En spillforskers reisebrev fra Québec

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Av Ragnhild Tronstad, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

 

Så er det min tur å rapportere fra det store utland: Høsten tilbringes nemlig i Montréal, hvor jeg er tilknyttet forskningsgruppa Technoculture, Art and Games (TAG) ved Concordia University. Her har jeg tilgang til et større utvalg forskningsobjekter, samt kolleger som holder på med omtrent det samme som jeg selv. Det er nyttig for en forsker, for ikke å si inspirerende!

Og med fare for å bygge opp under klisjeen om spillforskeren som bare har det moro på jobb: Forrige helg reiste jeg på ekskursjon i embeds medfør til Québec by, en tre-timers busstur unna, for å besøke Bivouac Urbain og orientere meg litt i dataspillverdenens underskog. Bivouac Urbain er en såkalt game jam, en 48-timers event hvor uavhengige spillutviklere konkurrerer om å lage det beste spillet i ulike kategorier i henhold til et sett regler. I følge programmet skulle jam’en avsluttes med en offentlig presentasjon av spillene ledsaget av juryens uttalelser. Nå var nok ikke arrangementskomiteen blant de best organiserte, for når søndagen kom ble det bestemt at det ikke skulle holdes noen offentlig presentasjon likevel. I stedet skulle spillene etter hvert presenteres på arrangementets nettside. Jaja, trøstet min TAG-kollega som var med som deltaker, de virkelig store stjernene på feltet er uansett ikke her, men i Sverige! Og så henviste hun meg til en nettside som dokumenterer en nylig avsluttet game jam i Malmø, komplett med spill og alt. Snakk om å gå over bekken etter vann, altså.

Men turen var langt fra forgjeves selv om dens primære faglige mål forsvant litt ut av siktet. Som spillforsker med bakgrunn i media-, teater- og performancestudier skal det nemlig godt gjøres ikke å få med seg noe faglig relevant om man besøker Québec i disse dager. En ting er Robert Lepages monumentale The Image Mill, en førti minutters multimedieforestilling hvor minner fra Québecs 401 år gamle historie projiseres opp på en diger kornsilo nede i det gamle havneområdet. Utrolig flott, og antakelig enda flottere for dem som har del i historien! Det er i alle fall tydelig at Québecs befolkning setter pris på friluftsforestillingen: Til tross for at den vises fem dager i uka og hadde premiere til 400-årsjubileet i fjor var det tjukt av folk som hadde møtt opp, med og uten medbragte campingstoler.

Mer direkte spillrelatert var forestillingen OVO med nysirkusgigantene Cirque du Soleil. Nysirkus er betegnelsen på en form som kombinerer akrobatikk, dans og teater – som oftest uten dyr. I spillteoretisk sammenheng er akrobatikk særlig spennende fordi det tydeliggjør - faktisk spilles på - tilskuerens emosjonelle innlevelse i utøverens situasjon. Slik har akrobatikken en interessant parallell i et av spillforskningens grunnleggende spørsmål, nemlig i hvilken grad det å se på andre spille kan sammenlignes med å spille selv - med andre ord om spillopplevelsen er overførbar til de som ser på.  

Jeg er for eksempel ikke i stand til å se på henne som klatrer veldig høyt i tau og begynner å svinge seg rundt høyt der oppe (uten annen sikkerhet enn erfaring og rutine) uten å bli svimmel og begynne å kaldsvette. Det er rett og slett fysisk ubehagelig. Og når jeg bevitner den perfekte timingen mellom trapes-artisten og partneren som tar i mot, eller de seks akrobatene som synkront leker seg med kiwi, melon og mais (i forstørret utgave) samtidig som de klatrer på hverandre og hiver hverandre rundt, så gir det meg en akkurat like fundamental og kroppslig fornemmelse av rytme - av å være i spill - som det å “være” i en lignende interaksjon selv, som spiller av et dataspill.

Avslutningsvis fikk vi også med oss en fyrverkerifestival – og siden vi hadde hotellrom i 16. etasje med vindu fra gulv til tak så vi den like godt fra sofaen. Så det er slett ikke verst å være spillforsker på tur! Men akkurat i dag skulle jeg likevel helst vært i Oslo og fått med meg dette arrangementet: Konferansen The Philosophy of Computer Games som finner sted på Universitetet i Oslo 13.-15. august. Det er forbaska ergerlig å være vekk når det endelig skjer noe så spennende hjemme!

Powered by Labrador CMS