Med verden tett på: Å drive med urfolksstudier

Av Torjer A. Olsen, førstemanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet

Å drive med urfolksstudier er å ha verden tett på i alt du gjør. Det handler om enkeltmennesker og folkegrupper, om identitet og storpolitikk, om makt og kultur. 

For to år sia omtrent på denne tida skreiv jeg en tekst her på forskning.no. Den handler om urfolk og urfolksstudier, og tar sitt utgangspunkt i problemene flere urfolksgrupper møter i Russland og Canada. Noen av studentene på master i urfolksstudier ved UiT Norges arktiske universitet skriver om temaer knytta til Russland og Canada. Andre skriver om andre steder. Det er et globalt fag.

Jeg skal i denne teksten gi et lite innblikk i hva jeg driver på med i min jobb ved Senter for samiske studier på UiT. Hensikten er å vise til hvor sammensatt urfolksstudier er som fagfelt, samt å trekke fram arbeidet som gjøres innafor senteret. I tillegg vil jeg veldig gjerne at flere vil komme hit for å studere!

Master i urfolksstudier

På masterprogrammet i urfolksstudier er det for øyeblikket rundt 30 studenter. De kommer fra nesten hele verden. De har med seg sin bakgrunn, sine identiteter, sine fordommer og sine kunnskaper. Her møtes de for å lære om urfolk verden over. Og de lærer om hvordan å forske på temaer som har med urfolk å gjøre.

Av og til er det veldig frustrerende. Alle forskjellene skaper barrierer og hindrer forståelse.

Oftest er det givende. Alle forskjellene gir muligheten til å se forbi barrierer og skape forståelse.

Som lærer er det jeg liker aller best å se og være med på at en vag ide blir uttalt i august – en ide som i juni nesten to år etter er blitt til en 60 siders akademisk tekst. I tida i mellom har ideen blitt spissa, tygd, spytta ut, fått støtte og motstand. Den har blitt til et prosjekt. Prosjektet har blitt satt ut i livet. Data blir samla inn. Tekster blir lest. Samtaler. Intervjuer. Mennesker. En egen tekst begynner å leve. Det er kjempevanskelig. Men teksten vokser og blir til en masteroppgave. På veien har teksten vært gjenstand for debatt og kritisk lesning fra veileder og medstudenter. Alle lærer noe, hele tida.

I skrivende stund venter jeg på at det banker på døra. Det er Josue fra Spania som skal snakke om sitt prosjekt. Han er interessert i hvordan New Zealand sine landslag i ulike idretter anvender haka, maorienes tradisjonelle krigerdans, i forbindelse med sine kamper. Om et drøyt år kan du få lese 60 sider om dette.

Forskning: Fra urfolk i skole og utdanning til urfolksreligion

I prinsippet skal halvparten av tida mi gå til å forske. Forskning er en variert virksomhet, fra lesing og skriving til møter og møter. Ved Senter for samiske studier er vi særs opptatte av samarbeid. Det innebærer at vi inngår i en lang rekke nettverk og grupper som jobber sammen og – ikke minst – utarbeider prosjekter som vi søker om støtte til. Det er stas å møte kolleger fra for eksempel Paris eller Petrozavodsk eller Umeå eller Auckland eller en annen plass på Tromsøya som arbeider med noe som henger sammen med det du gjør. (I parentes bemerka: Det hadde vært hyggelig om Norges forskningsråd og andre finansiører hadde vært litt mer rundhånda, men det kan vi la ligge)

I det siste har jeg skrevet en artikkel sammen med UiT-kollega Bengt-Ove Andreassen. Den handler om læreplanene for religionsfaget i den videregående skolen. En del av artikkelen tar for seg den samiske læreplanen og særlig begrepet «sirkumpolare urfolksreligioner», som er viktig i læreplanen. Det er et underlig begrep, synes vi, og argumenterer for at det er vanskelig å anvende i skolen. Mer om dette kan du få lese når artikkelen forhåpentligvis blir tilgjengelig. Jeg er også så heldig å få være veileder for doktorgradsstudenten Kajsa Kemi Gjerpe, som skriver om samiske temaer i skolen – i læreplan og lærebøker/pedagogisk material. I denne bloggteksten skriver Gjerpe om deler av sin forskning.

Før jul publiserte jeg en artikkel om samisk kristendom. Her skreiv jeg om hvordan sentrale tekster og ytringer knytta til Samisk kirkeråd i Den norske kirke former en egen form for samisk teologi og kristendomsforståelse. Et sentralt aspekt ved dette er å skrive inn samisk identitet og teologi i en urfolkssammenheng. I tillegg får naturen og det som blir beskrevet som samenes grunnleggende nærhet til naturen en veldig viktig plass. Dette trekkes så langt at det nærmest blir ekskluderende og romantiserende, sier jeg i artikkelen.

Det jeg nevner her, er et utsnitt av hva jeg driver med i forskningen. Mine kolleger her på senteret skriver om varierte tema, som Finnmarkseiendommen, naturbruk, samisk historie, fiskeriforvaltning, tradisjonell kunnskap, og omskjæring av kvinner.

I tida framover er målet å gå inn i nye forskningsprosjekter sammen med både kolleger, doktorgradsstudenter og masterstudenter.

Forum for urfolksspørsmål i bistanden

Forum for urfolksspørsmål i bistanden er en møteplass for ulike aktører i bistandsfeltet, styrt fra Senter for samiske studier, som i over ti år har arbeida for å fremme urfolkstematikk i bistandsfeltet. Sia 2012 har jeg vært leder. Forumet har gjennom åra arrangert en lang rekke konferanser, seminarer og møter, og har samla urfolksrepresentanter, bistandsarbeidere, byråkrater, forskere og politikere fra hele verden. I juni i år arrangerer vi konferansen Indigenous Peoples and the Sustainable Development Goals. Disse målene, uttalt av FN, er en oppfølging av de såkalte "Millennium Goals". En av utfordringene her er å sikre at urfolk og urfolks rettigheter blir en integrert del av det videre arbeidet. Dermed blir temaer som rettigheter, utdanning og fattigdom tatt opp på konferansen i juni i Tromsø.

Arbeidet med forumet skiller seg fra det øvrige arbeidet. Her kommer vi som tettest på verden, folks situasjon og den politiske hverdagen. Som forsker har jeg i utgangspunktet (hatt) en ide om ikke å drive med aktiv advocacy - det vil si å ta aktiv stilling i saker og la forskningen preges av det. Med forumet blir det annerledes. Med referanse til urfolks- og religionsforskeren Greg Johnson kan jeg si at det er sammensatt. Gjennom forumet arbeider jeg aktivt for å fremme urfolkssaker. Entydig blir det likevel ikke. Å kjempe en urfolkssak et sted er ikke nødvendigvis det samme et annet sted.

Med verden tett på

De tre områdene jeg har nevnt, har en internasjonal dimensjon felles. Studentene kommer fra hele verden for å diskutere og lære om temaer og folk fra hele verden. Forskningen på urfolkstematikk er tilsvarende global. Og Forum for urfolksspørsmål i bistanden er like opptatt av situasjonen i Bolivia som av situasjonen i Bangladesh.

PS1: Bildet som følger med teksten, er forøvrig fra Manndalen i Nord-Troms. Det viser studenter på master i urfolksstudier på tur i et samisk kulturlandskap.

PS2: 1. april er det søknadsfrist for opptak til master i urfolksstudier. Ta kontakt med meg om du lurer på noe: [email protected]