Vi finleste langtids værvarselet, hoppet inn i bilen, og dro vest over fjellet så snart regnværet skulle forsvinne fra Vestlandet. Og regnet forsvant.

Ingen GPS, kun godt gammeldags bilkart. Himmelen var blå, og bilen gikk fint ut og inn av tunneler, fjorder og ferger. Telemark, Hardanger, Bergen, Voss, Øygarden, Haugesund, Jæren, Sirdal, Evje, Arendal. Samt litt E18. Og vips, så hadde det gått nesten en uke.

Min gode, gamle Subaru Forester kan ikke kalles gjerrig når det gjelder bensinforbruk eller CO2-utslipp. Men til gjengjeld gjorde jeg noen observasjoner underveis som jeg gjerne vil dele med leserne …

Isbreer

Jeg kunne se Folgefonna både fra Ullensvang, Øystese og Os. Og da er jo spørsmålet hvor lenge bilturister vil kunne fortsette å gjøre det. For i en varm og enda varmere verden er nok isbreer som Folgefonna dømt til å krympe. I hvert fall hvis vi skal legge til grunn artikkelen “The multimillennial sea-level commitment of global warming” av Levermann et al (PNAS, 2013).

Levermann et al. gjennomgår i sin artikkel hva som vil skje med havets termiske utvidelse, samt isbreene, Grønland og Antarktis, dersom verden blir henholdsvis 1, 2, 3 eller 4 grader varmere enn i før-industriell tid. Men isbreer er trege saker, og klimafølsomheten usikker, så her angis ikke noen presis tidsskala. Men altså: Hvor mye vil havet stige på lang sikt? Forfatterne har satt sammen det beste de har funnet av modeller, og de har kryss-sjekket mot ganske ferske paleoklima-publikasjoner (2009, 2010).  

Mens den termiske utvidelsen av havet og smeltingen fra Antarktis går omtrent lineært med global temperatur, så er bildet et ganske annet for verdens isbreer, og for Grønland. 

Isbreenes volum er ikke så stort i global sammenheng; de kan maksimalt bidra med ca 60 cm i havnivåstigning hvis alt smelter. Allerede i en 2 grader varmere verden vil halvparten av bre-isen smelte bort (på lang sikt). Det ser derfor dårlig ut for Folgefonna.

Grønland er interessant. Forfatterne støtter et syn som jeg har sett i flere andre publikasjoner, nemlig at ved 1 grad global temperaturøkning (der vi snart er nå), så vil Grønland bidra nokså lite til globalt havnivå. Men dersom global temperatur øker 2 grader eller mer, så vil nesten all isen på Grønland renne ut i havet. Dette vil imidlertid være en meeeget treg prosess: Hvis vi sier at global temperatur i år 2100 flater ut 2 grader over før-industrielt nivå, så vil Grønland etter hvert bidra med 6,5 meter global havnivåøkning. Men bare 40 cm av dette vil komme i løpet av de første to tusen årene! Så ting tar tid. Og usikkerheten i prognosene er fortsatt betydelig. 

Som nevnt, global temperatur er snart på +1 grad i forhold til Napoleons og James Watt sin tid. I lys av dette mener Levermann et al. at vi allerede har “forpliktet oss” til en havnivåøkning på 2,3 meter i løpet av de neste to tusen årene.  

Ut mot havet

Hvorfor bør en forsker, byråkrat eller bloggskribent se Øygarden? Jo, fordi olje og gass har brakt velstand, akkurat som vannkraften i sin tid gjorde i Odda og Sirdal. Folk er – med rette – stolte av hva man har fått til teknisk og næringsmessig ute i Nordsjøen.

Riktignok måtte bilen snu ved bommen både ved Sture og Kollsnes, men sånn er det å være turist.

Joda, CO2-utslippene kommer til å være med oss i mange tiår framover, så her gjelder det å komme opp med gode prognoser for hvordan Naturen vil respondere. Det er ikke satt to streker under det svaret enda, og det spørs hvor mye nærmere høstens rapport fra IPCC5 vil bringe oss. Fortsatt er det betydelig usikkerhet om klimafølsomhet i de vitenskapelige artiklene, og ingen vet hvor svak sola vil bli de neste tredve årene. 

Hafrsfjord og havnivået

De fleste av Harald Hårfagres motstandere falt under slaget i Hafrsfjord i år 872 (sånn cirka). Men i følge sagaen rømte Agder-kongen Kjotve fra skipet sitt opp på en holme ved Hafrsfjord, der det var lett å forsvare seg. Den holmen, eller halvøya, kalles Ytraberget, og dit opp klatret også jeg denne gangen.

Den lille, grønne sletten som forbinder Ytraberget med fastlandet, har ligget tørt siden vikingtiden, men når 1300-års jubileet for slaget i Hafrsfjord skal markeres i 2172, kan Ytraberget ha blitt en øy.

Kartverkets rapport ”Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway” (2012) viser nemlig at landhevingen på Jæren nå sakker akterut i forhold til den globale havnivåstigningen. Man har gjort tidevannsmålinger i Stavanger helt siden 1919, og det er interessante tall.

I perioden 1980 – 2010 har observert (netto) havnivå i Stavanger steget med 1,8 millimeter pr år. Det tilsvarer 18 cm på 100 år. Dessuten tilsier alle klimamodeller at havnivået vil akselerere litt.

Kartverket har derfor i sin rapport angitt 32 cm som en nedre grense for havnivåstigning i Stavanger i dette århundret. Det vil merkes ved Ytraberget. Og mer blir det nok i det århundret som kommer deretter.

Tåkelurer på alle hav

Vi var innom Skudeneshavn, også. At gamlebyen der er et sjarmerende sted, vet vel de fleste. Men nytt for meg var at det også lå et stykke norsk teknologihistorie der: Fabrikken som i perioden 1880 – 1960 produserte tåkelurer i store mengder, basert på O. C. Hansens patenterte oppfinnelse. For tryggere ferdsel på verdenshavene. Heia Norge!

http://rogastart.com/Skudeneshavn/Taakelurfabrikken.html

Tåkeluren kan vel sies å ha vært sin tids AIS-system da den ble innført. Hvilket minner oss om at norske AISSat-1 nå har vært tre år i bane rundt Jorda. Til glede for både forskere, Kystverket, Kystvakta og Redningstjenesten.  

Og ellers?

Issmelting på det jevne i Polhavet og på Grønland denne uken. 

Men det kan være greit å huske at også med en sommersmelting på nivå med “normalen” for 1981 - 2010, så krymper iskappen på Grønland. Om ikke så brått.  

Hjem igjen

Fortsatt god sommer.