Er det behov for en samisk fagplan i matematikk?

Av Anne Birgitte Fyhn, førsteamanuensis i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Tromsø

Per i dag fins det samiske fagplaner i flere fag, men ikke i matematikk. Den gjeldende læreplanen, Kunnskapsløftet (KD, 2007a), har fokus på at elevene skal opparbeide seg grunnleggende ferdigheter i ”å kunne regne” i alle fag. ”Å kunne regne” i duodji/duodje/duedtie innebærer blant annet å arbeide med måleenheter i tradisjonell duodji. Samiske måleenheter og regnemetoder inngår som en naturlig del av det ”å kunne regne” i samisk som første språk.

”Mønstre” inngår som element i de tre fagene matematikk, duodji/duodje/duedtie og musikk. En oversikt over hvordan mønstre behandles i de tre fagplanene kan bidra til å kaste lys over hvorvidt det er behov for en samisk fagplan i matematikk. I matematikkfaget sorterer mønstre under algebra. Legfolk forbinder ofte algebra med bokstavregning, men algebra kan like gjerne sies å handle om arbeid med abstrakte strukturer og mønstre. Disse strukturene og mønstrene har mennesker funnet på, på bakgrunn av kultur og tradisjon som vi har vokst opp i (Lakoff & Núñez, 2000). Både samisk ornamentikk og samisk musikk gjør bruk av andre strukturer og mønstre enn norsk ornamentikk og musikk. Dessuten: Tradisjonelt har ornamentikk og musikk blitt brukt på forskjellig vis i samisk og i norsk kultur.

”Å kunne regne” i musikk innebærer blant annet å bli kjent med musikkens grunnelementer og ulike musikalske mønstre, variasjoner og former. Algebradelen av matematikkplanen omhandler blant annet beskrivelser og analyser av mønstre og sammenhenger. I praksis kan altså undervisningen foregå slik: Elevene blir kjent med musikalske mønstre i musikktimene, mens i matematikktimene får de anledning til å beskrive og analysere de samme mønstrene og deres sammenhenger (KD, 2007a). Slik kan læreplanen leses, men dette er neppe den vanligste tolkningen. I duodji/duodje/duedtie skal elevene kunne tolke tegn og symboler, farge, form og mønster. Dette handler om ”å kunne lese”. Det ”å kunne lese” i matematikk innebærer blant annet å kunne tolke og dra nytte av tekster med symboler, formler og logiske resonnement. Det er neppe rimelig å forvente at lærerne skal leite fram slike sammenhenger mellom fagplanene.

Det er interessant å diskutere hvorvidt en samisk fagplan i matematikk bør være identisk med den norske matematikkplanen. Det er grunn til å anta at ”beskrivelser og analyser av mønstre og sammenhenger” gir forskjellige assosiasjoner for en matematikklærer i Stavanger og en matematikklærer i Karasjok. En lik fagplan kan føre til store forskjeller i undervisningen, fordi elevene forholder seg til ulike kontekster og tradisjoner.

De nasjonale prøvene i matematikk er blitt erstattet av nasjonale prøver i det ”å kunne regne”. I praksis innebærer dette at oppgaver som omhandler ”beskrivelser og analyser av mønstre og sammenhenger” er utelatt fra testene. Lærernes undervising blir naturligvis påvirket av de nasjonale prøvene, for det forventes at elevene skal gjøre det best mulig. Tida i matematikktimene blir brukt på de tingene som er teller på testen, med det resultat at algebra og geometri blir tonet ned. Slik begrenses lærernes muligheter for å la elevene arbeide med koblinger mellom mønstre i matematikk, musikk og duodji/duodje/duedtie.

Den generelle delen av læreplanen, som gjelder alle elever i norsk skole, slår fast at samisk språk og kultur er den del av vår felles kulturarv, og at denne arven må gis rom for videre utvikling slik at den styrker vår felles kunnskap om samisk kultur (KD, 2007b). Tradisjonelle samiske måleenheter bør derfor inkluderes i matematikkfaget for samtlige elever i norsk skole. Diskusjonen om hvorvidt det er behov for en samisk fagplan i matematikk bør sees i sammenheng med en diskusjon om hva matematikk er. Mønstre er bare ett blant flere elementer i matematikkfaget.

Referanser
KD, Kunnskapsdepartementet (2007a). Kunnskapsløftet. Lastet ned 5. oktober 2009 fra http://www.udir.no/grep

KD, Kunnskapsdepartementet (2007b). Kunnskapsløftet, Generell del. Lastet ned 5. oktober 2009 fra http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

Lakoff, G. & Núñez, R. (2000). Where mathematics comes from. How the embodied mind brings mathematics into being. New York: Basic Books. 

(Forsidefoto: Privat)