En verdensreligion til?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan kartbruk i religionslærebøker gjør religioner til “verdensreligioner”. Samtidig som en religion avmerkes på avgrensede områder på et verdenskart av typen “oversikt over religioner i verden”, konstrueres den som en “verdensreligion” nettopp ved at den er til stede på verdenskartet.

Jeg skrev også forrige gang at det gjerne er “de fem store” (buddhisme, hinduisme, islam, jødedom og kristendom), som gjennomgående i lærebøker betegnes som “verdensreligioner”. I min analyse av lærebokskartene har jeg lenge tenkt at det kun er disse fem man gjenfinner på samtlige verdenskart. Andre religionskategorier dukker opp på noen kart, men ikke på alle. Etter en bemerkning fra en kollega gikk det imidlertid opp for meg at det jo finnes en sjette kategori, som har vært der hele tiden. Jeg har bare ikke sett den, blandt annet fordi den har hatt ulike navn oppgjennom tiden. Selve kartutformingen har også bidratt til å gjøre den usynlig.

Usynlig, men likevel til stede

Verdenskartet i Aschehougs bok fra 1970 fungerer som mitt utgangspunkt. Dette er det tidligste kartet av denne typen i religionslærebøkene. Kartet har ni kategorier, men bare åtte av dem er tegnet inn på kartet. Den niende, “Ubebodd eller bebodd av naturfolk”, vises kun som hvite/blanke felt: der ingenting annet finnes.

I de tre bøkene utgitt i 2008, som fremdeles er i bruk, finner vi kategoriene “skriftløse kulturer” (CappelenDamm), “naturreligioner” (Aschehoug)¹ og “Andre” (Gyldendal). Her er det ikke lenger blanke områder på kartet, men tydelig inntegning av en egen kategori.

Disse eller lignende betegnelser - “primitiv religion”, “primalreligion”, “urfolks religion” - er også med i samtlige andre bøker i perioden, både på kart og i lærebøkene for øvrig.

Alle disse begrepene viser til (omtrent) det samme, noe som blir ekstra tydelig når man sammenstiller kartene med tekstlig informasjon i lærebøkene. Mye av det som i eldre bøker, også før 1970, blir behandlet i kapitler om “primitiv religion” eller “naturreligion”, går senere igjen under overskriftene “primal-“, “skriftløse” og “urfolks religion”. Det er ikke nødvendigvis helt likt, men når man leser bøkene etter hverandre er det tydelig at det er den samme diskursen som har dreid seg noe gjennom årenes løp.

Restkategori eller verdensreligion?

Kan man så si at denne konstante kategorien med forskjellige navn, bør eller kan forstås som en “verdensreligion”? På den ene side fremstår det som en restkategori, der områder som ikke passer inn i de øvrige religionene på kartet får plass. Kartene er imidlertid del av lærebøkene som helhet, og i dem er det som oftest alltid nevnt flere religioner eller religiøse strømninger, som ikke kan sies å passe inn i denne kategorien. Den favner derfor ikke “resten”. Som nevnt er det også kapitler, eller i det minste avsnitt, i lærebøkene som er direkte knyttet til kartkategorien, uansett hvilket navn på den som benyttes.

Selv om de fem andre religioner nevnt over representeres på kartene med likere navn, og av den grunn er enklere å gjenkjenne over tid, endres også innholdet i kapitlene om disse. At den sjette kategorien endrer seg er derfor kanskje ikke grunn nok til å la være å behandle den som en “verdensreligion”. Hvis samme analyseprinsipper skal legges til grunn for denne som for andre, bør den derfor behandles som en kartografisk “verdensreligion”, i og med at den er til stede på verdenskartene. 

–––––––––-
¹ På kartet i Aschehougs bok finnes også “tynt befolket” og “annet”. Dermed er det som i andre bøker gjerne betegnes i samme kategori, delt opp i tre. Her er det imidlertid “naturreligioner”-delen som er den interessante i sammenhengen.

Powered by Labrador CMS