Orkanen “Sandy” truer med å drukne New York på tirsdag, og The Rolling Stones er tilbake med ny låt. Jeg hørt sangen uannonsert på radioen sist helg, og kunne ikke skjønne at jeg hadde gått glipp av en så bra sang på 1970-tallet. Men så var den altså helt ny. Hmmm.

Men doom & gloom – det gjenspeiler noe av diskusjonen i internasjonal romvirksomhet i disse dager, også. Økonomien i mange land er skakk-kjørt, bærerakettene er dyre i drift, Envisat er tapt, og der oppe i bane blir det stadig mer romsøppel. Siste nytt er at et gammelt russisk rakett-trinn eksploderte for noen dager siden, og har spredd hundrevis av nye skrot-objekter i en sterkt elliptisk bane som over tid vil true Romstasjonen.

Samtidig er satellittene viktigere enn noen gang for værvarsling, samferdsel, redningstjeneste og forskning. Så man blir nok enige om noe når de europeiske rom-ministrene skal samles i Italia om noen uker for å vedta ESAs nye budsjetter og prosjekter.

Varm høst

Jeg mener å ha blitt ganske god til å tippe global månedstemperatur etter hvert. For temmelig mange blogger siden tippet jeg andreplass for september-temperaturen, og ny global varmerekord for oktober.

Ranking-tallene for september ble:

• NOAA (bakkenivå): 1 (delt førsteplass med 2005)
• NASA (bakkenivå): 4
• UAH (troposfære): 3
• RSS (troposfære): 5
• Hadley (bakkenivå: Ikke publisert enda

Og oktober-tallene? De  er ikke langt unna. Jeg fastholder tipset mitt om at det blir noen førsteplasser der.

Hvem dempet lyset?

Det er primært sollyset som bringer energi utenfra inn til Jordas klimasystem. Et helt sentralt spørsmål i den sammenheng er hvor mye sollys som slipper igjennom Jordas ”gardiner” av skyer og støvpartikler. Artikkelen ”Recent regional surface solar radiation dimming and brightening patterns:  inter-hemispheric asymmetry and a dimming in the Southern Hemisphere” av Hatzianastassiou et al (forfattere fra Hellas og Sveits) har sett på dette, med sammenlikning mellom satellittdata, modeller og in-situ målinger av sollys ved bakkenivå rundt om i verden. Data for perioden 2001 – 2006 er analysert i detalj:

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/asl.361/full

Kort fortalt finner forfatterne at i denne perioden har innstrålingen vært omtrent uendret på den nordlige halvkule, mens på den sydlige halvkule har det vært en betydelig reduksjon i sollys. Globalt sett opplevde altså kloden en redusert solinnstråling i disse årene. 

Riktignok har aktiviteten på sola gått noe ned i denne perioden, men det er av marginal betydning her. Satellittbildene og bakkemålingene viser at den viktigste årsaken til den reduksjonen i sollys som nådde bakken eller havet i denne perioden, har vært mer skyer på den sydlige halvkule.

På 1980- og 1990-tallet var det annerledes – da økte mengden sollys som slapp igjennom ned til bakke/hav-nivå globalt. Mens det var en global dimming tilbake på 1960- og 1970-tallet.

De nye observasjonene av global dimming gir noe av forklaringen på at global temperatur (og varmemengden i den øverste delen av havet) ikke har økt så mye det siste tiåret. Global oppvarming går i rykk og napp, og IPCC4 la nok litt for mye vekt på det siste rykket før rapporten gikk i trykken. 

Hva kan så være den fysiske årsaken være til denne observerte variasjonen i skydekke? Her må nok både naturlige multi-dekadiske variasjoner i havstrømmer og værsystemer, samt industrielle aerosolers innvirkning på skyene, tas med i betraktning. Men siden denne dimmingen etter årtusenskiftet har vært særlig sterk på den sydlige halvkule, så kan man ikke bare skylde på industrielle utslipp fra Kina. Noe en av debattantene her på bloggen påpekte for et år siden, faktisk.

Men over tid blir det varmere i verden. Kanskje leserne allerede har opplevd en rekordvarm oktober? Globalt, altså. Vi får se.