Brokkoli er både sunt og godt. Det kan også brukes i forskning på menneskelige kortslutninger og feilvurderinger. Og sannelig kan den anvendelige grønnsaken brukes billedlig i forskningskommunikasjon. Det skal jeg demonstrere her.

Vi tråkker i salaten. Igjen og igjen.

Vi mennesker er fryktelig gode til å ta og gjøre feil. Stadig vekk snubler vi i ulike beslutningsfeller. Flere av beslutningsfellene er både velkjente og godt dokumenterte. Vi burde altså vite bedre. Likevel fortsetter vi ufortrødent med å tråkke i salaten, altså drite oss loddrett ut.

Vi har for eksempel en sterkt utviklet tilbøyelighet til å undervurdere hva det vil koste å gjennomføre prosjektene vi går i gang med, enten det er i arbeidslivet eller på hjemmefronten.

Små og store prosjekter har en lei tendens til å sprekke på både budsjett og tid, som for eksempel Stortingets famøse byggeprosjekt, som endte med milliardsprekk og skikkelig oppvask i Stortingets presidentskap.

En av flere årsaker til at vi stadig kan lese om prosjekter som koster mye mer enn planlagt, er at vi har en psykologisk tendens til å undervurdere summen av positive verdier og negative verdier underveis i prosjektet.

Vi lar oss alt for lett beruse, begeistre rive med av positive signaler mens vi bevisst og/eller ubevisst dysser ned og toner ned de negative signalene.

For å forklare hvordan det kan skje, er det på tide å servere deg litt brokkoli.

Dette er brokkolifellen

Tilbøyeligheten til å undervurdere summen av positive og negative størrelser ble først påvist i eksperimenter der deltakerne ble bedt om å vurdere kaloriinnholdet i en hamburger servert med eller uten brokkolisalat. Deltagerne i studien mente at de fikk i seg færre kalorier om de spiste hamburgeren sammen med brokkolisalat enn om de spiste hamburgeren alene.

Hvordan kan vi få oss til å tro det? Vi mennesker har en tendens til raskt å kategorisere informasjonen vi får. Det gjør tilværelsen enklere for oss. Samtidig som vi da risikerer å gå på en smell.

Brokkolisalaten er bra/sunn, mens hamburgeren er dårlig/usunn for oss. Og så går vi i en felle der vi undervurderer hvor mange kalorier vi til sammen får i oss. Dette fenomenet kalles for brokkolifellen.

Hvorfor koster prosjekter mer enn planlagt?

Kan det være at prosjektledere og andre som skal gjennomføre prosjekter går i en felle som tilsvarer brokkolifellen? undret Kim van Oorschot, som er professor i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI.

Store prosjekter deles gjerne opp i mindre delprosjekter. Mange organisasjoner har innført et rapporteringsverktøy i form av et «trafikklyssystem» for å forenkle informasjonen og gi en rask oversikt over status for de enkelte delprosjektene.

Kort forklart fungerer systemet slik at en god status indikeres med grønn farge (ingen store problemer), en grei status (noen små problemer) indikeres med gul, og en dårlig status (store problemer) indikeres med en rød farge. Hva skjer når prosjektledere skal legge sammen grønne, gule og røde delprosjekter?

Van Oorschot veiledet to Master of Science-studenter som gjennomførte et eksperiment for å undersøke effekten av trafikklyssystemet i prosjekthierarkier.

Studien indikerer at selv erfarne prosjektledere går i brokkolifellen når de skal vurdere delprosjekter som gir motstridende signaler.

Trafikklyssystemet får prosjektlederne til å tro at grønne, «sunne» delprosjekter – som er innenfor budsjett – kan ta bort noen av kostnadene som påføres av røde, «usunne» delprosjekter – som bruker for mye penger.

Øker risikoen for å gå på en smell

Konsekvensen er at det overordnede prosjektet blir feilaktig vurdert, fordi også grønne delprosjekter koster penger. Dermed øker risikoen for å gå på en budsjettsprekk når sluttregningen foreligger.

Sannelig fikk jeg lyst på en bukett brokkoli til middag i kveld, vel vitende om at den ikke kan oppveie effekten av andre utskeielser. Uansett hvor grønn og fristende brokkolien, kan det også signalisere fare for sprekk. Bon appetit!

Referanser:

Van Oorschot, Kim: «Går prosjektlederen i brokkolifellen?» Formidlingsartikkel publisert i Dagens Næringsliv 12. mai 2018 og på BI Business Review 14. mai 2018.

Chernev, A., og Gal, D. (2010): «Categorization effects in value judgments: Averaging bias in evaluating combinations of vices and virtuos.» Journal of marketing Research. 47(4), 738–747