Norske reinsdyr i Sydishavet, et glømt tema i Sydpolåret

Av Rolf Egil Haugerud, sekretær i Nordisk organ for reindriftsforskning

I slutten av februar i år meldte NRK Sápmi  at britiske myndigheter har gitt tillatelse til at reinenSør-Georgia (SG) skal utryddes. Det var i forbindelse med norsk hvalfangst at reinen ble fraktet til SG, antakelig inspirert av overføringer av rein til andre deler av polarområdene som Alaska og Canada.

På den sydlige halvkule er det bestander av rein bare på SG i Atlanterhavet og på Kerguelen i Indiahavet, overført henholdsvis fra Norge og Sverige. Opprinnelsen til SG-reinen er tamrein som hvalfangerne satte ut i flere omganger, første gang i november 1911. I dag er det to-tre ”flokker”, de viktigste er Husvikflokken og Barff-flokken lenger sør i Ocean Harbour. Disse flokkene er lokalt avgrenset av breer.

SG er under forvaltning av styret for Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Fra år 2000 har politikken vært å utrydde reinen av hensyn til 1) påvirkningen på naturlig vegetasjon, 2) jorderosjon, 3) tap av mangfold i plantesamfunnene og 4) økt utbredelse av introduserte plantearter. Eller som nåværende kommissær for øyene (og guvernør for Falklandsøyene), Nigel Haywood, uttrykker det (i min oversettelse): Tre tusen rein skal avlives på SG da de truer øyas fuglebestand og økosystem.

Som en start på utryddingspolitikken flyttet man noen rein fra Husvikflokken på SG over til Falklandsøyene i 2001. Begrunnelsen var å bevare den unike genetiske verdien av SG-reinen før utryddelse og å fremme jordbruksmulighetene på Falklandsøyene ved å etablere en kommersiell reinflokk der.

Argumentene for utryddelse må kunne sies å halte en del. For å ta dette med overføring og etablering av en tamreinflokk først: Hvordan kan innhegnet rein på Falklandsøyene, da under andre betingelser, kunne ivareta det evolusjonære i å være et fritt vilt på SG? Reinen på SG vil uten tvil være av spesiell interesse, og det vil bli et vitenskapelig tap å ødelegge framtidige forskningsmuligheter gjennom utryddelse av reinen. Reinen der har naturlig nok forskjellig utviklingspress sammenliknet med opprinnelsesflokker blant tamrein i Norge, for eksempel er SG-reinen å betrakte som villrein, den lever uten rovvilt, den holder til under helt andre klima-, vegetasjons- og infeksjonsregimer. Videre har SG-flokkene gjennom få utgangsrein gått gjennom en genetisk ”flaskehals”, og reinen vil slik sett være genetisk og parasitologisk interessant.

I alminnelighet vil rein på naturbeite aldri helt utslette lokal vegetasjon for det vil alltid være lommer av utilgjengelig land. På SG er det store områder uten beitepåvirkning i det reinens utbredelse omfatter bare rundt 20% av brefritt område på øya, og som det uttrykkes i en artikkel i Polar Biology : ”De, dvs reinen, truer ikke overlevelsen av noen av de innfødte plantene på øya som helhet” (i min oversettelse).

Om det virkelig er eller blir problemer med utbeiting av vegetasjonen, er en alternativ mulighet bestandskontroll gjennom avskyting av deler av flokken. Men problemet på SG er kanskje mest knyttet til rottene som også ble overført med hvalfangerne, og så vil man ta reinen i samme slengen.

Når det nevnes i begrunnelse for utryddelse at man er redd for tap av plantemangfold, vil begrunnelsen svekkes ved at det finnes mange områder uten rein. Den opprinnelige floraen er svært fattig med bare 26 innfødte karplanter med fem av dem som dominerende arter, og det kan ikke underslås at der rein finnes, har den påvirket den opprinnelige vegetasjonen sterkt. Med menneskets virksomhet er det også innført nye grassarter, men det sies ingen ting om hvordan man skal forholde seg til disse introduksjonene. En annen trussel er turisttrafikken (Ohmy News: Earth’s last paradise threatened by tourism). http://english.ohmynews.com/articleview/article_view.asp?menu­c10400&no...

Vitenskapelig er reinen på SG også interessant for å studere påvirkning gjennom et ”naturlig eksperiment” i beitet område med to introduserte flokker sammenliknet med ubeitete områder andre steder på øya. I den nevnte forskningsartikkelen foreslås det at man beholder reinen siden den har stor vitenskapelig verdi, og siden dens utbredelse på øya er ganske begrenset. Den tankegangen har tydeligvis ikke slått igjennom hos nåværende forvaltere av øygruppa.

Man må heller ikke glømme at reinen er en del av historien på SG like mye som gjenværende bygninger, ruiner, kirkegård, britisk tilstedeværelse etc. (Se bilder i Ohmy News). Med mennesket er øya for alltid endret, dermed har det liten hensikt å utrydde reinen som kun er en del av denne totale menneskelige påvirkning. Som en kuriositet kan nevnes at reinen har vært motiv på frimerker fra øya, bl.a. et som ble utgitt i 1963, og reinen har sin plass i SGs flagg og våpenskjold, slik den også er levende til stede på øya i dag.

Etter 100 år må reinen sies å være en integrert del av faunaen på SG. Vedtak om utrydding synes å være forhastet og basert på sviktende forutsetninger. Det er merkelig at ikke vitenskapelige interesser i større grad har blitt ivaretatt. Så vidt jeg kjenner til, har det ikke vært norsk forskningsaktivitet knyttet til reinen på SG siden Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitetet i Tromsø, deltok på en ekspedisjon til SG i 1990. Det er kanskje på tide i sydpolåret 2011 at norske forskere og myndigheter (Polarinstituttet) tar opp saken med de rette britiske og falklandske myndigheter.

Og det haster tydeligvis, for kommissær Haywood har klar tale i BBC!