Samiske navn på fisk - hva forteller de?

Av Steinar Nilsen, forsker, Senter for Samiske studier, UiT

Den språklige arven kan fortelle om samisk sjøfiskes tradisjonelle betydning. Et forskningsprosjekt skal nå se nærmere på språklig kunnskap og tradisjonell økologisk kunnskap i fjordene.

Språk regnes som det viktigste middel for å danne og føre videre kunnskaper, verdensoppfatninger, verdier og tradisjoner og lignende i et språksamfunn. Benevnelser, for eksempel på fisk, kan være et uttrykk for kunnskap om økologi og menneskets rolle i økosystemer. Samisk kultur er preget av det naturmiljø samene historisk har vært knyttet til. Det innbefatter også kystmiljø, der selvsagt fisk alltid har vært viktig. Av den grunn fins mange gamle fiskenavn i samisk.

Lånord kan fortelle mye om eldre tider

I samisk ser vi at mange ord er lånt fra nordisk. Formen på disse ordene kan gi pekepinn om alder. Lånordene dorski ‘torsk’, sáidi ‘sei’ og rávdu ‘røye’ er i hvert fall fra urnordisk tid, altså for rundt 1500 år siden. Ordene stáinnir ‘steinbit’, sallit/sildi ‘sild’ og finddar/sánddat ‘flyndre’ er og lånt fra nordiske språk. Ordene diksu ‘hyse’ og bálddis ‘kveite’ kan og være lån. Her er tatt med bare nordsamiske ord, men noen av ordene har tilsvarende former i andre samiske språk.

Hvorfor lånord?

Lån er naturlig når folk er i kontakt. Forskere har funnet mange andre nordiske ordlån i samisk. En god del lån skjedde i forbindelse med spredning av nye teknologier og lignende. Per i dag har man ikke påvist mange gamle lån fra samisk til nordisk. Årsaken kan være at nordisk har hatt høyere status enn samisk. Det er likevel mulig at samisk har hatt større innflytelse på nordiske språk enn vi i dag vet, ettersom forskningen i nordisk tradisjonelt i liten grad har hatt fokus på den siden av saken. I eldre kilder ser man sjøsamisk bosetning ganske langt sørover i Norge, på mange steder der samisk språk i dag ikke er levende. Det er lite forsket på hvordan samisk i språkbyttesituasjoner og andre språkkontaktsituasjoner kan ha virket inn på norsk språk.

Andre ord

Legg merke til at de fiskenavnene som er lånt fra nordisk, er på fiskearter som har stor økonomisk betydning. Samenes forfedre må ha vært godt kjent med disse fiskene før de lånte betegnelser fra nordisk. Mange ord forsvinner når de erstattes av lånord. Det fins imidlertid samiske fiskenavn som ikke er lånt fra nordisk, for eksempel: áhkalakkis ‘håkjerring’, guorpmat ‘skrubbe’, šuorja ‘brugde’, šákkoš (stákkoš) ‘tangsprell’, šákša ‘lodde’ eller ‘sil’, dápmot ‘ørret’, soavvil ‘harr’, čuovža ‘sik’, njáhká ‘lake’og vuoskku ‘abbor’. Disse ordene kan være gamle. Mange av disse samiske ordene har ikke paralleller i andre kjente språk. Ordene hører på en måte til samenes historiske område. Det har vist seg at en betydelig del av ordforrådet i samisk ikke har paralleller i de finsk-ugriske slektsspråkene. Et slikt forhold kan forstås hvis man tenker seg at mange av ordene kan komme fra et utdødd språk som kan ha vært snakket av samenes forfedre. Det er forklart bl.a. i Ante Aikios forskning.

Så hva kan samiske fiskenavn fortelle?

Samiske navn på fisk viser betydelig alder. Dette speiler naturlig det faktum at samene har en tradisjonell kjennskap til kystmiljø. I forbindelse med forskningen i prosjektet Fávllis skal mitt bidrag være å se på forholdet mellom språklig kunnskap og tradisjonell økologisk kunnskap. Et spennende spørsmål vi gjerne vil ha svar på er: på hvilken måte kan språklig kunnskap være relevant for tradisjonell økologisk kunnskap?

Kilder:

Ante Aikio 2004: An essay on substrate studies and the origion of Saami.

Samiske ords historie i elektronisk form fins ved: http://kaino.kotus.fi/algu/