Hver gang jeg skal skrive en artikkel her på bloggen, så grubler jeg på hvordan jeg skal starte. I kveld kunne jeg f. eks. ha startet med at livet er for jævlig, for sola har snudd og LSK tapte mot Vålerenga i dag. Eller jeg kunne ha startet med at det gror som aldri før i hagen, noe som sikkert er helt naturlig i lys av rekordhøyt CO2-nivå, grei temperatur og passe med nedbør denne forsommeren. Men jeg tror jeg starter med Aftenposten, som skrev i dag at det nå er 7,6 milliarder mennesker på Jorda, og at antallet har økt med 1 milliard i løpet av de siste 12 årene. 

Når man tenker på at alle disse skal ha mat, strøm og transport, og gjerne litt materiell vekst også, så er det ikke rart at CO2-nivået nå snart passerer 410 ppm, og at global temperatur fortsatt klatrer, sett i et i klima-perspektiv. Er det forresten noen som husker når vi sist hadde et år der global temperatur var lavere enn 30 år tidligere?

(Jeg tror vulkan-året 1982 endte litt lavere enn 1952 på HadCRUT4, men det har altså gått 35 år siden den gang, og 2017 ligger an til å bli et av de fem varmeste årene som er registrert hittil. Noen tips for hvordan 2028 vil klare å hevde seg mot det store El Ninjo-året 1998?) 

Det har lett for å bli fokusert på korte endringer, rekordår og (midlertidige) pauser når global temperatur diskuteres. Derfor synes jeg det er greit å midle over 11 år, som er en typisk periode for en solflekksyklus. Og da ser global temperatur fra HadCRUT4 slik ut: 

Sjøisen

Når det gjelder sjøisen, så er budskapet det samme som tidligere i år: Sjøisen er ganske nær rekordlave nivåer i både nord og syd, og samlet sett har den globale sjøisen rekordlav utstrekning, med ganske klar margin. Når det gjelder Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen, så er det fortsatt for tidlig å si noe om hvordan denne sommersesongen vil bli:     

Den langsomme ferden mot nord  

Men noen ting kan man spå sikrere enn andre ting - og når det gjelder været her nord i Europa, så er vel ingen overrasket over at det påvirkes av havtemperaturen utenfor kysten vår. Og siden havstrømmene går den veien de gjør, så er vel heller ingen særlig overrasket over at havoverflatetemperaturen i Norskehavet i betydelig grad påvirkes av hvor varmt det var i havoverflaten i Nord-Atlanteren noen år tidligere. Dette er kjernen i den fine artikkelen "Skillful prediction of northern climate provided by the ocean" (Årthun, Eldevik, VIste, Drange, Furevik, Johnson & Keenlyside, Nature Communications, 2017).   

Man kan betrakte naturlige klimatiske variasjoner her oppe hos som en blanding av det trege, predikerbare, bidraget fra den nordgående havstrømmen i Atlanteren, og den Nord-Atlantiske oscillasjon, som slett ikke er enkel å varsle et år eller tre i forkant. Gjennom grundig analyse av målinger tilbake til 1948, har Årthun et al klart å identifisere og kvantifisere bidraget fra havstrømmene.   

Som forfatterne skriver: "...a significant part of northern climate variability thus can be skillfully predicted up to a decade in advance based on the state of the ocean". De kommer med konkrete prognoser både for overflatetemperaturen i Norden og i England, og for sjøisen i de nordlige havområder. 

Sjøis-minimumet som kom i 2007 stemmer bra i dette perspektivet. Ut fra hvordan havoverflatetemperatur-kartet har vært de seneste årene, så legger forfatterne hodet på blokken og kommer med svært konkrete prognoser fram mot 2020. Temperaturmessig skal det bli varmt i Storbritannia og litt kjøligere i Norge fram mot 2020. Men vi må huske å ha NAO i bakhodet når dommen etter hvert skal felles over disse prognosene. 

Datasettet som ligger til grunn, strekker seg over ca 65 år. Studien understøtter tidlige rapporter om at det synes å være en syklus på ca 14 år i havoverflatetemperaturen. La meg legge til for egen regning at en periode på 14 år ikke synes å ha noe astronomisk opphav, men er nok heller relatert til de aktuelle bassengenes størrelse og form.

Et datasett på 65 år er selvsagt altfor kort til å si noe om mer langperiodiske klimasvingninger i Nord-Atlanteren, og deres opphav. 

Og på toppen av det hele kommer altså en global CO2-drevet oppvarming krypende.  

God helg i sommervarmen, hvor den enn måtte befinne seg.