Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Av Camilla Brattland, PhD-student, Senter for Samiske studier, UiT.

Den 5. februar arrangerte Senter for samiske studier et samisk miniforskningmaraton ved Universitetet i Tromsø. På dagen deltok hele 15 forskere, hver med et innlegg på 10 minutter om et tema reltert til samisk forskning. Her følger en smakebit på det jeg snakket om denne dagen, nemlig ”hvor bor nu disse sjøsamene?”. Bare innledningen og avslutningen er tatt med her, og hele teksten er lagt ut på http://www.sami.uit.no/sdg/ansatte/cbr/index.html

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Hvor bor sjøsamene i Norge, det vil si hvordan kan vi finne ut av konkret hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er? Kan det finnes sjøsamer i Trondheimsfjorden med rett til å fiske og beskyttelse for sine fiskerettigheter? Dette er et spørsmål som stadig dukker opp i debatten om sjøsamenes rett til å fiske i havet og retten til å utnytte marine ressurser og fjordområder. I dag foreligger det uklare definisjoner av utstrekningen av den sjøsamiske bosetningen i Norge, med mer eller mindre generelle kart og anslag av et sjøsamisk område som retningslinjer. Hvorfor dette er så uklart, er for det første fornorskningspolitikken, og for det andre mangelen på statistikk over og registrering av etniske samer i Norge i dag. Det siste er som følge av utviklingen i klimaet i internasjonal politikk, og mer konkret et EU direktiv som ikke tillater registrering av personer på etnisk, religiøst eller politisk grunnlag.

I diskusjonen skal vi prøve å komme fram til en definisjon på hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er, ved hjelp av en gjennomgang av historiske kilder som folketellinger og kart, den senere tids offentlige utredninger, og ordninger som forsøker seg på en definisjon av et område for sjøsamisk bosetning. En sjøsamisk bosetning vil i denne sammenhengen være en fast bosetning av samer eller etterkommere av samer langs norskekysten, som potensielt nyttiggjør seg av fiske som en næringsvei eller generelt bruker de marine ressursene og fjordområdene der bosetningen er. Siden de fleste kildene som brukes her er fokusert på sjøsamer som rettighetshavere i forhold til debatten om rett til land og vann, er denne definisjonen knyttet opp mot sjøsamer som ressursbrukere og ikke for eksempel mot språk som et kriterium. Det vi er ute etter er derfor utstrekningen av området hvor det kan bo sjøsamer som, for å si det enkelt, har rett til ressursene langs kysten.

(Diskusjonen er å finne i den lengre versjonen).

Bor det sjøsamer så langt sør som til Trondheimsfjorden?


Hva sier så de historiske kildene og de offentlige utredningene om hvor sjøsamene egentlig bor, og finnes det sjøsamer i Trondheimsfjorden? Det ser det ikke ut til at det foreligger noen endelig og omforent definisjon av dette. De historiske kildene er kun en pekepinn på dagens bosetning, og i dagens praksis er det ulike definisjoner av hvor det sjøsamiske bosetningsområdet er. Det ser også ut til at evnen og viljen til å definere de samiske områdene har forandret seg opp gjennom tidene.

I perioden fra 1860-1930 skjedde det en detaljert registrering av flere forskjellige etniske identiteter i Norge, mens kildene fra 1970-tallet til i dag definerer et samisk område innenfor visse geografiske grenser for å unngå å registrere etnisk identitet.

De historiske kildene som dekker perioden fra 1860 til 1930 er detaljerte opptegnelser over hushold og viser sjøsamisk bosetning helt til Trondheimsfjorden, med varierende tetthet på bosetningen langs kysten. Etter krigen viser området for Samisk utviklingsfond som ble opprettet i 1975 en dramatisk innskrenking av det som ble oppfattet som samisk bosetning til kun noen kommuner i indre Finnmark. Dette har senere blitt uvidet gjennom politiske og lokale prosesser. De forskriftene som regulerer særordninger for sjøsamiske fiskere forholder seg til det utvidede virkeområdet for denne ordningen som en definisjon på det sjøsamiske bosetningsområdet. I dag er Hamarøy i Nordland grensen for SUF-området mot sør.

De offentlige utredningene fra 1990-tallet og først på tusentallet som prøver seg på en definisjon av det sjøsamiske området, har ulike tilnærminger. Definisjonene er enten preget av politiske avgjørelser som bakgrunnen for SUF-området, eller de er rene gjetninger og mer eller mindre gjennomtenkte forslag som fra Sametinget og samisk fiskeriutvalg. De fleste ser imidlertid ut til å sette en grense i Nordland et sted (Helgeland, Gratangen, nordre Nordland), og et stykke ut i havet. Alle disse områdene holder seg godt unna Trondheimsfjorden og ser ut til å ta for gitt at det ikke kan være snakk om noen sjøsamisk bosetning sør for dette.

I den senere tid ser det ut til at de fleste lander på en løsning som innebærer at det skal foregå en nærmere kartlegging av samisk bruk av ressursene innenfor yttergrensene av området for samisk bosetning generelt. Konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og offentlige myndigheter fra 2005 definerer et spesifikt geogrefisk virkeområde som ytre rammer for hvor en kan konsultere om samiske saker. Dette er en omforent løsning mellom de to partene og det største i utstrekning av alle de ulike definisjonene. Dette området er også ut til å stemme ganske bra med de historiske kildene med oversikt over samisk bosetning.

Kystfiskeutvalget for Finnmark har landet på hele Finnmark fylke som et sjøsamisk område og legger opp til en nærmere definisjon av spesifikke rettigheter i fjordene eller andre områder nært kysten. Samerettsutvalget II viser til samme område som konsultasjonsavtalen definerer, hvor det vil være opp til en kartleggingskommisjon å nærmere identfisere rettigheter til bruk i områder hvor det reises krav om dette. Utfra prosentandelene på de historiske kartene, vil nok potensialet for å definere fjorder eller områder med sjøsamiske bosetningsområder være større nord for Helgeland enn sørover, selv om de historiske kildene viser bosetning også fra Helgeland og til og med Trøndelag, om enn i mindre grad.

Bor det dermed sjøsamer også i Trondheimsfjorden som kanskje har krav på rett til å fiske eller beskyttelse for sin kultur? Det bor kanskje sjøsamer i Trondheimsfjorden, det er de historiske kildene, Sametinget og offentlige myndigheter alle enige om. Men rettighetsspørsmålet ligger det nok litt utenfor denne bloggen å mene noe om. Her vil det i den nære framtid bli svært relevant og interessant med en nærmere kartlegging av sjøsamisk historisk og nåværende arealbruk, kultur og næringsvirksomhet over hele kysten. Da kan det også komme et svar på til og med dette.