"The Earth is the Universe's eyes" synger Highasakite på en av fjorårets mest interessante norske plateutgivelser. Ja, vi er jo den eneste intelligente livsformen vi kjenner til, og kanskje er vi alene? Så det er egentlig en veldig fin formulering. Men hvis vi tar det et steg videre, så må det vel kunne sies at romteleskopet Hubble er menneskehetens øye mot verdensrommet. Og dermed: Gratulerer til Hubble-teleskopet med 25 år i rommet på oppdrag for Universet! 

Hovedspeilet i Hubble-teleskopet er ca 2,4 meter i diameter. Svære greier, men det fins nok enda større kikkerter der ute. Noen av de største ser ned mot Jorda, men de ser man lite til så sant man ikke har sikkerthetsklarering av kosmiske dimensjoner. Men for værvarsling og klimastudier holder det fint med litt mindre satellitter, teleskoper og antenner. 

Det er tre nyheter jeg har sett litt på denne uken som fortjener å nevnes:

1. Falsifisering av varmetrender

Artikkelen "Comparing the model-simulated global warming signal to observations using empirical estimates of unforced noise" (Brown et al, www.nature.com/scientificreports, 2015) fastslår at før oppturen i 2014 og 2015, begynte global temperatur å ligge farlig lavt med tanke på falsifisering av klimamodellene som ble kjørt for IPCC5. Nå har jo temperaturutviklingen i 2014 og 2015 skjøvet den slags beslutninger et godt stykke fram i tid, men det er like fullt en interessant artikkel. Ut fra hva de klarer å finne av naturlige variasjoner på kort og lang sikt, så er det for tidlig å felle noen endelig dom. Men det er interessant å legge merke til utsagn som: 

"... temperature trends calculated over a decade or two may say very little about the underlying forced signal and thus should be interpreted with caution"

og

"The 11-year negative trend in observations from 2002-2013 would need to extend until 2015 before it would be considered outside the 5th percentile of trends associated with the RCP6.0 forced signal ..."

mens for RCP8.0 sies at 

"...a negative trend of 11 years matches the 2,5 % cancellation timescale and  exceeds the 5% cancellation timescale (8 years) associated with the RCP8.0 forced signal, indicating that we may be able to reject this rate of forced warming at the 97,5 % confidence level".  

Det spesielle med denne artikkelen er at de ikke forholder seg til verdier for klimafølsomhet, men bare ser på gjennomsnittet for alle klimamodellene i CMIP5, og referansebanene (RCP) for klimagasser. Nå er det jo temmelig godt kjent både hvor mye som er sluppet ut, og hvor mye som har forblitt i atmosfæren av klimagasser gjennom disse årene. Jeg velger derfor å lese artikkelen slik at man nå kan forkaste de høyeste estimatene for klimafølsomheten, men at de midlere verdiene for klimafølsomhet fortsatt er godt innenfor hva målingene tilllater. Egentlig intet nytt, altså. Varmere blir det uansett. 

2. Vanndamp og skyer

Den andre artikklen jeg vil dvele ved denne uken, er Trenberth et al: "Climate variability and relationship between top-of-atmosphere radiation and temperatures on Earth" (AGU Publications, 2015). Her ser de på sammenhengen mellom atmosfæretemperaturen og satellittmålingene av utgående varmestråling og absorbert solstråling. En viktig setning er "The observational record is too short, weather noise too great and forcing too small to make reliable estimates of climate sensitivity". Men bare gi satellittene litt tid, så ordner de saken ...

Forfatterne forsøker å fjerne den direkte effekten av økt vanndampinnhold, og påpeker at tallene deretter synes å indikere en svak positiv feedback fra skyer og andre prosesser. Dette er for såvidt i samsvar med formuleringene om sky-feedback i IPCC5. I mine høringskommentarer til IPCC5-rapporten foreslo jeg at man ganske enkelt skulle fjerne omtalen av sky-feedback i Summary for Policymakers, siden de faglige frontene var ganske steile ("negativ sky-feedback" i følge Spencer & Braswell, "sannsynligvis positiv sky-feedback men kan ikke utelukke svakt negativ" i følge Dessler).  

3. Vulkanutbrudd!

Og så var det den vulkanen i Chile, da. Det er ingen tvil om at den sendte en del "løsmasse" opp i stratosfæren. Spørsmålet blir da hvor mye utbruddet vil påvirke global temperatur? Vi får sikkert høre mer de nærmeste dagene om hvordan fordelingen var mellom aske og svovel i det som føyk opp. Men mitt foreløpige tips vil være at virkningen av Calbuco-utbruddet ikke blir særlig stor. For det første ligger ikke vulkanen i tropene, og for det andre er det snart vinter på den sydlige halvkule. Mesteparten av de stratosfæriske aerosolene er trolig vekke innen sola igjen står høyt på himmelen og dagene blir lange down under. 

God søndag!