Blogg: Terje Wahls blogg

Terje Wahls blogg

Kloden varmes opp og satellittene faller ned

Temperaturen er fortsatt høy, og vannet er skjevt fordelt på kloden. Dessuten er sola meget aktiv, og "spiser" satellitter nå om dagen.

Terje Wahl

Jeg ble født samme år som romalderen startet, og har jobbet med satellitter, romforskning og jordobservasjon både på FFI (1983 – 2004) og på Norsk Romsenter (2005 – 2024). Er nå en aktiv pensjonist som fortsatt følger med på fagfeltet.

Epost: romsjef@gmail.com

(Toppbildet er et ENVISAT-bilde av vulkanutbrudd på Island)

Vil klimamålingene fortsette?

Både satellittene og bakkemålingene er enige om at oktober 2024 ble den nest varmeste oktober-måneden som er målt, og 2024 stormer dermed videre mot å bli det varmeste året som er registrert. Men kan vi forvente noen endringer i hvilke satellittmålinger som vil bli gjort i fremtiden, etter at det amerikanske presidentvalget nå er unnagjort?

Kommer 2024 til å bli det nye rekordvarme året? Ja, definitivt

Satellittene og bakkemålingene var ikke enige i måneden som gikk, når det gjelder global temperatur. Vi ser nærmere på årsaken til dette.

Nye tider i romfarten

Det blir stadig flere privateide satellitter, og nå kommer også de kommersielle astronautene. Men i dag skal vi også se på en ny type satellittmåling, og litt mer om den globale oppvarmingen.

Vi gratulerer både Space Norway og ESA med nye satellitter i bane!

Heldigvis fikk SpaceX raskt orden på sine Falcon-9 raketter etter feilen i juli, og i løpet av august har det vært to vellykkete oppskytninger av stor interesse for oss i nord.

På vei videre mot 2-grader’n

Nye varmerekorder og rekordlite sjøis i andre halvdel av juli. Og nye vitenskapelige artikler om både den globale temperaturen og klimafølsomheten.

Satellittmåling av CO2-effekten, og en ny trussel mot ozon-laget

Mye som skjer, og interessante vitenskapelige publikasjoner kommer på løpende bånd. Men først litt nytt om bæreraketter i Europa og USA.

Nå er vi på toppen av fossil-kurven

I dag skal vi se mer på hvordan temperaturen i luften og havet fortsetter å stige. Samtidig er i vi i ferd med å nå toppen for de globale utslippene av klimagasser. Og hvor lenge har vi egentlig visst her i Norge at vi bør begrense bruken av fossile energikilder?

Isbreene som krymper - hvor skal dette ende?

Hei igjen. Denne gangen har jeg samlet opp noen artikler med satellittmålinger av isbreer og sånt som har direkte innvirkning på havnivået, som jeg diskuterte i forrige blogg. Dessuten er vi på vei mot en ny global varmerekord for mai måned.

Havet vil trolig stige en halv meter på Vestlandet i dette århundret - og nesten 20 cm i Oslo

Jeg har lest den rapporten som nylig kom, om observert og forventet havnivå langs norskekysten. Interessante saker. En god og komplisert havnivå-rapport. Og dessuten må vi jo se litt på den nye satellittmålte temperatur-rekorden for kloden vår.

Havet satte nye varmerekorder i året som gikk

Hei igjen. I dag skal vi ta en tur innom fire vitenskapelige publikasjoner som jeg har lest i april. Disse artiklene omhandler henholdsvis skyer/klimafølsomhet, oppvarming av verdenshavene, skogens rolle og flomfaren i en varmere verden.

Vanndampen i stratosfæren

Satellittene har nå rapportert enda en varmerekord. En av årsakene er trolig at det fortsatt er mye vanndamp i stratosfæren etter det store undersjøiske vulkanutbruddet i januar 2022.

Kunstig intelligens før og nå

Ingen satellittmålinger her i dag. I stedet tar vi et tilbakeblikk på en ung forskers første møte med kunstig intelligens.

2024 knuste februar-rekorden også

Satellittene fortsetter å observere klimasystemet, og 2024 fortsetter å sette varmerekorder. I dag skal vi dessuten se litt nærmere på hvor mye mer vann det har blitt i havet.

Januar 2024 ble den varmeste januar måned som er registrert, globalt sett

Hei igjen. Det ble nye januar-rekorder for alle de globale temperatur-måleseriene. I tillegg skal vi i dag se nærmere på varmen i havet, noen lange svingninger i klimasystemet, og et nytt estimat for klimafølsomheten.

Pensjonsalder for både mennesker og satellitter

Hei igjen. Etter 41 år med jobb i rom-bransjen, så har jeg nå blitt pensjonist. Men her på bloggen fortsetter jakten på klimafølsomheten, med dype tanker og nye satellittmålinger. I dag skal vi dessuten snakke litt om hvor lenge satellittene holder ut, og hvor lang tid det kan ta å bygge dem.

2023 knuste varmerekorden - hvor går 2024?

Det ble en solid rekordforbedring, men den kom ett år for tidlig. Hmmm ...

Satellittenes julebudskap

Og det hendte i de dager, at NASA sendte astronauter i bane rundt Månen. Derfra så de at jordkloden var en fin, liten og skjør planet, med en tynn atmosfære som i samspill med sola, havet og vegetasjonen ga menneskene en passende temperatur ved overflaten. For å finne ut mer om dette, ble det bygget en rekke satellitter ...

Kloden vår er ute av balanse

Hei igjen. Det ble global varmerekord for oktober også, men det visste vi jo allerede en uke i forkant. I dag skal vi snakke litt om den underliggende strålingsubalansen. For å studere denne, behøver man både satellitter og in-situ målinger.

Nå knuses varmerekorden fra 2016!

De fleste måleseriene for global temperatur har nå meldt inn sine september-verdier. Det ble september-rekord hos dem alle, men mer enn det: For de bakkebaserte måleseriene har 2023 nå passert 2016 i kampen om å være det varmeste året. Hva mener satellittene om den saken? Og nå må vi vel snart slutte å snakke om sola?

Mer om sol, vulkaner, CO2 og statistikk

Hei igjen. Siden sist har det kommet en viktig ny artikkel om klimafølsomheten, og to artikler med satellittmålinger av vulkanutbruddet ved Tonga i fjor. I tillegg tar vi opp tråden fra forrige gang, der vi diskuterte hvordan solstrålingen varierer. Og vi må vel også kommentere et norsk notat som mange har snakket om de siste ukene.

Sol vs. CO2 enda en gang

Verden blir stadig varmere, men fortsatt krangles det litt om solas del av ansvaret for dette. I noen blogger framover skal jeg se nærmere på fagdebatten. Først skal vi ta en liten gjennomgang av hvordan man har målt variasjoner i solstrålingen, samt noen synspunkter på solas betydning for både satellitter og global temperatur. Dagens fortelling starter i 1945.

Verden er rekordvarm

Åh, det var godt å høre en ny låt fra Rolling Stones igjen (og ja, jeg har sett på videoen også). Strømregningen går i taket, for her må det spilles elektrisk gitar! Men spøk til side - i dag skal vi se nærmere på noen av de nyeste satellittmålingene, og vi lar Jagger & Richards lede oss gjennom drøftingen.

Mye på en gang

Varmerekorder, flom, skogbranner, russisk fly- og månestyrt, indisk månelanding, exit for gammel rocke-legende, og Einstein i trøbbel. Det er mye å ta tak i nå, før august blir til september.

Der kom satellitt-rekorden!

Ny måned, nye tall, nye rekorder. Og nå har også satellittene meldt seg på i rekordløpet.

Rekordsommeren 2023

Rekorder for luft-temperatur, sjø-temperatur og is-smelting kommer tett denne sommeren. Og nå er spørsmålet: Vil 2023 danke ut 2016 som det varmeste året som er målt hittil?

Rekordene som kommer

Hei igjen. Her kommer flere tall fra kloden vår, og noen tips om hva vi har i vente i sommer. Samt noen refleksjoner rundt en fersk vitenskapelig publikasjon som jeg nylig har lest.

Nedkjøling i stratosfæren - som forventet

I dag skal vi se litt på hva satellittmålingene sier når det gjelder stratosfæren. Dette er den delen av atmosfæren som starter litt over der hvor jetflyene flyr, og strekker seg ytterligere 40 km opp. Dessuten kan vi melde om en ny varmerekord i havet, og flere spennende publikasjoner som beskriver nyansene i den globale oppvarmingen.

Satellittene, sola, atmosfæren og isbreene

Hei igjen. I dag skal vi se på ferske vitenskapelige publikasjoner om to «klassiske» rombaserte måleserier. Det gjelder henholdsvis temperaturen i troposfæren, og innstrålingen fra sola. Samt en ny måleserie som viser hvor mye isbreene krymper.

Havnivå på mange måter

Det har rent mye vann i havet siden satellittene begynte å måle globalt havnivå tidlig på 1990-tallet. I dag skal vi se på to nye vitenskapelige publikasjoner; den ene med et meget praktisk fokus, og den andre med ny sammenstilling av svært ulike målinger.

Nye sorte hull nærmere Jorda

Nei da, det er ingen grunn til å være redd. Men det er interessant at man nå begynner å finne «sovende» sorte hull der ute i vårt galaktiske nabolag.

Nå kommer vel El Niño?

Det har vært tre år på rad med La Niña i Stillehavet, noe som har holdt igjen den globale temperaturen i atmosfæren. Men havet har samlet mye ekstra varme gjennom disse tre årene, og en CO2-dopet atmosfære er nå klar for nye rekordforsøk.

Satellittene fant fingeravtrykket for klima!

Noen vitenskapelige publikasjoner er viktigere enn andre, og den jeg skal skrive om her, er veldig viktig. Ikke fordi den falsifiserer en gammel teori, men fordi den styrker teorien. Det gjelder CO2-hypotesen.

Her er tallene for den globale temperaturtoppen 2022

De fleste tallene er nå på plass for året som gikk. Her er oppsummeringen.

Noen skytes opp, mens andre ramler ned

En setning som fortsatt brukes i min bransje, er: «It’s still rocket science». Rom-raketter opererer nemlig helt på grensen av hva fysikkens lover og tilgjengelig teknologi tillater, og noen ganger går det galt. Det har vært noen oppskytninger siden forrige blogginnlegg, og her er noen av høydepunktene og nedturene.

Antarktis: Kanskje har vi mer flaks enn vi fortjener

Verden blir varmere, og det betyr at is skal smelte og hav skal stige. Men en varmere verden betyr også mer fuktighet i atmosfæren, og der hvor terrenget ligger høyt og lufta er kald, så vil nedbøren komme som snø. Så hva vil skje i Antarktis i dette århundret?

Varmerekord i havet, mens atmosfæren venter

Oktober er unnagjort, og her er siste nytt fra satellittene.

Rekordvarmt i havet

Rekordvarme i havet, nesten rekord for sjøisen globalt, og en La Niña som nekter å gi seg. Her er det nyeste fra satellittene og bøyene.

Enda mer varme fra sola?

Sola gir oss både lys og varme. Samtidig er kjernen i klimaproblemet at klimagassene holder igjen litt for mye av den energien vi mottar fra sola. Så hvordan kan enda mer energi fra sola være en del av løsningen?

Hva sier satellittene om kloden i sommer?

Satellittene tar ikke sommerferie. Og selv om det nok er bildene fra det nye romteleskopet James Webb som imponerer mest i disse dager, så får vi ta en liten oppdatering her på hva «arbeidshestene» melder om kloden vår.

Satellittbilder før og nå

Romsøppel og solstormer ga satellittene en trøblete start på 2022. En langvarig La Niña har holdt igjen den globale temperaturen, mens havnivået nådde nye høyder ved årsskiftet. Men det er satellittbilder av troppebevegelser og ødeleggelser i Ukraina som er mest i fokus nå.

Blir 2022 et rekordvarmt år?

En ny regjering overtok, klimatoppmøtet i Glasgow ble unnagjort, strømprisen gikk i taket og omikron-varianten overtok stafettpinnen i pandemien. Men sett fra satellittene, så er det andre ting som preger kloden vår nå ved årsskiftet.

Hvor stiger havet?

Hvor i verden kommer havet til å stige mest? Og hvordan påvirkes ulike områder i Norge?

Hvorfor stiger havet?

I forrige blogginnlegg forklarte jeg hvordan havnivået måles fra satellitt. Nå skal vi se litt nærmere på hvorfor målingene viser at det globale havnivået stiger.

Hvor mange satellitter trenger vi for å måle havnivået?

Havnivået stiger, på grunn av smeltende isbreer og vann som utvider seg i en varmere verden. Men hvordan måles egentlig det globale havnivået?

FNs klimapanel er forbilledlig ærlig

Det er grunn til å tro at global temperatur vil klatre opp til 2 grader over førindustrielt nivå.

Som forventet?

Svaret på spørsmålet er henholdsvis «nei», «ja», og «egentlig ikke». Les videre, så får du detaljene - om henholdsvis global temperatur, havnivåstigningen og klimafølsomheten.

Oppsummering av 2019, og tips for 2020

Hei igjen. Det er nyttår, og dermed tid for å oppsummere året som gikk, og skue litt inn i krystallkulen for 2020.

Refleksjoner etter rapporten

Der kom IPCC med sin spesialrapport om havet og cryosfæren. Dette er temaer der viktige satellittmålinger startet opp i henholdsvis 1979 (sjøisens utbredelse), 1992 (havnivå, iskappens høyde) og 2002 (tyngdefeltendringer). Legg også til at ARGO-bøyenes målinger av temperatur nedover i havet, kom på plass rundt 2005. Og dermed trenger man ikke å være rakettforsker for å forstå at det har kommet viktige målinger i de seks årene som har gått siden IPCC5 publiserte sin Physical Science Basis høsten 2013.

Før høstjakta starter

Det er travle dager: ESA skal ha ministerkonferanse, Norge skal ha en ny romlov, EU skal ha et nytt romprogram og NASA skal til månen så fort som mulig. Og 7. oktober kommer statsbudsjettet. Men la oss først snakke litt om været ...

Bildet av Dorian Ugrei

Hei igjen. Denne gang skal vi dvele litt ved orkanen Dorian. Hvor godt ble den varslet? Og hva sier august-tallene om global temperatur og sjøisens utbredelse? Og dessuten - GRACE har fått en etterfølger.

I vesterled en varm sommer

Hei igjen. Jeg har vært i Dublin noen dager for å lade blogg-batteriene. Irsk musikk, irske forfattere, irske matematikere og irske drikkevarer.

50 år etter månelandingen

Jeg var nesten 12 år gammel da de landet på månen i juli 1969. Foreldrene mine hadde tenkt å dra på hytta, men jeg insisterte på at vi skulle være hjemme for å se månelandingen på TV.

Hadde IPCC4 rett allikevel?

Den spenstigste vitenskapelige publikasjonen jeg har sett denne våren, er Haustein, Otto et al.: "A limited role for unforced variability in 20th century warming" (Journal of Climate, 2019). På forfatterlisten er kjente folk fra bl a Oxford, Berkeley og Scripps. Og det skjer mye i den artikkelen ...

Når demningen brister

Hei igjen. Som mange av bloggens lesere trolig har oppdaget, så er jeg en "flom-junkie". Det kan sikkert forklares med oppveksten i flomherjete Lillestrøm i 1966 og 1967. Vel, i fjor var det her på Østlandet ting skjedde, nå er det over there i Midt-Vesten at elvene går over sine bredder.