På kart i religionslærebøker for den videregående skole er jødedom den minst synlige av de religionene som får plass på kartene. Hvilke følger får det?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan kartbruken i religionslærebøker gjør noen religioner til mer og noen til mindre «verdensreligioner». Jødedom er den religionen som gjennom lærebokskartene først og fremst fremstilles som en lokal religion, selv når den tegnes inn på verdenskart. Selv om jødedom kalles for en verdensreligion i lærebøkene, behandles religionen på en annen måte enn andre, både på kart og med hensyn til begrunnelse for hvorfor den i det hele tatt tas med.

Ingen selvfølgelig verdensreligion?

I religionslærebøker utgitt fra og med 1990-tallet kan man lese en forventning om kritikk av at jødedom er med i utvalget religioner som tematiseres i bøkene. Mens det ser ut til å tas som nærmest en selvfølge at buddhisme, hinduisme, kristendom og islam er verdensreligioner, og derfor skal være inkludert i lærebøkene, argumenteres det mer for berettigelsen av inkludering av jødedom. Dette har ingen klar sammenheng med læreplanene, og må derfor (delvis) skyldes noe annet.

I og med at antall tilhengere er grunnlaget for inkludering av religioner i verdensreligionskategorien og dermed i lærebøkene, tys det til andre argumenter for jødedommens del. Det finnes flere religioner som har et høyere antall tilhengere, men som likevel ikke får være med. I Cappelen Damms utgivelse fra 2013 kan vi for eksempel lese at jødedommen er «religionshistorisk viktig» og «vi kan med god grunn si at jødedommens betydning er større enn antall tilhengere skulle tilsi» (s. 30). Som et annet eksempel, fra en del år tidligere, vises det i Aschehougs 1997-utgivelse til jødedommens spredning gjennom dens «dramatiske historie» (s. 13).

Viktig, men likevel nesten usynlig

Jødedom, slik religionslærebøkene fremstiller det, er altså litt «annerledes» enn andre såkalte verdensreligioner. Det gjenspeiles også i hvordan kartene i lærebøkene er utformet. Selv om jødedommens inkludering i bøkene legitimeres både av spredning i verden og av sin store betydning, plasseres den på kart på en slik måte at den fremstår som relevant for kun enkelte, små steder i verden.

På kart der jødedom vises sammen med andre religioner, plasseres den oftest kun i landområdet som utgjør Israel. Fordi øvrige religioner tegnes inn på svære områder, forsvinner fargen for jødedom nesten helt. Ved første blikk på flere av lærebokskartene er jødedom derfor nesten umulig å se. I noen bøker avmerkes jødedom på disse kartene bare ved hjelp av en J eller en stjerne som plasseres oppå fargene til andre religioner. Dermed kan det se ut som at jødedom bare er et apropos i store områder som forøvrig «eies» av islam og kristendom.

Selv når jødedom får sine «helt egne» kart i lærebøkene, altså kart der kun jødedommens utbredelse fremstilles, fargelegges ikke store områder. Det er fremdeles kun små steder, nærmere bestemt enkelte byer, som blir avmerket. En annen måte å gjøre det på er fremvisning av antallet tilhengere gjennom diagram på kartet. Det er en måte å tegne kart på som kun forekommer i kapitler om jødedom, ikke i kapitler om øvrige religioner.

Behov for høynet fokus på fremstillinger

Men om jødedom gjøres nesten usynlig gjennom kartbruk i religionslærebøkene, hva er følgen? Gjør det noe? Som nevnt kan dette gjøre at jødedom fremstår som en lite relevant religion i verden, og i følgen av det kan den av lærebøkenes lesere kanskje oppleves som lite relevant å ha kunnskap om. Selv om jødedom gjøres til en viktig religion gjennom bøkenes begrunnelse for inkludering av den i verdensreligionskategorien, formidler selve kartutformingene det motsatte.

Dette forsterkes av det at ikke alle lærebøker for dagens religionsfag i videregående skole inkluderer noe eget kapittel om jødedom lenger, samt at jødedom ikke er obligatorisk i dagens læreplan.

Regjeringen har nettopp lagt frem en handlingsplan mot antisemittisme. Antisemittisme handler om mye mer enn bare religion, men det understreker behovet for høynet fokus på hvordan jødedom fremstilles i lærebøker og i klasserommene.