Av Bjørg Evjen, professor dr. art, Senter for samisk studier, Universitetet i Tromsø

I en undersøkelse av giftermålsmønsteret i området sør for Finnmark, kom det fram et overraskende resultat: Flere norske kvinner enn norske menn hadde ektefelle som var registrert som same, eller sagt på en annen måte, flere samiske menn enn samiske kvinner var gift med en ikke-same. Hvordan kom dette bildet fram, og hvorfor var dette så overraskende?

I folketellingsskjemaene i årene 1865 til 1930 fantes en egen rubrikk der etnisk tilhørighet og språk skulle registreres, eller rettere sag, kunne registreres. For det er variasjoner og dermed kildekritiske svakheter ved måten registreringene ble utført på. Den diskusjonen skal ikke tas med denne gangen, jeg skal bare slå fast at ved å koble etnisk tilhørighet og sivil status, gift/ikke gift, i folketellingsmaterialet, kom det nevnte resultatet fram.

Tidligere historieforskning har vist at der giftermålet i tidligere tider gikk på tvers av sosiale grupper, var det som oftest kvinnene som giftet seg oppover på den sosiale rangstigen. Kvinnene inngikk et ”godt” giftermål, mens menn ”hentet opp” kvinnene fra lavere sosiale kår. Vi har vel alle lest romaner og sett filmer der fattigjenta til slutt fikk odelsgutten. Det avspeiler det vesteuropeiske giftermålsmønsteret. Dette er av interesse for vår overraskelse.

Et annet moment vi må ta i betraktning, er den sosiale statusen til samer og kvener da kildene, folketellingene, ble skapt. Sett gjennom datidens sosialdarwinismens briller om rasenes innbyrdes kulturelle og åndelige utviklingsnivå, ble gjerne den nordiske ”rasen” satt høyest. Hvilke utslag dette ga i hverdagen til folket som levde langs fjordene og til fjells, kjenner vi til gjennom kilder ført i pennen av embetsmenn og reisende, der samers og kveners lave sosiale status blir presentert.

Hvor stor del av befolkningen som hadde en annen forståelse, kjenner vi imidlertid lite til, men det er her overraskelsen kommer inn. Når flere norske kvinner giftet seg med samisk mann, enn norske menn med samisk kvinne, innebar det at de norske kvinnene fulgte et helt annet giftermålsmønster enn i den øvrige vestlige verden? Var samiske menn så attraktive i seg selv at sosial status ikke spilte noen rolle?

Kanskje i noen tilfeller, men hovedforklaringen må ligge i at folks forståelse for sosial status ikke gikk langs etniske skillelinjer, men på tvers av dem. Samiske menn som gruppe, hadde ikke en og samme sosiale status. Den varierte selvsagt slik tilfellet var for ikke-samiske menn. Rik og fattig fantes i begge gruppene. Også samiske menn hadde høy sosial status og var velstående, og dermed attraktive ekteskapskandidater. Hva gjelder følelser, sier statistikken lite om.