Du leter kanskje etter...

Varmerekord i havet, mens atmosfæren venter

Oktober er unnagjort, og her er siste nytt fra satellittene.

Rekordvarmt i havet

Rekordvarme i havet, nesten rekord for sjøisen globalt, og en La Niña som nekter å gi seg. Her er det nyeste fra satellittene og bøyene.

Enda mer varme fra sola?

Sola gir oss både lys og varme. Samtidig er kjernen i klimaproblemet at klimagassene holder igjen litt for mye av den energien vi mottar fra sola. Så hvordan kan enda mer energi fra sola være en del av løsningen?

Hva sier satellittene om kloden i sommer?

Satellittene tar ikke sommerferie. Og selv om det nok er bildene fra det nye romteleskopet James Webb som imponerer mest i disse dager, så får vi ta en liten oppdatering her på hva «arbeidshestene» melder om kloden vår.

Satellittbilder før og nå

Romsøppel og solstormer ga satellittene en trøblete start på 2022. En langvarig La Niña har holdt igjen den globale temperaturen, mens havnivået nådde nye høyder ved årsskiftet. Men det er satellittbilder av troppebevegelser og ødeleggelser i Ukraina som er mest i fokus nå.

Blir 2022 et rekordvarmt år?

En ny regjering overtok, klimatoppmøtet i Glasgow ble unnagjort, strømprisen gikk i taket og omikron-varianten overtok stafettpinnen i pandemien. Men sett fra satellittene, så er det andre ting som preger kloden vår nå ved årsskiftet.

Hvor stiger havet?

Hvor i verden kommer havet til å stige mest? Og hvordan påvirkes ulike områder i Norge?

Hvorfor stiger havet?

I forrige blogginnlegg forklarte jeg hvordan havnivået måles fra satellitt. Nå skal vi se litt nærmere på hvorfor målingene viser at det globale havnivået stiger.

Hvor mange satellitter trenger vi for å måle havnivået?

Havnivået stiger, på grunn av smeltende isbreer og vann som utvider seg i en varmere verden. Men hvordan måles egentlig det globale havnivået?

FNs klimapanel er forbilledlig ærlig

Det er grunn til å tro at global temperatur vil klatre opp til 2 grader over førindustrielt nivå.

Som forventet?

Svaret på spørsmålet er henholdsvis «nei», «ja», og «egentlig ikke». Les videre, så får du detaljene - om henholdsvis global temperatur, havnivåstigningen og klimafølsomheten.

Oppsummering av 2019, og tips for 2020

Hei igjen. Det er nyttår, og dermed tid for å oppsummere året som gikk, og skue litt inn i krystallkulen for 2020.

Refleksjoner etter rapporten

Der kom IPCC med sin spesialrapport om havet og cryosfæren. Dette er temaer der viktige satellittmålinger startet opp i henholdsvis 1979 (sjøisens utbredelse), 1992 (havnivå, iskappens høyde) og 2002 (tyngdefeltendringer). Legg også til at ARGO-bøyenes målinger av temperatur nedover i havet, kom på plass rundt 2005. Og dermed trenger man ikke å være rakettforsker for å forstå at det har kommet viktige målinger i de seks årene som har gått siden IPCC5 publiserte sin Physical Science Basis høsten 2013.

Før høstjakta starter

Det er travle dager: ESA skal ha ministerkonferanse, Norge skal ha en ny romlov, EU skal ha et nytt romprogram og NASA skal til månen så fort som mulig. Og 7. oktober kommer statsbudsjettet. Men la oss først snakke litt om været ...

Bildet av Dorian Ugrei

Hei igjen. Denne gang skal vi dvele litt ved orkanen Dorian. Hvor godt ble den varslet? Og hva sier august-tallene om global temperatur og sjøisens utbredelse? Og dessuten - GRACE har fått en etterfølger.

I vesterled en varm sommer

Hei igjen. Jeg har vært i Dublin noen dager for å lade blogg-batteriene. Irsk musikk, irske forfattere, irske matematikere og irske drikkevarer.

50 år etter månelandingen

Jeg var nesten 12 år gammel da de landet på månen i juli 1969. Foreldrene mine hadde tenkt å dra på hytta, men jeg insisterte på at vi skulle være hjemme for å se månelandingen på TV.

Hadde IPCC4 rett allikevel?

Den spenstigste vitenskapelige publikasjonen jeg har sett denne våren, er Haustein, Otto et al.: "A limited role for unforced variability in 20th century warming" (Journal of Climate, 2019). På forfatterlisten er kjente folk fra bl a Oxford, Berkeley og Scripps. Og det skjer mye i den artikkelen ...

Når demningen brister

Hei igjen. Som mange av bloggens lesere trolig har oppdaget, så er jeg en "flom-junkie". Det kan sikkert forklares med oppveksten i flomherjete Lillestrøm i 1966 og 1967. Vel, i fjor var det her på Østlandet ting skjedde, nå er det over there i Midt-Vesten at elvene går over sine bredder.

Klimaet som forsvant

Lenge siden sist. Derfor: Jeg prøver meg på et nytt blogginnlegg.

Spennende nye verden

Vi er helt på slutten av en meget svak solflekksyklus

Med lov skal rommet bygges

Oppsummering 2018 og tips for 2019

Tilbake til togradersmålet?

Kloden vår nå på høsten

På vei mot et varmt 2019

Etter rekorden

Den ekte klimarealismen

Ny rekord, tredjeplass og fjerdeplass

Ingen røyk uten ild

Halvveis i 2018

Hei igjen. Vi har unnagjort halve 2018, og her er noen "passeringstider":

Evig eies kun det tapte - og vi fortsetter som før

Europa rundt

De første mai-tallene

Varmt hav

Farvel til en flom

Ja til regulering!

Vann på vei sørover

Den nye normalen

Nytt fra drivhuset

Vår i lufta, trøbbel i troposfæren, synet på sola

Mens vi venter på ENSO

En krystallklar påske

Somewhere ved Øyeren

Vårsola

En rask oppdatering

Etter kuldebølgen

En god vinter gir seg ikke så lett

Budsjett, planer og akselerasjon

Ut på tur

Nytt år, nye tall

Bedre enn fryktet

Halvveis til 2-grader'n

Tippet jeg riktig i 2017?

Tips for 2018

Juleinnspurten

Mellom hostekulene

Opp- og nedturer

Rett på sak

La Niña fester grepet

Sjøis eller åpent hav?

Farvel til GRACE

Immigrant Song

Snart vintertid

"I Won't Back Down"

Synet på sola