Jeg startet denne uken med et EU-møte i Brussel, i programkomiteen for Horizon2020 Space. Og egentlig var det vel ikke så mange i salen der som hadde regnet med at britene tre dager senere ville bestemme seg for å forlate EU. Men neste gang Space-komiteen møtes, vil situasjonen være en helt annen. 

Her hjemme startet det en interessant diskusjon for noen uker siden om den norske deltakelsen i EUs forskningsprogrammer. På romsektoren har heldigvis de norske aktørene vært flinke til å hente hjem kontrakter i det syvende rammeprogrammet (FP7) og de første årene av nåværende Horizon2020. Men det vil uten tvil bli interessante og kompliserte utredninger som må gjennomføres før Regjering og Storting skal fatte beslutninger i spørsmålet om norsk deltakelse etter 2020 i EUs forskningsprogrammer og romprogrammer.

Men i første omgang er vårt blikk rettet mot den ministerkonferansen i European Space Agency (ESA) som skal holdes i desember i år. I likhet med NATO, CERN og EUMETSAT (uten sammenlikning for øvrig) er ESA ikke en del av EU-systemet, og således ikke direkte berørt av Brexit. Men ESA og EU samarbeider meget tett om romprogrammene Copernicus (jordobservasjon) og Galileo (navigasjon).  

Sjøis

Oppe i Arktis fortsetter sjøis-kurven å skygge juni-kurven fra 2012. I praksis blir det nok dødt løp i kampen om minimumsrekorden for juni, i hvert fall når måleusikkerheten tas i betraktning. Men lite sjøis - det er det. 

Global temperatur

Mai-verdien for global temperatur fra HadCRUT4 har ikke kommet enda. Den nyeste kurven jeg kan presentere for dere, er derfor den fra amerikanske NOAA NCDC: 

På Climate4you finner man også følgende samlekurve for de to satellitt-måleseriene (RSS og UAH) av global temperatur i nedre troposfære:

Havnivå

Vel, global temperatur kan nå hoppe både hit og dit. Men det som er den store frykten i klimasammenheng, er en ukontrollert havnivåstigning som potensielt kan/vil føre til at store kystbyer vil måtte forlates. Den satellittbaserte havnivåkurven er nå oppdatert med målinger t.o.m. mars 2016. Og hvorvidt det er en akselerasjon synlig i satellittmålingene - det avhenger av hvordan man korrigerer dataene for landheving/nedsynking der hvor kontrollpunktene (tidevannsmålerne) står. Hvis vi legger den nyeste metoden (GPS-målinger) til grunn, så ser man nok tegn til en akselerasjon. Men jeg vil gjerne se hvor lavt denne kurven faller igjen etter El Ninjoen, før jeg tar noe klart standpunkt i den saken. Vi snakkes igjen til høsten når det gjelder den saken.

Og ellers?

 Så er spørsmålet om vi skal heie på England eller Island i fotball-EM...?  God helg, uansett.