Imponerende og inspirerende. Hele Andøya-samfunnet hadde mobilisert denne helgen i anledning 50-årsjubileet for norsk romvirksomhet. Forskere og lokalbefolkning festet sammen, med flinke nord-norske artister, et digert Space Circus, og kongebesøk på lørdagen. Det var space-rock og astro-show, ballongslipp og rakettoppskytning med teddynaut. Flagg og bunader. Omtrent som 17. mai og nyttårsaften på en gang.

Spreke 75- og 80-åringer forklarte ivrig om hvordan det var å fyre av den første sonderaketten fra norsk jord den augustdagen i 1962. Og dagens master- og doktorstudenter la ut om hvordan de i årene framover har tenkt å fly knøttsmå satellitter i flokk rundt Jorda for å finne ut mer om romværet.

Hva har satellittene målt?

Selv holdt jeg diverse foredrag for både lærere og byråkrater og lekfolk om hva satellitter kan måle. I slike situasjoner må man skjære til beinet i hva man ønsker å formidle.

Så hva er egentlig hovedbudskapet etter 40 år med måling av vegetasjon, 33 år med måling av sjøis, havoverflatetemperatur og troposfæretemperatur, 20 år med havnivåmålinger og snaut 10 år med tyngdefeltmålinger gjort fra satellitt?

- Global temperatur øker. Trenden i satellittmålt atmosfæretemperatur er ca 0,14 grader pr tiår. 

- Vekstsesongen sør i Skandinavia er nå flere uker lengre enn da Landsat-målingene startet i 1972.

- Havnivået øker med 3 mm/år. Foreløpig er det ingen tegn til ytterligere akselerasjon. Bidraget fra smeltende isbreer og fra Grønland har økt noe, mens den termiske utvidelsen av havet har gått noe tregere det siste tiåret.

- Det blir ny minimumsrekord for sjøisen i Arktis denne sommeren.

- Både tyngdefeltsatellitter, optiske satellitter og høydemålersatellitter er enige om at is-smeltingen på Grønland har økt de siste fem årene.

- Sola har vært særdeles aktiv gjennom mesteparten av romalderen. Nå er denne intense perioden over for denne gang. Nåværende solflekksyklus er den svakeste på ca 100 år, og neste solflekksyklus kan bli enda svakere. I de nærmeste årtiene vil trolig sola og CO2 dra global temperatur hver sin vei.

- Partikler og skyer i atmosfæren er og blir en utfordring for klimamodellene. Det er her nye satellitter vil bringe mest ny kunnskap det kommende tiåret.

- Laser i satellitt er det ”hotteste” temaet rent instrument-teknisk nå. Satellittene er på vei inn i laser-alderen.

Og dessuten: Hurra for vår egen lille AISSat-1. Den gjør en kjempejobb der ute over de store havområdene.

Mer fra Mars

Første prioriterte mål for Curiosity på Mars er punktet Glenelg, hvor tre ulike typer overflate møtes. Kjøreturen dit fra Landing Site er ca 400 meter.

Og på søndag fyrte Curiosity av sin laser for første gang, mot en stein ved landingsstedet. Laseren lyste, røyk steg opp fra steinen og kjemiske målinger ble gjort. Alt ser ut til å funke bra før avgang i retning Glenelg. 

Andre ting

Nedtellingen mot ny is-rekord er i full gang. 

Mens JAXA-kurven over antyder at isens utstrekning fortsatt mangler litt på rekord-nivå, så tyder mye på at rekorden for arealet som er dekket av sjøis (utstrekning minus råker) allerede har falt. Vi lar denne kurven fra Nansensenteret i Bergen markere den begivenheten:

Nå blir det en siste sommerferieuke for meg. Tørking av kjelleren og rydding i alt rotet skal kombineres med avslappende/opprivende lesing om klima og havsykluser. Jeg har printet ut den nyeste artikkelen fra Berkeley Earth, samt Yndestad (2006), Sejrup et al (2010), Wu et al (2011) og Baart et al (2012).  Men det kan vi komme tilbake til her på bloggen.