Av Johnny-Leo L. Jernsletten, post.doc. ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø

En «kjenning» av meg kom innom kontoret mitt her om dagen. Han var nok litt opprørt, men mest fortvilet. Han hadde nettopp mottatt brev fra NFR (Norges Forskningsråd) hvor det stod at han ikke hadde nådd helt opp i konkurransen om de omsøkte forskningsmidlene.

Dette er vel noe alle som søker forskningsmidler opplever fra tid til annen, men det var egentlig ikke avslaget han var oppbrakt og fortvilt over – det var mer de vedlagte fagfellevurderingene - grunnen for avslaget fra NFR. Etter hans syn var det et stort sprik mellom den positive omtalen som var å lese i teksten, og det tallet som skulle oppsummere teksten. Hva hjelper det om man får strålende omtale i teksten, men «bare» en 5 (meget god) på en skala fra 1 til 7, var hans umiddelbare oppsummering.

Et raskt søk på Forskningsrådets hjemmesider gir ingen opplysninger eller beskrivelse av betydningen av tallsystemet som brukes i fagfellevurderingene. Jeg vet at man får tilgang til disse opplysningene når man logger inn for å gjennomføre en slik vurdering, men kanskje kunne dette vært løftet litt frem på hjemmesiden?

Poenget her er ikke Forskningsrådets hjemmeside, men heller beskrivelsen som ligger bak tallene. Tallet 5 betyr «Meget god» noe som ifølge NFR sine retningslinjer er at «Prosjektet er på et høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse. Det vil kunne forventes publikasjoner i ledende tidsskrifter. Forskerne er anerkjente innenfor forskningsfeltet».

Tallet 7 representerer «Eksepsjonelt god» og betyr at dette er «Et prosjekt på høyeste internasjonale nivå og av svært stor nasjonal og internasjonal interesse. Prosjektet vil med høy sannsynlighet resultere i publikasjoner i topp tidsskrifter. Forskerne er blant de aller beste innenfor faget».

Tallet 6 er «Fremragende» og plasserer seg midt mellom de nevnte beskrivelsene. En tekstlig omtale av en søknad som «meget god» er, etter mitt skjønn, en meget positiv omtale mens tallet 5 på en skala fra 1 til 7 kan oppfattes som en noe mer dempet rangering. Å omtale en søknad (eller deler av en søknad) som enten «fremragende» (tallet 6) eller «Eksepsjonelt god» er sterke begreper man sjelden tyr til og dermed sitter langt inne hos de fleste. Likevel er ikke dette en uvanlig score i en fagfellevurdering.

Har det gått inflasjon i begrepene? Det er selvsagt ikke slik at avgjørelsene om forskningsmidler kun tar hensyn til det tallet (eller rettere sagt de tallene) som man får i vurderingene - formuleringene (teksten) i vurderingene spille sikker en viktig rolle i den endelige avgjørelsen. Likevel er det kanskje enklere å sammenligne ulike typer søknader med hvilken «score» de har fått. Tallene bidrar slik sett på å glatte ut faglige «særheter» og dermed gjør de mer sammenlignbare. Derfor er det betenkelig hvis den tekstlige beskrivelsen og tallet ikke harmoniserer.

Konkurransen om forskningsmidlene er hard og det legges ned mange timer i søknadsskriving. Derfor ønsker man et system som er mest mulig rettferdig i betydningen det er de beste søknadene som får støtte. I praksis vil det kanskje aldri være mulig å sette opp kriterier og prosedyrer som sikrer oss 100% mot feilvurderinger så lenge menneskelig skjønn er med i bildet.

Likevel skulle man tro at kvalitetssikringssystemet i det minste bygde på en felles opplæring/trening i fagfellevurderinger, men så vidt jeg kjenner til er dette ikke tilfelle. Det finnes ingen krav til opplæring eller kurs for å få lov til å gjennomføre en fagfellevurdering. Er det virkelig slik at en av de viktigste avgjørelsene i akademia - tilgang til forskningsmidler - avgjøres av fagpersoner uten noen form for felles plattform/opplæring for denne type vurderinger? Hvordan kan et slikt system komme i nærheten av hva som oppfattes som rettferdig?

Kanskje er tiden moden for en endring i systemet? Hva med å gjøre dette litt enklere for de som skal vurdere søknadene gjennom å sette opp noen minimumskriterier til en søknad. Fagfellevurderingen vil da bli å vurdere om søknaden oppfyller de kravene og gi søknaden stemplet «god nok til finansiering». Etterpå legger vi alle godkjente søknadene i en felles pott og foretar loddtrekning av hvem som skal få midler.

Jeg tror mange ville oppleve dette som like «rettferdig» som dagens system – eller…?