Lærere – en ubrukt ressurs for samiske elever?

Av Kajsa Kemi Gjerpe, stipendiat ved Senter for Samiske Studier

Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

 

Samiske elever trenger flere støttespillere i sin skolehverdag. Til tross for mange og omfangsrike tiltak for å forbedre utdanningssituasjonen for samiske elever, går tallene på elever som lærer samisk i grunnskolen stadig nedover. Vi er nødt til å finne ressurser utenfor samiske områder, og jeg foreslår vi begynner med lærerne.  

 

Framtidens lærere

Min opplevelse er at mange lærerstudenter og lærere er positive, nysgjerrige, og genuint interesserte i å bidra. Men mange føler de kommer til kort, og at de mangler kulturell og språklig kompetanse. Det de trenger er hjelp i form av ulike verktøy og mer faglig kompetanse, for å kunne undervise og ivareta samiske elevers interesser på en god måte. Det kunne bidratt til en helt ny generasjon av lærere som har lyst og kompetanse til å formidle om samiske temaer til både norske og samiske elever.

For en tid tilbake hadde jeg gleden av å forelese for studenter ved lektorutdanninga på UiT. Før jeg begynte, ville jeg høre hva studentene visste om samisk læreplan og samiske elever. Mange var raskt ute: «vi lærte aldri noe om samer på skolen, vi.»  Heldigvis er det slik at man kan alltid tilegne seg mer kunnskap, om man bare er åpen for det. Og det var nettopp det vi skulle gjøre den dagen. Sammen.

Jeg begynte forelesningen. Samer som urfolk. Urfolks rett til kulturelt relevant utdanning i henhold til internasjonale konvensjoner. Opplæringsloven, og samiske elever rett til utdanning i og på samisk. Fra total mangel på samisk innhold i læreplaner til en egen samisk læreplan. Fram til vårt felles mål for forelesningen – vår nåværende læreplan Kunnskapsløftet Samisk.

Noen konstaterte at dette var kompliserte greier, andre mente det hørtes fornuftig ut. Som en student påpekte; det handler jo bare om helt grunnleggende menneskerettigheter.

Men vårt viktigste utgangspunkt for diskusjon var ikke læreplanen i seg selv, men de samiske elevene. Så hva betyr den samiske læreplanen for disse studentene, som representanter for framtidens lærere? Forslagene var mange og kreative, og bar preg av positiv nysgjerrighet. De beviste dermed at de ikke hadde vært helt ærlig med meg i begynnelsen – de visste faktisk en hel del om samiske temaer. Ikke minst gjorde de én ting ganske klart: de har et sterkt ønske om å lære mer om samiske temaer.

Nå er det viktig å påpeke at denne gruppen av studenter ikke nødvendigvis er representativ for alle lærere eller lærerstudenter, noe jeg har skrevet om tidligere, men de gir allikevel et inntrykk av positive endringer i skolen. Og det er viktig å ta de gode erfaringene med seg videre.

 

Den samiske læreplanen er ikke nok

Til tross for at vi i dag har en egen samisk læreplan, egen samisk lærerutdanning, vi har dyktige språkinstitusjoner i de ulike samiske områdene, en fantastisk gruppe med samiske veivisere som reiser land og strand for å fortelle om samisk språk og kultur til norske skoleklasser og som gjør en formidabel innsats for å formidle om samisk språk og kultur. For å nevne noe. Vi kan man med rette si at innsatsen har vært omfangsrik, og ikke minst nødvendig. Til tross for dette, vet vi at samiske elever møter stadige utfordringer i skolehverdagen.

Mange samiske elever vil i løpet av sin «karriere» som skoleelever møte relativt få samiske lærere, og enda færre samisktalende lærere. Dette er av den enkle grunn av at samisklærere ikke vokser på trær – de må utdannes. Ikke minst er rekrutteringsgrunnlaget for samiske lærere veldig lite. I det store og det hele fører dette til at det er vanskelig for mange skoler å gi et fullverdig samisktilbud til elevene som har krav på det, og da spesielt i byene.

 

Støttespillere – ikke motstandere           

For en samisk elev er det til syvende og sist ikke så viktig med internasjonale konvensjoner, opplæringsloven og samisk læreplan. Og nettopp her ser vi hvilken stor rolle lærerne og skoleeierne spiller i elevenes hverdag. De skaper rammene for opplæringen. De er viktige støttespillere i elevenes prosess for å finne seg selv i denne store verden – for noen en mer krevende prosess enn for andre. Ved å få flere støttespillere innenfor skolesystemet vil vi kunne utdanne en ny generasjon lærere som svarer «vi lærte masse om samer på skolen, vi, og vi skal lære det videre».

Jeg sier meg enig med den studenten som stilte det enkle, men samtidig kompliserte spørsmålet: «hvorfor kan ikke alle elever bare følge samisk læreplan?» En grundigere forståelse og kunnskap om samisk språk og kultur har overføringsverdi, og gir barn i Norge en bedre mulighet til å bli kompetente borgere i en globalisert verden. Det kommer de til gode når de en dag drar på interrail i Europa eller skal studere i Australia. Ikke minst når de en dag vender tilbake og skal jobbe både som lærere og politikere.