Back in business

Hei igjen. Etter en blogg-pause i.f.m. sjakk-NM er det på tide å trå til her på forskning.no igjen. Hovedsaken i ukene som har gått, er selvfølgelig den nye versjonen av RSS global satellittmålt temperatur i nedre troposfære, RSS TLT v4. Denne viser altså mer oppvarming gjennom satellittperioden enn sin forgjenger.

Siden jeg begynte å blogge for mange år siden, har både UAH og RSS lansert flere nye versjoner. De to siste hovedversjonene fra hver av dem ser dere her:

Global temperatur i nedre troposfære estimert fra satellitt, med algoritmene RSSv3, RSSv4, UAHv5 og UAHv6. (Bilde: Zeke Hausfather)
Global temperatur i nedre troposfære estimert fra satellitt, med algoritmene RSSv3, RSSv4, UAHv5 og UAHv6. (Bilde: Zeke Hausfather)

Trenden over hele datasettet for de nyeste versjonene, er nå henholdsvis 0,12 (UAH) og 0,18 (RSS) grader pr tiår. Dette er en urovekkende stor forskjell. Riktignok bruker UAH og RSS to forskjellige metoder, som vekter noe forskjellig i høydelagene oppover i atmosfæren. Det er derfor ikke samme "temperatur" de regner ut for nedre troposfære, men i følge Spencer på UAH burde ikke dette utgjøre noe mer enn 0,01 grad/tiår i trenden.

De to seriene har heller ikke identisk geografisk dekning, siden RSS utelater noen høyfjellsområder der de mener signalet fra bakken dominerer for mye over atmosfæresignalet i TLT. Men uansett – trendforskjellen mellom de to er for stor til at jeg liker situasjonen. Men inntil videre kan man jo velge å bruke gjennomsnittet av de to.

Det er tre hovedfaktorer som er vanskelige for algoritme-utviklerne å få komplett grep på:

  • Endring i passeringstidspunkt for satellittene
  • Drift i instrument-kalibreringen
  • Overgang til ny instrument-teknologi

Nyere værsatellitter som den europeiske Metop-familien har mye drivstoff, som gjør at man kan opprettholde den opprinnelige banen. Banedrift-problemet vil derfor på sikt bli mindre. Instrumentdrift-problemer vil imidlertid alltid være der, og man må ha flere satellitter i bane samtidig (eller flere identiske instrumenter på samme satellitt) for å løse det.

Uansett – både RSS og UAH er enige om at juni 2017 ikke var blant de tre varmeste juni-månedene. Og dette var som forventet, siden året ikke startet med noen aktiv El Ninjo.

Nærmere bakken

Juni er over, og i følge Copernicus klimatjenesten ved ECMWF ble dette den nest varmeste juni vi har hatt, mens juni kom på tredjeplass i den amerikanske reanalysen.

Også for global temperatur ved overflaten er det noen forskjeller mellom de forskjellige leverandørene, men ikke i samme størrelsesorden som for satellittene. Denne tabellen viser hvordan årsverdiene for noen globale reanalyser og (nesten) globale måleserier har vært gjennom de senere årene:

Global temperatur (årsanomali), referert til samme normalperiode, fra ulike leverandører, for årene 2005 - 2016. (Bilde: Copernicus C3S)
Global temperatur (årsanomali), referert til samme normalperiode, fra ulike leverandører, for årene 2005 - 2016. (Bilde: Copernicus C3S)

 

Snø

Etter mange år med klart mindre snø enn normalt på forsommeren på den nordlige halvkule, var årets juni måned tilbake på normalen:

Snødekke omtrent som normalt på den nordlige halvkule i juni. (Bilde: Rutgers Univ.)
Snødekke omtrent som normalt på den nordlige halvkule i juni. (Bilde: Rutgers Univ.)

 

Og ellers?

Det får holde for i dag. Fredag 14. juli skal vi skyte opp to norske satellitter – vi får inderlig håpe at det går bra.

https://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/To-norske-satellitter-skytes-opp-samtidig