Skrevet av:

Som universitet har vi et ansvar for å skape møteplasser mellom forskning og samfunnene forskningen er ment å tjene. Slik kan vi legge til rette for diskusjoner utenfor de akademiske rammene. I sommer har vi deltatt og bidratt på to samiske kulturfestivaler som begge er sentrale aktører i sine respektive lokalsamfunn, og i resten av Sápmi. De kombinerer musikk, kunst og samfunnsdebatt, tradisjon og innovasjon, og engasjerer på tvers av generasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi eksempler på hvordan vi jobber gjennom deltagelse på festivalene for å ivareta universitetets samfunnsansvar. En viktig del av dette ansvaret er hensynet til samisk språk og kultur som har stått sentralt siden etableringen av UiT Norges arktiske universitet, og som spiller en viktig rolle i universitetets forskning og undervisning.

UiT Norges arktiske universitet er hovedsamarbeidspartner med festivalen Riddu Riđđu, som arrangeres hvert år i Olmmáivággi, Gáivuotna (Manndalen, Kåfjord) i Nord-Troms. Riddu Riđđu betyr «liten storm på kysten», og har gjennom 25 år stått sentralt i revitalisering av sjøsamisk identitet. Festivalen lever opp til navnet ved å skape en arena for sjøsamisk kultur som også har ringvirkninger internasjonalt i andre urfolkskulturer. Senter for samiske studier samarbeider med Márkomeannu, som er en markasamisk festival og arrangeres årlig på Gállogieddi i Evenes i nordre Nordland. Márkomeannu betyr «spetakkel i marka», og har med sitt kulturpolitiske engasjement lykkes med å spre spetakkelet til andre deler av Sápmi. Både Riddu Riđđu og Márkomeannu er viktige bidragsytere til samisk kulturell, språklig og politisk revitalisering som et oppgjør med virkningene av den statlige fornorskningspolitikken. Det som kjennetegner begge festivalene er en uttalt strategi om å sette samiske samfunnsspørsmål på agendaen.

Samarbeidet med Riddu Riđđu og Márkomeannu gir oss som forskningsinstitusjon muligheten til å formidle forskning på nye, spennende arenaer der både lokalbefolkningen og tilreisende fra inn- og utland møtes. Så hvordan har vi bidratt til faglig diskusjon gjennom å delta på Riddu Riđđu og Márkomeannu?

Under årets Riddu Riđđu arrangerte UiT en joikelavvu (video) i regi av Tromsø Museum, der folk kunne bli kjent med museets joikeskatt og selv bidra med joik til samlinga. Senter for samiske studier arrangerte to seminarer. Det første seminaret satte søkelys på jakt og jaktverdier blant urfolkssamfunn, der foredragsholderne delte forskning og personlige erfaringer. Perspektiver fra Paiwan-folket i Taiwan, Altai-regionen i Kina, norsk side av Sápmi og Nord-Norge engasjerte publikum til debatt, og synliggjorde at til tross for store geografiske avstander er det mange felles problemstillinger blant urfolk verden over.

På det andre seminaret holdt studenter fra urfolksmasterprogrammet ved UiT presentasjoner basert på egne masteroppgaver. Presentasjonene tok for seg museums- og kunsttrender i skildringen av Grønland, samiske grenseloser i Saltdal og Tysfjord, språkrevitalisering blant evenkier i Russland og nenetsiske barns rettigheter til å lære sitt eget morsmål på skolen. Denne faglige bredden demonstrerer variasjonen i urfolksstudier, og synliggjør dagsaktuell forskning.

Under årets Márkomeannu arrangerte Senter for samiske studier et seminar om opphavsretten til duodji (tradisjonelt samisk håndarbeid). Seminaret tok opp tråden fra tidligere diskusjoner om salg av falske sameluer, og satte det inn i en juridisk kontekst. Hva er duodji? Hvor går skillet mellom ekte og uekte duodji, og hva kjennetegner et tradisjonelt produkt og ny design? Hva skjer når duodji kommersialiseres, hvordan kan vi beskytte duodji, og hvem har ansvaret for å gjøre det? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert.

Våre seminar skal ta opp temaer basert på forskning ved UiT Norges arktiske universitet. Og det som noen ganger framstår som teori og abstrakte debatter hos oss, er for andre virkelighet og hverdag. Det handler om problemstillinger som direkte påvirker lokalsamfunn og folks daglige liv, enten de er jegere på Taiwan eller duodjiutøvere i Sápmi. Derfor må vi være tilstede og delta i debattene. Vi er så heldige å få være del av et pågående samfunnsengasjement der folk selv har eierskap til diskusjonene og styringen på veien videre. Likevel kan vi utfordre og vi må bli utfordret.

Vi setter stor pris på det tette samarbeidet vi har med festivalene i planleggingen av det tematiske seminarinnholdet. Det bidrar til at seminarene er samisk og urfolksforankret og dermed relevant for festivalpublikummet. Videre erfarer vi at vår deltakelse på disse arenaene har tydeliggjort den gjensidige verdien av et slikt samarbeid og bidratt til å løfte universitetets rolle som forskningsformidler. Vi er svært takknemlige for at vi får muligheten til å ta med en bit av universitetet til Gállogieddi og Olmmáivággi.

Takk for en fin festivalsommer!

(Forsidefoto: SESAM)