Avis og sjøis

Jeg var i Brüssel denne uken for drøftinger med EU om jordobservasjon og et komitemøte for rom-delen av det store FoU-programmet Horizon2020. Men det jeg skal fortelle om her, er to artikler jeg leste i International New York Times (INYT) på flyet T/R Brüssel. Det skjer nemlig ting på klimafronten i USA, og INYT hadde fyldig dekning.

Henry M. Paulson Jr, som var (republikansk) finansminister i USA under finanskrisen, gikk tirsdag i artikkelen ”The coming climate crash” hardt ut og sa at CO2-drevet global oppvarming er en risiko som amerikansk økonomi ikke bør ta. Paulsen skriver at en skatt på karbonutslipp vil være den beste løsningen for USA – da ordner markedet resten. 

Onsdag fulgte INYT opp med artikkelen ”Bipartisan report tallies high price of climate change”. George Shultz (utenriksminister for president Ronald Reagan), Robert Rubin (finansminister for president Bill Clinton) og New Yorks tidligere borgermester Michael Bloomberg er blant de som fronter en tverrpolitisk rapport om at kyststater som Florida og Louisiana vil få store kostnader i tiårene som kommer, mens Nord-Dakota og Minnesota kan bli ”vinnerstater”, relativt sett.

Rart det der, hvordan nordmenn har klart å plassere seg på steder som trolig vil være ”vinnere” i en CO2-drevet oppvarming av verden dette århundret …  

Global temperatur

Som ventet i denne tidlige fasen av en (sannsynlig) El Niño, så ligger temperaturmålingene (avvik fra normalen) ved bakkenivå noe høyere enn satellittmålingene litt oppover i den globale troposfæren.     

Både NOAA, GISS og JMA har nylig meldt at årets mai måned var den varmeste som er registrert. Mens satellittmålerne UAH og RSS i nedre troposfære meldte om henholdsvis 3.plass og 6.plass. 

 

Det var rekordvarmt (mørkerødt) mange steder i verden på temperaturstatistikken for mai fra NOAA. (Foto: (NOAA))
Det var rekordvarmt (mørkerødt) mange steder i verden på temperaturstatistikken for mai fra NOAA. (Foto: (NOAA))

 

For året så langt (jan - mai) har vi følgende plasseringer for global temperatur:

  • NOAA (bakkenivå): nr 5
  • GISS (bakkenivå): nr 5
  • UAH (nedre troposfære): nr 5
  • RSS (nedre troposfære): nr 9
  • Værballonger (midtre troposfære): nr 4

Juni kommer også til å bli en varm måned. Skal vi tippe at juni kommer på medaljeplass hos alle måleseriene, kanskje? 

 

Trenden i global mai-temperatur gjennom de siste 65 årene er 0,12 grader pr tiår, i følge tallene fra NOAA. (Foto: (NOAA))
Trenden i global mai-temperatur gjennom de siste 65 årene er 0,12 grader pr tiår, i følge tallene fra NOAA. (Foto: (NOAA))

 

Sjøis: Arktis vs. Antarktis

Det har vært mye diskusjon om den ulike oppførselen til sjøisen i henholdsvis nord og sør. I artikkelen ”The oceans’s role in polar climate change: Asymmetric Arctic and Antarctic responses to greenhouse gas and ozone forcing” (J. Marshall et al, Phil. Trans. of the Royal Society A, June 2014) ser man nærmere på dette.

- I det indre av Arktis befinner det seg som kjent et stort hav, men Antarktis er et kontinent.

- I nord preges oseanografien av nedvelling (og dypvannsdannelse), mens Sørishavet preges av oppvelling.

- Det er bare i Antarktis at det har utviklet seg et klart definert ozonhull.

Et av de tydeligste klima-utviklingstrekkene på den sydlige halvkule, er at den såkalte Southern Annular Mode (SAM) har hatt en positiv trend. SAM beskriver trykkforskjeller, og dette betyr i praksis at lavtrykksbaner, stormer, området med maksimal vindhastighet og kanten på Hadley-cellen alle har flyttet seg nærmere sydpolen.

 

SAM har hatt en klart positiv trend gjennom mer enn 60 år. (Foto: (ICDC@KlimaCampusHamburg / Data: LASG))
SAM har hatt en klart positiv trend gjennom mer enn 60 år. (Foto: ([email protected] / Data: LASG))

 

Disse endringene knyttes til endringer i havoverflatetemperatur, med økt transport av kaldt overflatevann nordover ut fra Antarktis, og dermed mer sjøis på kort og mellomlang sikt.

 

Temperaturen i havet i sektoren 85-90 grader W utenfor Antarktis. (Foto: (Fra: Marshall et al, 2014))
Temperaturen i havet i sektoren 85-90 grader W utenfor Antarktis. (Foto: (Fra: Marshall et al, 2014))

 

Hva er det som har gitt det kraftigere vindfeltet rundt Antarktis og mer positiv SAM? Både CO2-drevet global oppvarming og framvekten av ozonhullet skal ha den virkningen. Men de fleste analysene tyder på at det er ozon-hullet som så langt har vært den dominerende faktor her.

I Arktis, derimot, fortsetter varmt vann å strømme nordover i overflaten. Her skal man derfor observere et stadig redusert sjøisdekke – og det gjør man, grovt sett.

Mye tyder altså på at antropogene effekter (utslipp av klimagasser og KFK-gasser) og havet spiller sammen i å forklare den observerte asymmetrien mellom sjøisens utvikling i nord og sør.

Og rundt 2050 skal sjøisen i Antarktis for alvor begynne å krympe igjen. 

 

Og ellers?

Japan har en ny radarsatellitt i bane. De første bildene kom i går, og ser ut til å ha meget god kvalitet. 

NASAs målinger fra satellitten Aura viser at luftkvaliteten (NO2) har blitt vesentlig bedre gjennom de senere årene.  

http://www.nasa.gov/content/goddard/new-nasa-images-highlight-us-air-quality-improvement/index.html#.U63GRBahkX4

 

Årets sjøis-kurve i Arktis ligger fortsatt likt med kurven fra 2007:

 

Sjøisen i Arktis oppdatert 27. juni. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))
Sjøisen i Arktis oppdatert 27. juni. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

Glimt fra Grønland

 

Petermann-breen på Grønland sett fra NASAs satellitt Aqua 27. juni. (Foto: (NASA Aqua MODIS))
Petermann-breen på Grønland sett fra NASAs satellitt Aqua 27. juni. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

Mye smelting på Grønland så langt i år, men ikke ekstremt mye. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ of Georgia))
Mye smelting på Grønland så langt i år, men ikke ekstremt mye. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ of Georgia))

 

God helg.