Blogg fra Boston, MA

Jeg har vært på Transatlantic Science Week i Boston de siste dagene. Det er moro å observere hvordan amerikanske havforskere og de operative oseanografene i NOAA virkelig ser fram til å ta i bruk de europeiske Sentinel-satellittene etter hvert som disse skytes opp. Lenge levde vi i Europa på gratis data fra amerikanske satellitter. Nå er vi over i en annen tid, med tunge bidrag fra begge sider av Atlanteren, og deling av data til gjensidig nytte.

Det ble fremhevet fra flere at kombinasjonen av altimetersatellitter (høydemåling) og de fire tusen ARGO-bøyene er i ferd med å revolusjonere oseanografien og den hav-relaterte delen av klimaforskningen. Og så gikk ryktene om at årets El Ninjo kan komme til å bli enda større enn den vi hadde i 1997/1998. 

Ellers har jeg lært mye rart her - om hvor raskt ulike fiskeslag har beveget seg nordover, at lyset fra fullmånen er nok til at det er masse liv i Polhavet i vinterhalvåret, og at blyet som ble sluppet ut med eksosen fra amerikanske bensinmotorer den gang jeg var guttunge, ble fraktet av gårde med havstømmene og nå befinner seg på 3000 meters dyp utenfor Brasil, eller noe sånt. Dessuten kom meldingene fra Skandinavia om at flyene i svensk luftrom var satt på bakken, visstnok som følge av en solstorm. 

Litt av hvert, altså. Men vi får rette blikket mot hva satellittene har målt, og hvordan det går med global temperatur.    

Ypperlig høstvær i New England da årets Transatlantic Science Week ble arrangert. (Bilde: Climate Reanalyzer/Univ of Maine)
Ypperlig høstvær i New England da årets Transatlantic Science Week ble arrangert. (Bilde: Climate Reanalyzer/Univ of Maine)

Regn, regn, regn

Først noen ord om syklonen Chapala, som nylig herjet i det Indiske Hav og tømte usedvanlig mye regn i Jemen, hvor det vanligvis er ganske så tørt. Her er hva NASAs satellitt GPM, kombinert med geostasjonære værsatellitter, viste om nedbørsmengdene underveis i syklonens ferd:

Utrolig hva man kan gjøre fra satellitt: Her er nedbørsmengdene fra tropiske syklonen Chapala. (Bilde: NASA)
Utrolig hva man kan gjøre fra satellitt: Her er nedbørsmengdene fra tropiske syklonen Chapala. (Bilde: NASA)

Se videoen som viser nedbørsfeltets bevegelse her: 

http://pmm.nasa.gov/extreme-weather/cyclone-chapala-brings-heavy-rains-flooding-yemen

Global temperatur

Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære i oktober var i følge UAH den varmeste oktober som er målt, mens RSS har årets oktober på andreplass (bak 1998). Her er RSS-verdiene, med middelverdien for 37 måneder (drøyt 3 år) plottet inn hos Climate4you:

Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære, beregnet hos RSS. Tykk kurve er løpende gjennomsnitt over 37 måneder. (Data: RSS. Bilde: Climate4you)
Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære, beregnet hos RSS. Tykk kurve er løpende gjennomsnitt over 37 måneder. (Data: RSS. Bilde: Climate4you)

Det er RSS-kurven som synes å være klimaskeptikernes favorittkurve for tiden, mens jeg mener å se at også denne viser at det pågår en global oppvarming, når vi tar hensyn til hvor El Ninjoer og La Ninaer er plassert.

Er det fortsatt noen der ute som mener at den tykke kurven her ikke kommer til å klatre til rekordhøyt nivå i løpet av 2016? Eller at 30 års middelverdi ikke er på vei oppover?

Havnivået

Havnivåstigning var tema i flere av foredragene her i Boston. For planleggingsformål bør man i hvert fall regne med en halvmeters stigning fram mot århundreskiftet. Kanskje det kan bli en meter, men ingen vet med sikkerhet hvor raskt kurven kommer til å akselerere. Bidraget fra iskappene på Grønland og i Antarktis er fortsatt forholdsvis lite. I øyeblikket domineres dessuten havnivåkurven av den pågående El Ninjoen, som globalt gir noe mer tørke på land og desto mer regn rett ned i Stillehavet.

Her er havnivåkurven fra NOAA (som ikke justerer for global glacial isostatisk effekt - i så fall ville stigningstallet vært ca 10 % høyere). Hmmm - er det flere enn meg som synes at ENSO-utslagene i havnivået blir stadig større?

Globalt havnivå, målt med altimetersatellitter. Denne kurven er ikke GIA-justert. (Bilde: NOAA)
Globalt havnivå, målt med altimetersatellitter. Denne kurven er ikke GIA-justert. (Bilde: NOAA)

ENSO

ONI-indeksen for aug/sept/okt (ASO) ble +1,7. Dette er 0,3 grader under tilsvarende verdi fra høsten 1997, og viser fortsatt at denne El Ninjoen ikke helt kan måle seg mot den regjerende mesteren. Jeg tipper at denne El Ninjoen topper seg med en ONI-verdi på +2,1. Mens 1997/1998 nådde +2,3.

Det varmeste overflatevannet i Stillehavet har beveget seg enda lengre øst, og ligger nå et godt stykke øst for datolinjen: 

Temperaturen i havoverflaten (øverst), og avviket fra normalen (nederst). (Bilde: NOAA)
Temperaturen i havoverflaten (øverst), og avviket fra normalen (nederst). (Bilde: NOAA)

 

Langt der ute

Bare så det er nevnt: NASA har justert banen for romsonden New Horizons. Neste mål er Kuiperbelte-objektet 2014 MU69. Ankomst der er forventet i januar 2019. 

Utover på nye oppdrag. Vi ses i januar 2019. (Bilde: NASA)
Utover på nye oppdrag. Vi ses i januar 2019. (Bilde: NASA)

Ukens tabbe

Også sist uke møtte jeg en spiller med ca 450 ELO-poeng høyere rating enn meg. Men med hvite brikker kjørte jeg på med et konge-indisk angrep, og etter motstanderens trekk 22...Lh6 stod jeg faktisk best:

Stillingen på brettet etter 22 trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)
Stillingen på brettet etter 22 trekk. (Bilde: Lillestrøm Sjakklubb)

Planen min var selvsagt å fortsette angrepet med å flytte h-bonden videre til h5. Men jeg mente å se at ved å flytte kongen litt først, så kunne jeg både trygge bøndene i sentrum, og få manøvrert et tårn til feltet h1 for å være med i stormangrepet mot svarts konge. Så jeg flyttet 23 Kg3, hvilket var dumt og endte med tap. Grrrr! Datamaskinen er krystallklar på at bondeframstøtet 23 h5 er og blir det beste trekket her. 

 

 

Og mens vi snakker om sjakk, vitenskap og teknologi: I disse dager spilles superfinalen i sjakk-verdensmesterskapet for datamaskiner. Mens Magnus Carlsen har en rating 2850, så har de to finalistene "Komodo" og "Stockfish" trolig en spillestyrke litt over 3200. Finalen spilles for øvrig over 100 partier, der 50 utvalgte åpninger skal spilles med både svarte og hvite brikker. 

For spesielt interesserte: Her er reklameplakaten for superfinalen i computersjakk. (Bilde: TCEC/ChessDom)
For spesielt interesserte: Her er reklameplakaten for superfinalen i computersjakk. (Bilde: TCEC/ChessDom)

 

 

God helg, mens jeg flyr hjem.