De utvalgte
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klimaet går ikke av moten, og nå ruller det raskt mot etablering av FNs femte klimapanel. Denne uken kom navnene på de 80 som Norge fremmer som kandidater til å delta i det nye klimapanelet. På listen er både IPCC-gjengangere, nykommere, skeptikere, min blogg-kollega Rypdal og sjefen min på Romsenteret. Mange flinke folk. Vi får se hvem som slipper igjennom FNs nåløye. Det er i hvert fall et meget bra prinsipp at man skifter ut en betydelig del av panelet fra gang til gang. Det sikrer en bredere forankring, og reduserer muligheten for ”group-think”.
EUs syvende rammeprogram
Jeg kom nylig hjem fra Brűssel, hvor jeg sitter i programkomiteen for Space-delen av EUs syvende rammeprogram. Detaljer fra møtet kan naturlig nok ikke brettes ut her på bloggen, men hovedinntrykket fra de siste par årenes utlysninger i FP7 er vel verd å nevne: Norske forskere gjør en meget god innsats på den europeiske konkurransearenaen når det gjelder å studere jorda fra satellitt. Også i år ligger norske forskere an til å komme gjennom nåløyet og bli utvalgt av EU til å kjøre viktige prosjekter.
Planckekjøring
Europas romorganisasjon ESA (der noen av lesernes skattepenger havner) begynner virkelig å lære av NASA nå når det gjelder visualisering og folkeopplysning. Denne uken kom nydelige bilder fra det ferske romteleskopet Planck. Bilder som viste støv i Melkeveien. Ja, her snakker vi faktisk om ekte stjernestøv.
Noen av de tidligste datasettene fra Planck er valgt ut av ESA for slike tidlige PR-formål. Men de store mengder målinger som hver dag nå renner inn fra Planck er foreløpig forbeholdt noen få utvalgte, nemlig de forskerne som står bak instrumentene og de som har fått oppgaver i den første analyse-fasen.
Etter hvert vil hele måleserien fra Planck bli lagt ut åpent for alle verdens forskere, men det første året er det altså noen utvalgte grupper som jobber på spreng med en to-delt oppgave:
- Bidra til at målingene blir riktig kalibrert og forstått
- Skrive de første (banebrytende ?) artiklene om hva nytt Planck forteller oss om Big Bang, universets struktur og alder, mørk energi og mørk materie.
Noen av disse utvalgte Planck-forskerne sitter faktisk på Blindern. Stå på - vi er stolte av dere!
Nytt om atmosfæren vår …
Planck måler temperaturen i den kosmiske bakgrunnsstrålingen og i Melkeveiens støvskyer, men når det gjelder jordas lufttemperatur og isdekke må man gå til andre datakilder. For et par dager siden publiserte NOAA vintermålingene gjort av radiosonder (værballonger). Denne type målinger har vært gjort siden 1958, og har altså en 20 år lengre tidsrekke enn værsatellittene. I følge NOAA har radiosondene aldri målt en varmere ”vinter” (des-jan-feb) i den midlere troposfæren enn i år – og den forrige rekorden fra 1998 ble faktisk slått med klar margin!
Jordatmosfærens varmeste vinter i min levetid - hvem skulle trodd det der snøen fortsatt ligger tykk i hagen min? Og så tusenkronersspørsmålet: Skyldes rekorden en menneskeskapt økt drivhuseffekt, eller er det bare havet som kvitter seg med rekordmye overskuddsvarme etter et par tiår med lite skyer? IPCC5 må gi oss svaret. Se for øvrig alle februar-tallene fra NOAA (bakkemåling, værballong, satellitt):
… og isen vår
Det er enighet på tvers av klimafrontene om at vinterens strenge kulde i Norge (og i et belte som omfatter Beijing, Moskva, London og Washington D.C.) skyldes et heftig negativt utslag i den såkalte Arktiske Oscillasjon (AO). Og når AO slår til som i år, skal det vanligvis også bety at vinden presser mindre drivis enn vanlig ut av Polhavet gjennom Framstredet for smelting i Norskehavet. Med andre ord – i år skulle det være bedre mulighet for isen i Polhavet til å vokse seg tykkere. Og kanskje er det akkurat det vi ser nå? De siste ukene har i hvert fall isdekket areal i Arktis vokst betydelig, og befinner seg nå omsider innenfor ”normalen”. Så får vi se hvor lenge det varer. Men nå trenger vi definitivt CryoSat-2. Ny bekreftet oppskytningsdato for ESAs is-satellitt er 8 april. Vi krysser fingrene.
En leseroppgave
Til slutt en geologisk godbit til leserne. Forrige helg tok ENVISAT følgende nydelige bilde med sitt optiske MERIS-instrument (som har en romlig oppløsning på ca 280 meter). Jeg nevner bare at bildet er tatt et sted i Mauretania (og noen nedgravd kjempe-UFO er det dessverre ikke). Noen som har lyst til å kommentere hva vi ser i dette bildet?
