Der hvor sola fortsatt varmer

Det kommer vel neppe som noen overraskelse at det finnes steder i verden hvor sola varmer mer enn her oppe i Furet Værbitt. Følgende bilde fra 40 års reanalyse fra ECMWF viser f. eks. hvor mye energi sola leverer forskjellige steder på overflaten i gjennomsnitt gjennom året. Døgn og årstider er her midlet ut, og ved en gitt breddegrad er det primært virkningen av ulike skyforhold vi ser her:

 

Årlig middelverdi for soloppvarmingen ved havnivå (net surface solar radiation), i.flg. en reanalyse ved ECMWF. (Foto: (Kallberg et al 2005))
Årlig middelverdi for soloppvarmingen ved havnivå (net surface solar radiation), i.flg. en reanalyse ved ECMWF. (Foto: (Kallberg et al 2005))

 

ENSO-vekslingene mellom La Niña og El Niño kan (meget forenklet) beskrives som at store sky- og regnværsystemer ved ekvator flytter seg fra Indonesia/Ny Guinea til havområder noe lenger ute i Stillehavet. Dette påvirker både hvor mye varme som stråles ut i rommet, hvor mye solenergi som går ned i Stillehavet, og hvorvidt veldig mye regn faller på land eller rett i havet.

Dette er meget store prosesser, og man ser derfor sporene av ENSO tydelig både i global temperatur og i globalt havnivå. Og det er derfor jeg hele tiden forsøker å ta hensyn til ENSO når jeg kommenterer global temperatur. Så derfor:

 

Hvor går ENSO i vinter?

Nye sesongprognoser for ENSO kom for noen dager siden:

  • Både ECMWF og UK Met Office mener at vi såvidt kommer til å se noen negative verdier i vinter.
  • ESSIC-modellen (som har vært så dyktig det siste året) holder seg hårfint i positivt leie.

Men alle er enige om at ENSO vil holde seg trygt innenfor korridoren på +/- 0,5 grader i avvik fra normalen. En nøytral ENSO-vinter, altså. Og dermed vil global temperatur målt i atmosfæren gi oss et hint om hvor varmt det er i verden. Egentlig.

 

ENSO-prognosen (rødt) fra ECMWF. Det ligger an til å bli en særdeles ENSO-nøytral vinter og vår. Den svarte kurven angir fasiten. Gule og grønne kurver er fra andre modeller. (Foto: (Grafikk: IRI / Data: ECMWF))
ENSO-prognosen (rødt) fra ECMWF. Det ligger an til å bli en særdeles ENSO-nøytral vinter og vår. Den svarte kurven angir fasiten. Gule og grønne kurver er fra andre modeller. (Foto: (Grafikk: IRI / Data: ECMWF))

 

Jeg kommer med mine temperatur-tips for 2013 om en uke eller to.

 

Varmestrålingen som forlater oss 

I artikkelen ”Interannual Variability of OLR as Observed by AIRS and CERES” (JGR, 2012) har forfatterne Susskind, Molnar, Iredell og Loeb sett på de nesten ti årene (sept 2002 – juni 2011) med overlappende målinger fra satellittinstrumentene AIRS og CERES på NASA-satellittene Aqua og Terra når det gjelder varmeutstrålingen fra Jorda (OLR = Outgoing Longwave Radiation).

Denne utstrålingen domineres også av ENSO, selv om utslagene for globalt middel selvsagt er langt mindre enn bare for tropene.

De to estimatene for OLR er gjort på helt forskjellige måter (AIRS brukes sammen med AMSU, mens CERES brukes sammen med MODIS).

Artikkelen konkluderer med at det er meget godt samsvar mellom de to uavhengige metodene når det gjelder hvordan OLR varierer både globalt og i tropene, samt både i klarvær og over skyer. OLR må derfor nå anses å være meget godt målt for det siste tiåret. (Det fins lengre måleserier av OLR også, men de har trolig noe dårligere nøyaktighet enn AIRS og CERES).

Satellittmålingene viser klart og tydelig at i denne snaut ti års perioden har varmestrålingen ut fra Jorda avtatt noe. Dette forklares primært med at i starten av måleperioden var Stillehavet primært i El Niño-tilstand, mens det etter 2007 har vært mest La Niña.

 

Utgående varmestråling estimert på uavhengige måter med instrumentene AIRS og CERES. (Nullnivået her er satt lik gjennomsnittet for perioden). (Foto: (Susskind et al, JGR 2012))
Utgående varmestråling estimert på uavhengige måter med instrumentene AIRS og CERES. (Nullnivået her er satt lik gjennomsnittet for perioden). (Foto: (Susskind et al, JGR 2012))

 

Så – betyr mindre varmestråling ut fra Jorda at kloden vår har blitt kaldere i denne perioden? Eller tvert imot at Jorda har samlet varme i denne perioden? Det kommer bl. a. an på hvor mye sollys som faktisk slapp igjennom skyene for å varme bakken og havet i den samme perioden. Altså strålingsbalansen.

Når vi i tillegg ser på isen og varmemålingene (ARGO) nede i havet, så tyder alt på at kloden vår har akkumulert varme i denne perioden.    

Susskind et al. er veldig nøye med å understreke at disse ti årene med OLR-målinger ikke må tas som noen indikator om hvordan klodens utstråling vil være framover. Forfatterne ser med stort håp fram til nye ti år med målinger fra AIRS og/eller CERES for å lære mer. Begge instrumentene har nå vist at de virkelig duger for klimaforskning.

 

Noen andre tall og figurer

Der kom også HadCRUT4 med sin globale temperatur for november. Avviket fra normalen ble +0.512 grader C. 

Det ble den syvende varmeste november på den statistikken, så vidt jeg kan se. Det er altså varmt i verden, globalt sett, men ingen rekordvarme, nå ved juletid. Det ser vi også av nyeste havoverflate-temperaturkartet fra NOAA:

 

Temperaturavviket fra normalen i havoverflaten 20 desember. Nøytral ENSO, og temmelig varmt i Det indiske hav. (Husk at denne projeksjonen overdriver polområdenes størrelse). (Foto: (NOAA))
Temperaturavviket fra normalen i havoverflaten 20 desember. Nøytral ENSO, og temmelig varmt i Det indiske hav. (Husk at denne projeksjonen overdriver polområdenes størrelse). (Foto: (NOAA))

 

Hva så med isen i våre nordområder? Ganske interessant, faktisk:

 

Kanskje vil julen 2012 bli husket for at man kunne seile isfritt rundt hele Svalbard? (Foto: (Iskart fra met.no 21 desember))
Kanskje vil julen 2012 bli husket for at man kunne seile isfritt rundt hele Svalbard? (Foto: (Iskart fra met.no 21 desember))

 

 

Og dermed ønskes både nysgjerrige lesere og aktive debattanter en riktig god jul.

Vi ses senere til oppsummering av 2012, og tips for 2013.