Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier

I Russland er det ikke lett å være urfolk for tida. Der presser Moskva folk til å trekke seg fra valg til urfolksorganisasjoner. I Canada truer utvinningen av oljesand naturgrunnlaget for flere indianske - eller “First nation” - grupper. I Tromsø har den mye omtalte “samesaken” fått en foreløpig positiv slutt, med inngåelsen av en avtale mellom Sametinget og kommunen.

Urfolksstudier

Dette er noen av mange temaer og hendelser som viser hvor aktuelt og relevant det er med urfolksstudier. Urfolksstudier som studiefelt eller fag er tverrfaglig, og tar opp en lang rekke temaer som har med urfolk å gjøre. Og perspektivene og metodene er tilsvarende mange. Fra studiet av politiske prosesser i Russland er det et stykke til studiet av canadiske urfolks møte med Statoil. Fra studiet av en lokal sak i Tromsø er det et stykke til studiet av hvordan “urfolksspiritualitet” vokser fram som global størrelse.

Ved Universitetet i Tromsø er det mulig å studere slike hendelser, og en nærmest uendelig rekke andre fenomener og hendelser i historie og samtid. På Senter for samiske studier tilbys Master's in indigenous studies, som er et engelskspråklig masterprogram retta mot studiet av urfolk og urfolksrelaterte temaer.

Hit kommer studenter fra store deler av verden for å studere. Omtrent halvparten av dem har urfolksbakgrunn. Men alle tar med seg sin bakgrunn og sine erfaringer, om de kommer fra Uganda, Nepal, USA eller Skandinavia. I løpet av de ti årene urfolksstudier har eksistert, har det blitt skrevet en lang rekke masteroppgaver. Se på denne sida om du vil se hva som er skrevet om!

Å forske på, med eller om urfolk?

Når studiet handler om urfolk og urfolksrelaterte temaer, er en viktig diskusjon hva som ligger til grunn for studiet. Hvordan bør man som forsker eller student gå fram? Slike spørsmål er en vesentlig del av utdannelsen. Enkelt sagt er det et prinsipp at studenten eller forskeren skal tenke på konsekvensen av det hen gjør for det samfunnet som er i fokus. Og det er forskeren eller studenten som har det etiske ansvaret, og som må vise kultursensitivitet.

Slik sett er det ikke nødvendigvis noen stor forskjell på urfolksstudier og andre humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Noen mener likevel at forskjellen er der, og at til studiet av urfolksrelaterte temaer hører en egen metodologi. Som lærer på studiet tar jeg det opp til diskusjon.

For min egen del kan jeg bemerke at jeg som utdanna innenfor en kritisk religionsvitenskapelig tradisjon med klar betoning av utafraperspektiver er blitt utfordra av steget inn i urfolksstudiene. Det skriver jeg om i teksten “Ærbødighet - religiøs eller vitenskapelig dyd?”  på bloggen til forskningsprosjektet PluRel ved UiO.

Studentene jobber overalt!

Studentene velger sine prosjekter på bakgrunn av interesse og bakgrunn. Noen reiser til sine hjemregioner - eller til helt andre steder - for å gjøre feltarbeid gjennom intervjuer og observasjon. Noen finner et arkiv for der å leite etter skatter. Noen analyserer nettsider eller andre medier. Snart vil vi sende studenter til Nepal, Pakistan, Uganda, Ghana, Canada, Russland og Tana - for å nevne noen steder.

På denne youtube-videoen forteller to av studentene om seg sjøl og om å være student på master i urfolksstudier.

I fjor deltok jeg på det årlige møtet i FNs permanente forum for urfolkssaker i New York. Ikke mindre enn fire av studentene var blant de over tusen deltakerne. Etter endt studium kan vi finne kandidater med masteri urfolksstudier som forskere, lærere, journalister, byråkrater, politikere, aktivister, organisasjonsmennesker, kulturarbeidere, bibliotekarer og en lang rekke mer.

Med seg i bagasjen har de en forståelse av verden, og av en viktig og mindre omtalt del av verden. De har med seg en kultursensitivitet og kunnskaper om historiske prosesser . Og de har med seg en evne til kulturanalyse.

Sist, men ikke minst har de med seg erfaringer fra ei flerkulturell studietid prega av hardt arbeid, spennende diskusjoner, kulturkollisjoner og opplevelser fra flere ekskursjoner.

Søknadsfristen for opptak til master i urfolksstudier ved UiT er 15. april. Ta kontakt på torjer.olsen@uit.no om du har spørsmål eller er interessert!