Av Rolf Egil Haugerud, sekretær i Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR)
c/o Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø

Jeg har tidligere tatt opp emner som med fordel kunne vært gjenstand for nærmere forskningsbaserte undersøkelser i reindriften. Denne gangen vil jeg peke på saker som har betydning for samarbeidsforhold innen reindriften og i forhold til myndighetene og lokalsamfunnet der reindriften drives. Videre tar jeg opp spørsmål rundt vill og tam rein, og til slutt vil jeg peke på mulige forskningsoppgaver som angår en mer miljøvennlig drift, eller er det slik at reindriftskulturen for alltid har forlatt stadiet der reindriften var en miljømessig bærekraftig næring?

Samarbeidsforhold
Den politiske utviklingen og rettsforholdene er meget aktuelle forskningsområder for reindriften. Greier reindriften internt å løse problemene omkring ressursutnyttelse og bruken av beitearealer? Forholdet mellom reindriftsorganisasjonenes og myndighetenes, og særlig reindriftsledelsens og reindriftens forhold til og samarbeid med myndighetene kan være utgangspunkt for mange spennende forskningsoppgaver. Fra samisk hold, ikke minst reindriftshold, og også fra forskere hører man ofte at forvaltningen av reindriften ikke har fungert som den skulle. Man kan spørre om i hvor stor grad dette er en følge av samfunnsutviklingen, og i hvilken grad reindriftssamiske interessegrupper selv har bidratt til tingenes tilstand?

Et annet interessant felt er dialogmulighetene innen verdderelatert og ikke-verdderelatert reindrift. (Verdde er betegnelse på gjensidig samarbeidsforhold mellom reindrift og fastboende). Pga av historiske forhold har det vært flytting av reindrift fra Finnmark til andre distrikter i Nord-Norge, bl.a. har forskyvningen av svenske reindriftssamer vekk fra tidligere brukte områder, muliggjort ”ledige” arealer til norsk reindrift. Hva med forholdet til lokalbefolkningen i slike tilfelle? Hva med nykommere, dvs. nye reindriftsutøvere fra andre distrikter, hvordan er deres forhold til lokalbefolkningen sammenliknet med relasjoner som har eldre røtter? Også dialogproblematikken internt innen reindriften er interessant med tanke på gjennomføringen av den nye reindriftsloven.

Vill- og tamrein
Forskjeller og likheter mellom villrein og tamrein er også et forskningsområde som fortsatt bør studeres. Jaktinteressene knyttet til villrein er i noen grad på ”kollisjonskurs” med tamreindriften som produksjonsmessig er viktigere enn jakt på villreinstammene. Ulike villreininteresser, delvis støttet av forskningen så langt, mener det er stor forskjell på tam- og villrein, og det er en tendens til å unikisere villreinen. I den genetiske reinforskningen bør det brukes mer omfattende deler av genomet (arvestoffet) for med større grad av sikkerhet å kunne avdekke forskjeller mellom vill og tam rein. Er dyrene så forskjellige som villreininteressene vil ha det til? Historisk og nåtidig faktakunnskap om forholdet bør utforskes. Her kan også reindriften i utmarksbygdene nær villreinområdene (herunder tamreinlagene) gi muligheter for utfordrende forskning. I skjæringspunktet mellom villreinforvaltning, arkeologi og tamreindrift kunne man ha laget et praktisk og tradisjonskunnskapsrettet storprosjekt der man gjenbruker et fangstanlegg overfor en villreinflokk for å finne ut mer om den såkalte fangstbaserte reindriften. Den har konservator Sverre Fjellheim kommet fram til på grunnlag av gamle kilder og fangstanleggenes likhet med reindriftens anlegg for samling av rein. Han sier bl.a. ”Etter hvert som jeg har arbeidet med dette temaet, har jeg kommet fram til at villreinfangsten også i prinsippet var en form for reindrift. Analyse og strategi i arbeidet med reinen i dagens reindrift har nemlig svært mange likhetstrekk med strategiske analyser og taktiske disposisjoner som fangstfolket måtte foreta i gamle dager.” http://www.rangifer.no/norge/rr10_full.pdf

Reindriften og miljøet
For oss som har gått i reinområdene før den motoriserte og teknifiserte utviklinga virkelig tok av, er det ikke vanskelig å se at reindriften har en miljømessig utfordring. For eksempel har reindriften hatt muligheter til å begrense den omseggripende motorferdselen i utmarkene og særlig barmarkskjøringen. Allerede for omtrent tjue år siden ble saken tatt opp mellom nasjonal reindriftsorganisasjon og miljømyndighetene. Lite eller ingenting kom ut av dette, og reindriften har heller ikke selv satt et skikkelig søkelys på saken. Det som imidlertid har skjedd er at samfunnet (også i de samiske områder) presser på for økt utmarksbruk med motorferdsel under vignetten ”tradisjonell bruk” ut fra en tankegang om såkalt dynamisk bruksutøvelse. Den gang var problemene fortsatt relativt små, men med overgang til ATVer har utviklingen også på barmark ”eksplodert”. Når man fra samisk hold gjerne toner flagg som naturfolk, må man forskningsmessig kunne spørre hvorfor den samiske oppvåkningen ikke har tatt inn over seg gamle samiske dyder som å ta vare på miljøet. Interessant vil det også være å få analysert naturmyten i samisk selvforståelse i dag. Hvordan vil eventuelt reindriftens driftsplaner kunne motvirke uheldige miljøtendenser, eller vil man glømme miljøproblematikken når praktikken i reindriften skal utformes?

Jeg er oppmerksom på at grupper som har et anstrengt forhold til det samiske og til reindriften kan se spørsmålene ut fra et forkjært ståsted. Min hensikt er at åpenhet om utfordringer og problemer vil være avklarende for reindriften dersom den skal være bærekraftig internt og overfor storsamfunnet og ikke minst i forhold til tålegrensene som naturen tross alt setter.