Bandykølle og IPCC-lekkasjer i avisene

Det var en heftig klima-forside i Aftenposten 21. august. Lurer på hvor mange som så trykkfeilen i kjempefiguren som prydet hovedartikkelen? For der stod det altså at havnivået vil kunne øke +97 m innen år 2100!  Nå framgikk det heldigvis av teksten i avisen at det er 0.97 meter, eller 97 cm, som IPCC5 ser ut til å sette som øvre grense for havnivåstigningen dette århundret. Og trolig blir det mindre.

Foreløpig holder i hvert fall trenden for havnivå i satellitt-alderen seg på 3-tallet (mm pr år). Jeg krysser fingre for at det blir lenge til vi får se 4-tallet.

Egentlig hadde jeg håpet å bringe nye tall for varmemengden i havet og globalt havnivå i dag, men den gang ei. Så da får vi snakke om noe annet i stedet.  

 

Bandykølla

Hvor mye fuktighet (vanndamp) lufta kan holde, avhenger sterkt av temperaturen. Det fins en fin teori for dette (Clausius-Clapeyron likningen), men noen ganger oppdager man en figur som bare hopper rett ut av skjermen med budskapet. Denne figuren fant jeg på en link i et debattinnlegg på Roy Spencers blogg her om dagen. Jeg har ikke sjekket riktigheten, men det påstås at den er basert på 25 år med data fra ISCCP – International Satellite Cloud Climatology Project - for perioden 1983 - 2008.

 

Atmosfærens vanninnhold som funksjon av temperatur ved bakke/hav-nivå. (Enheten på y-aksen er cm, fra 0 til 6). (Foto: (Fra debattanten RW på Roy Spencers blogg))
Atmosfærens vanninnhold som funksjon av temperatur ved bakke/hav-nivå. (Enheten på y-aksen er cm, fra 0 til 6). (Foto: (Fra debattanten RW på Roy Spencers blogg))

 

Hvert brunt punkt i denne figuren viser 1 måneds middel for vanninnholdet (målt i cm) i atmosfæren over en kartrute på 2,5 x 2,5 grader, som funksjon av temperatur ved bakken (målt i Kelvin). Og som vi ser: Ved 33 kuldegrader (240 K) er det fint lite vanndamp mellom deg og verdensrommet. Men der hvor månedstemperaturen er 27 varmegrader (300 K), så kan man godt ha 4 – 5  cm med vann over hodet. Og da blir det gjerne noen skyer.

Link til bildet i full oppløsning:

http://www.palisad.com/co2/gf/st_wc.png

 

Hvis alt vannet i atmosfæren plutselig regnet ned på en gang, så ville kloden bli dekket med ca 2,5 cm vann. Men 28. juli i fjor bestemte alt vannet seg for å falle på Nerdrum … 

Det har vært mye debatt om hvorvidt skyer vil gi positiv eller negativ feedback på økt CO2. Jeg tviler på at det vil stå noe definitivt om det spørsmålet i IPCC5. Kompliserte saker. 

Fordi luftas evne til å holde på vanndamp øker så raskt med temperaturen, vil relativt sett mer av varmen kunne transporteres nordover og sørover ut fra tropene med værsystemene i en varmere verden. Dette er en viktig grunn til at man ikke forventer noen økning i havstrømmene opp mot våre farvann, men kanskje heller en svekkelse.   

 

Svingningene i Nord-Atlanteren

Forrige uke omtalte jeg en artikkel der forfattere fra bl a CICERO framhevet store naturlige svingninger på 60 -70 års skala i global temperatur. Nylig kom det en artikkel i Nature som presenterer noe av fysikken bak fenomenet, med en medforfatter fra Bjerknessenteret i Bergen.

Artikkelen ”North Atlantic Ocean control on surface heat flux on multidecadal timescales” framfører bevis for den gamle norske (Jacob Bjerknes) hypotesen om at mens det på en årlig skala er atmosfæren som gir variasjoner i havoverflatetemperatur, så er det havet som styrer variasjonene i atmosfæren på noen tiårs tidsskala.

Men havsykluser kan jo denne bloggens lesere alt om, så nok om det.

 

Og ellers?

Markjordbærene på hytta kom sent i år, men tyttebærene kom desto tidligere. De er allerede plukket, rørt og spist mens det ennå gjenstår en uke av august. 

Men på Grønland sluttet sommeren sluttet brått:

 

Ikke mye smelting oppe på breen på Grønland de siste dagene. Mindre enn normalt på denne tiden. (Foto: (NSIDC / T Mote, Univ Georgia))
Ikke mye smelting oppe på breen på Grønland de siste dagene. Mindre enn normalt på denne tiden. (Foto: (NSIDC / T Mote, Univ Georgia))

 

Omsider noen dager med skyfritt vær for satellittbilder over Norge. Her er kondensstriper etter fly over Røssvatn i Nordland:

 

Vakker nordlandsnatur, og flyspor etter norske rutefly, sett fra NASAs satellitt Terra 23. august. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Vakker nordlandsnatur, og flyspor etter norske rutefly, sett fra NASAs satellitt Terra 23. august. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Og slik så sjøisen ut i Polhavet 22 august:

 

Sjøis-kart laget på basis av målinger fra japansk satellitt 22. august. (Foto: (PolarView / Univ Bremen))
Sjøis-kart laget på basis av målinger fra japansk satellitt 22. august. (Foto: (PolarView / Univ Bremen))

 

Her er sjøis-kurvene i Arktis fra japanske IARC/JAXA:

 

Sjøisens utbredelse (mill km2) slik den er estimert av japanske forskere 22 august. (Foto: (IARC-JAXA))
Sjøisens utbredelse (mill km2) slik den er estimert av japanske forskere 22 august. (Foto: (IARC-JAXA))

 

I Antarktis er man svært nær ny maksimumsrekord for august-sjøisen nå, mer om det neste gang. Globalt sjøisdekke er samlet sett omtrent på normalen, hva areal angår. 

NOAAs sesongmodell insisterer på varmere ENSO-verdier i høst. Hva tror leserne?

 

NOAAs sesongmodell for Nino34-indeksen, oppdatert 23. august. Men den modellen har lovet El Ninjo før uten at det skjedde noe ... (Foto: (NOAA))
NOAAs sesongmodell for Nino34-indeksen, oppdatert 23. august. Men den modellen har lovet El Ninjo før uten at det skjedde noe ... (Foto: (NOAA))

 

God helg. Håper godværet fortsetter noen dager til.