Når forskeren blir filmstjerne

Av Camilla Brattland

Hva skjer egentlig med intervjuer og feltnotater som er samlet inn når antropologene kommer tilbake til kontorene sine? I forbindelse med Fávllis-prosjektets feltarbeid i Porsangerfjorden filmet en visuell antropolog (Sirkka Seljevold) ikke bare interaksjoner mellom oss forskere og informantene, men også hva som skjedde med intervjuene når vi kom tilbake til kontorene. Forskerne ble altså filmstjerner, i stedet for at informantene sto i sentrum. I et av videoklippene som ble laget forklarer jeg bruken av en metode for kartlegging av menneskers naturbruk, som vi forsøksvis gjorde bruk av i prosjektet (the map biography method, Tobias 2010). Dette videoklippet, “Kartlegging av fjordfiske i Porsanger”, kan ses her.

Filmprosessen ansporet til refleksjon omkring metode og hva som skjer med utsagnene og fortellingene til folk når de bringes inn på kontorpultene på universitetet. I antropologisk forskning kan det ofte være uklart hvordan forskeren egentlig har kommet fram til sine konklusjoner om samfunnet som er forsket på. Tidlige antropologer kunne til og med finne på å publisere store verk om ville innfødte de aldri hadde besøkt (jfr Frazers The Golden Bough (1890)). Analyseprosessen av et etnografisk feltarbeid tar imidlertid ofte vel så lang som eller lengre tid enn selve innsamlingen, noe som det sjelden er plass til å synliggjøre i ferdigstilte artikler eller eventuelle medieoverskrifter.

Underveis i prosessen med innsamling og analyse av data ble prøving og feiling en viktig del av arbeidet. Mange uferdige utkast ble lagt i papirkurven før det endelige produktet ble finpusset og gjort klart til å formidles i konkrete og tydelige argumenter. Når prosessen ble åpnet opp gjennom å bli filmet ble imidlertid denne delen av arbeidet synliggjort, noe som ellers kun nevnes i en fotnote eller kuttes ut til fordel for resultater.

Sett i ettertid representerer videoklippet om forskningsprosessen ett av mange steg på veien og hva som på det tidspunktet så ut til å være en holdbar analyse av fisker-samfunnet i Porsanger. Gjennom en film eller et kort videoklipp kan publikum imidlertid selv reflektere over temaet det handler om, også etterpå kunne vurdere forskerens tolkninger av samfunnet på et friere grunnlag enn kun gjennom den skrevne analysen. Videoklippet illustrerer slik et sentralt poeng for kunnskapsproduksjon i antropologien, og også annen forskning. Konklusjonene avhenger av de metodene og midlene som forskeren har til rådighet, og kunne med andre utgangspunkt og andre faglige spørsmål sett annerledes ut. Gjennom å synliggjøre metoden som har blitt brukt, er dette imidlertid med på å forklare hvordan resultatene er kommet fram til. Etter vår erfaring gjør det å bruke film i prosjektet dette til både en tankevekkende og morsom øvelse. 
 

 

Forsker kartlegger fjordfiske 

Videoklippene “En dag i Smørfjord” samlet.

(Forsidefoto: Skjermdump fra “En dag i Smørfjord” / Camilla Brattland)