter er det viktig at damkanten ikke er for bratt slik at sedimentene sklir ut. Ønsker du planter ute i selve dammen, kan dette med fordel plantes i plastkurver som senkes ned på bunnen.

Flere dyr finner veien til dammen selv

Det vil følge med en del med planter og sedimenter hvis du henter dette fra en annen dam. Normalt vil det også komme en del dyr inn i dammen på egenhånd. Jeg vil sterkt fraråde å sette ut fisk. For det første er det i utgangspunktet forbudt. For det andre så vil fisk spise opp det meste av insekter og andre smådyr. Frosk og salamander vil normalt finne veien selv til dammen, hvis dammen er større enn en til to m2, har stabilt med vann, og artene finnes naturlig i området.

Stell av hagedammen

Det vil ofte ta et år eller to før vannplanter har etablert seg godt i dammen. I en overgangsfase kan det ventes en del algevekst. Dette vil forsvinne når vannplantene gror til. Etter noen år vil det bli en del rester etter døde planter. Dette kan du med fordel ta ut, f.eks. med en langskaftet rive. Hvis det er vann fra ledningsnett eller nedbør som tilføres dammen kan det være aktuelt å gjødsle forsiktig for å skape god vekst for plantene. For mye gjødsel vil gi problemer med algevekst.

Viktige lover og regler

Det er enkelte lover og regler som er viktig å passe på for en som etablerer en dam. Det er ingen krav om offentlig godkjennelse for etablering av en liten dam på privat grunn. Er du i tvil kan kommunen kontaktes. Godkjennelse kreves kun for store dammer (større enn 2-3 daa) eller hvis landbruksjord skal brukes til anleggelse av dam. Naturmangfoldloven setter forbud mot utsetting av fisk også i kunstige dammer. Plan- og bygningsloven sier at for gårdsdammer gjelder en aktsomhetsplikt til sikring. Det betyr at dameier bør sikre med gjerde hvis dammen er dyp. Lovverket setter ingen spesifikk grense. En dam med et dyp som er større enn 30 cm og som ligger i et område hvor barn ferdes, bør vurdere å gjennomføre sikring. Et alternativ er å legge en grov rist nede i dammen over det dypeste partiet.

Veiledning og råd

Ønsker du en mer omfattende beskrivelse både av etablering og stell av dammer er det gratis tilgjengelig et temahefte på NINAs nettside som er rettet spesielt mot dammer for storsalamander. Her kan du også kunne bestille en trykt utgave. I temaheftet vil du finne mer om kravene amfibiene har til en hagedam, råd om skjøtsel og hvilke lover og regler du må passe på.