Hva er det kart over religioner ikke viser oss?

Alle har vi sett det; kart over religioners utbredelse i verden. Kanskje husker du det fra dine egne lærebøker, kanskje har du sett det i populærvitenskapelige bøker, eller søkt det opp på internett. Et slikt kart viser typisk fem religioner: buddhisme, hinduisme, islam, jødedom og kristendom.

Standard religionskart. (Foto: Suzanne Thobro)
Standard religionskart. (Foto: Suzanne Thobro)


 
Over har jeg tegnet et slikt typisk kart. Dette er ikke en avtegning av et faktisk kart fra noen bok eller fra internett, men en illustrasjon som er ment å eksemplifisere hvordan slike kart ofte tegnes. Som vi ser dominerer kristendom (blå) verden på dette kartet, med islam (grønn) på andreplass, buddhisme (brun) som religionen med tredje største utbredelse, hinduisme (lilla) plassert i India og jødedom (gul) i Israel.

Denne typen kart over religioner tar ofte utgangspunkt i en blanding av kriteriene antall tilhengere, historisk-kulturell base og misjon. En stats offisielle religion er også gjerne med som kriterium. Noen kart har inntegnet religionenes utbredelse etter landegrenser, andre tar hensyn til hvor det bor folk og ikke. Mitt kart er av førstnevnte type.

Derfor har jeg farget hele Grønland («eies» av Danmark) og hele Russland blått, selv om store deler av landområdene innenfor grensene er folketomme. Det samme gjelder Sahara, men jeg har brukt grønt over hele området likevel. Og da har jeg allerede vært inne på en av sidene ved verden religionskart av denne typen ikke viser oss; at verden slett ikke er like religiøs over alt, siden det ikke bor mennesker over alt. Og religion følger selvsagt menneskers utbredelse.

Men hva annet er det slike kart ikke viser oss? I det følgende skal jeg vise frem noen alternative kart for å illustrere dette.

En helfarget verden
På det første kartet mitt er jødedom avmerket med gulfarge. Det er imidlertid nesten ikke mulig å se hvor jeg har plassert gulfargen, for det er på et veldig lite område: Israel. På slike verdenskart over religion som mitt kart prøver å illustrere, er jødedom som ofte plassert akkurat der og kun der. Dette fordi Israel er det landet vi som oftest forbinder med jødedom, og i Israel er flesteparten av innbyggerne jødiske.

Israel er samtidig langt fra det eneste landet i verden hvor det bor jøder. Det faktum skjuler mitt første kart. Antagelig finner vi representanter for jødedom i alle land, og om vi skulle merket av alle stater hvor jødedom er til stede gjennom sine tilhengere, ville kartet sett omtrent slik ut:

En helfarget verden. (Foto: Suzanne Thobro)
En helfarget verden. (Foto: Suzanne Thobro)

Det samme gjelder for de øvrige religionene vist på det første kartet mitt. Når det gjelder faktisk utbredelse basert på stater som avgrensende kategori, måtte alle fargene vært plassert over absolutt hele kartet. Antarktis er forresten ikke med på kartet mitt, men det er stor sannsynlighet for at det befinner seg noen representanter der for hver av de fem religionene også. Og med utgangspunkt i stater når man skal fargelegge kartet, ville Antarktis blitt fargelagt uansett, siden landområdene der eies av forskjellige land.

Tuttifruttiverden
Verden ser jo ikke slik ut som i det helgule kartet, og et religionskart som skal vise flere enn en religions utbredelse i verden må ha flere farger. Det første kartet jeg tegnet er imidlertid også så enhetlig at det skjuler hvor multireligiøs verden faktisk er. Mennesker kjenner ikke grenser på den måten at de med den ene religionen holder seg innenfor den ene statens grenser, mens følgere av den andre religionen holder seg innenfor den andres, og så videre.

Mennesker, og dermed også utøvelse av religion, beveger seg hele tiden. Folk med ulik religiøs tilhørighet lever side om side i hele verden (mange fredelig, andre mindre fredelig). For at et kart skulle klare å fange inn denne diversiteten, måtte det sett omtrent slik ut:

Tuttifruttiverden. (Foto: Suzanne Thobro)
Tuttifruttiverden. (Foto: Suzanne Thobro)

Det perfekte kart - en umulig oppgave
På kartet i avsnittet over har jeg brukt kun fem farger, de samme som jeg brukte for de fem religionene på det første kartet. Så også dette skjuler noe om vår religiøse verden; at det eksisterer mange, mange flere religioner enn bare disse fem.

Skulle jeg tegnet inn fargete prikker for alle religioner, eller for alle personer i hele verden som bekjenner seg til eller som kan defineres som tilhørende en eller annen religion, hadde kartet igjen blitt ensfarget. Når man blander alle farger ender man så vidt jeg vet med en slags grå, så verden hadde blitt en eneste stor, grå masse. Slik som det kartet jeg tok utgangspunkt i da jeg skulle tegne mine egne kart:

Det perfekte religionskart? (Foto: E. Pluribus Anthony)
Det perfekte religionskart? (Foto: E. Pluribus Anthony)