Av Anne Birgitte Fyhn

FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, professor James Anaya, presenterte sin rapport om situasjonen for samene i Norge, Sverige og Finland via en videokonferanse på Universitetet i Tromsø den 13. januar 2011. Rapporten slår fast at
de nordiske landene står overfor betydelige utfordringer i forhold til å ivareta samenes rettigheter. Videre skriver han “…overcoming the harm inflicted by the discrimination and extensive assimilation policies carried out throughout history in the Nordic countries will require serious commitment, political will and hard work”.
Seriøse forpliktelser, politisk vilje og hardt arbeid.

Dersom Norge skal bli tatt på alvor i FN, så må vi ta FN på alvor når de kommer med innspill til oss. Menneskerettighetserklæringens “Declaration on the Rights of Indigenous Peoples”, Artikkel 14, slår fast at urfolk har rett til opplæring “in a manner appropriate to their cultural methods of teaching and learning”. Et viktig spørsmål er hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Tjue år etter at Norge ratifiserte ILO-konvensjonen om urfolk, er situasjonen den at ansvaret for matematikkundervisning for samiske elever ser ut til å ligge hos den enkelte lærer på den enkelte skole. Deres hverdag er preget av hardt arbeid.

FN sin urfolkserklæring kan tolkes på ulike vis. Det fins ulike oppfatninger av hva det vil si å ha rett til matematikkundervisning på samisk, på et vis som er i samsvar med ”samiske metoder for undervising og læring”, slik menneskerettighetserklæringen slår fast i artikkel 14. De fleste vil trolig være enige i at tradisjonell samisk overføring av kunnskaper foregår svært annerledes enn tradisjonell norsk matematikkundervisning. Tradisjonell samisk kunnskapsoverføring er nært knyttet til kultur og kontekst, mens tradisjonell norsk matematikkundervisning ofte er nært knyttet til tall og formler. Utfordringen er å få til en matematikkundervisning som tar høyde for tradisjonell samisk overføring av kunnskaper.

Samiske matematikklærere må ha kjennskap til både samisk språk og samisk kultur. Dessuten må de hele tiden utarbeide egne opplegg og ta høyde for språklige misforståelser. Forskningsprosjektet “Strukturer og mønstre i samisk ornamentikk som basis for undervisning i diskret matematikk på ungdomstrinnet” har som mål å bidra med nye undervisningsopplegg. Tradisjonell samisk kunnskapsoverføring er utgangspunkt for elevenes arbeid med matematikk. Et eksempel: Fletting av bånd inngår i den samiske læreplanen gjennom hele grunnskolen. Etter at elevene har arbeidet med å flette bånd på samisk vis, blir de veiledet til å finne matematikken i arbeidet sitt.

Flere begreper lar seg ikke uten videre oversette direkte fra norsk til samisk, for eksempel er det vanskelig å oversette den norske termen ”halv” fordi det samiske språket har et mye rikere begrep for dette. Bruk av læreverk som er direkte oversatt kan føre til at både informasjon og eksempler fra samisk kultur blir utelatt fordi dette i utgangspunktet mangler i den norske utgaven.

Fagplaner og lærebøker vil innvirke på hva vi legger i ”samisk matematikkundervisning”. I dag finnes det kun rene oversettelser av norske læreverk i matematikk. Utarbeiding av egne samiske læreverk i matematikk koster penger og for å få penger til dette trengs det både politisk vilje og seriøse forpliktelser fra Kunnskapsdepartementet.

(Forsidefoto: Privat)