Urfolk- og minoritetsperspektiver i norsk læreplanhistorie – for spesielt interesserte?

Av Kajsa Kemi Gjerpe, stipendiat vet Senter for samiske studier

 

Jeg forsker på samisk innhold i skolen, hvor jeg for tiden jobber spesifikt med det samiske innholdet i læreplaner, deriblant Kunnskapsløftet. I denne prosessen har jeg lært at en læreplan aldri bare er en læreplan. De kan blant annet sees på som gjenspeilinger av det samfunnet de er en del av. De kan fortelle oss noe om de verdier som var viktig på den tiden læreplanen ble laget og var i bruk, og hva samfunnet ønsket at elevene skulle lære.

I likhet med andre forskningsfelt, er det enkelte forskere som skiller seg ut med noen sentrale bidrag til faglitteraturen. Slik er det også i læreplanforskningen. Og blant disse er det en øredøvende stillhet når det gjelder urfolk- og minoritetsperspektiver i læreplanhistorien.

 

En merkverdig stillhet

Det skal sies at jeg gjør en forenkling her. Og jeg må påpeke at det selvfølgelig finnes både bøker og artikler om nevnte tema. Men de det gjelder skriver ofte om læreplaner spesifikt fra et spesifikt minoritet- og urfolksperspektiv.

Ut fra min lesning, er det overraskende mange bøker og artikler som tar for seg norsk læreplanhistorie og utviklingen av norske læreplaner fra ulike perspektiver, men som ikke en gang nevner det faktum at Læreplanverket for den 10-årige grunnskole fra 1997 (L97) hadde en samisk tvilling – et parallelt og likeverdig læreplanverk for samiske elever. Og da vil jeg også presiseres at det nåværende læreplanverket Kunnskapsløftet heller ikke kom alene – den første samiske læreplanen ble videreutviklet til Kunnskapsløftet Samisk.

En milepæl for samiske elever, men tilsynelatende ikke like relevant i norsk læreplanhistorie.

Jeg er kanskje over gjennomsnittet interessert av det samiske innholdet i læreplanhistorien. Jeg forventer heller ikke at alt som skrives om norsk læreplanhistorie skal inneholde en grundig analyse av urfolk- og minoritetsperspektiver i norske læreplanverk. Men er det for mye å forvente at det i det minste nevnes i relevante sammenhenger?

Det som gjør det hele mer interessant i norsk skolesammenheng, er den øredøvende stillheten om samiske temaer innenfor andre deler av skolesystemet. Blant annet var gjennomgangen av samfunnsfagsbøker på ungdomstrinnet i søken etter samiske temaer raskt unnagjort, av den enkle grunn at det var usedvanlig lite. Vi snakker avsnitt og setninger, ikke sider.

Jeg sitter igjen med opplevelsen av at urfolk og minoritetsperspektivet er for spesielt interesserte, ikke for de som ønsker å lære om prosessen rundt og implementeringen av dagens læreplan i sin helhet, inkludert urfolk- og minoritetsperspektiver. Hvis jeg skal ta utgangspunkt i at læreplanen gjenspeiler samfunnet det er en del av, slik enkelte læreplanteoretikere gjør, spør jeg følgende: hvis de samiske læreplanverkene ikke er en del av den norske læreplanhistorien, hva forteller det oss?