Klima, TØK og reindriftsforskning

Av Rolf Egil Haugerud, sekretær i Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR)
c/o Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø

Klima
Kampen om forskningspenger er mer påtakelig i dag enn tidligere. Ett utslag synes å være at forskere kan ha en tendens til å trekke konklusjoner så langt som mulig, og da gjerne på en slik måte at man samtidig påpeker behovet for mer forskning innen sine fagområder, for eksempel kan det gjelde forskning knyttet til klima. Nå fordeles relativt mye forskningsmidler til klima. Og klimarelevansen understrekes både der det er berettiget, og der den i mindre grad er det. Det er imidlertid slik at man i dag mener å vite hvordan klimaproblemet kan avdempes, men med dagens økonomiske utnyttelse av naturressursene og mange politikeres mangel på hensyn til mulige tålegrenser og til ”føre var” perspektiv, er det liten grunn til å forvente at man i forskningen skal finne avdempende tiltak for de store ulempene klimaendringer kan føre med seg. Man kan ikke forske seg bort fra problemene, men man kan gjøre fremtidsrettede, politiske vedtak og handle deretter.

Reindriften er som utmarksnæring direkte berørt av vær og vind og følgelig av klima og klimaendringer. Selv om de generelle klimaprognosene gir god grunn til bekymring, må man ikke utelukkende peke på og vurdere negative forhold selv om det gjerne er de som får de store overskriftene. Etter de scenarioer man kan tegne, behøver klimautfordringene i sum nødvendigvis ikke være så alvorlige for reindriften som noen fremstiller det, for reindriften har alltid måttet forholde seg til endringer i vær- og beitesituasjon. Reindriftens stadige tilpasninger til varierende betingelser understrekes ofte, bl. a. av reineier og formann for det internasjonale reindriftssenteret i Kautokeino, Johan Mathis Turi. Dette enkle faktum er selvsagt til fordel for reindriftens videre tilpasninger.

For å illustrere at reindriften kanskje (!) ikke vil komme så dårlig ut ved noe varmere klima, og at det både er pluss- og minussider ved en slik endring, viser jeg til et foredrag av professor i reindrift ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) Öje Danell. Hans foredrag om reindrift og klima finnes på nettstedet http://streamsync.qbrick.com/06783/klimat/frameset.htm?02.asx&ppimages/.

Det er likevel viktig å følge med i eventuelle forandringer som kan skje i beitegrunnlag, driftsmuligheter og arealkonkurranse. Og klimavirkningen vil helt sikkert bli forskjellig i ulike deler av reindriftsområdet. Forskning om reindriftens evne til resiliens (robusthet) bør ha stor reindriftsmessig interesse, jf. beiteland- og rovviltsituasjonen, men kanskje særlig med tanke på utfordringer knyttet til klimaendring.

Varmere klima vil uten tvil påvirke innvandring av ”nye” arter (pattedyr, insekter, edderkoppdyr og andre), samt bevirke etablering av infeksiøse agens i bestander av insekter som allerede finnes i reindriftsområdene (mygg, knott og bitende fluer, som finnes i stort antall og av mange arter). Sykdoms- og parasittspredning kan dermed bli en alvorlig utfordring for reindriften. I dette problemkomplekset ligger det opplagte forskningsoppgaver.

TØK
Fra samisk hold har man lagt vekt på tradisjonell økologisk kunnskap (TØK), og det er slik at reindriften i stor utstrekning bygger på erfaringservervet generell og lokal kunnskap om å forvalte og bruke ressursene og drive næring i utmarksområdene. Man mener å kunne skille mellom samisk utmarksbruk fra ikke-samisk lokal måte å bruke og forvalte naturen. Et nærmere forskningsblikk på ulike sider ved TØK ville være ønskelig, særlig siden mye praktisk kunnskap allerede er tapt eller svekket gjennom den kraftige modernisering som også det samiske samfunnet og reindriften har gjennomgått. Hvordan er den tradisjonelle kunnskapen ivaretatt hos den unge generasjon reindriftsutøvere? En lærer ved Reindriftsskolen har hevdet at ”ei viktig årsak til at kunnskapen er i ferd med å bli borte, er bruken av motorkjøretøy”. På den annen side er det fremholdt fra forskerhold at motoriseringen har fremmet den lokalbaserte kunnskapen: ”..the snowmobile took them (the young herders) to places and activities that provided them good possibilites to learn traditional knowledge”. Disse motstridende utsagn burde undersøkes nærmere. Det sies gjerne at reindriften kan være ”modell” for forvaltning av naturen. Et forskningstema kan være å utfordre denne tanken ut fra den moderne reindriftens integrering i et globalt forbruker- og energiperspektiv.