Der kom El Ninjo!

Vi har visst at den var der. Men nå er det altså offisielt at den har vært der en stund. En av definisjonene av El Ninjo er nemlig at den såkalte Ocean Nino Index (ONI) fra det amerikanske værsenteret NOAA må ha vært større eller lik +0,5 i fem påfølgende måneder. Og med ONI-verdien for juni-juli-august på plass, så lyser det nå omsider rødt for El Ninjo nederst i ONI-tabellen fra NOAA:

El Ninjo er her! Og dermed kan vi starte sammenlikningen med den store El Ninjoen i 1997/1998. (Bilde: NOAA)
El Ninjo er her! Og dermed kan vi starte sammenlikningen med den store El Ninjoen i 1997/1998. (Bilde: NOAA)

 

Den observante leser ser at 2015 og 1997 lå helt likt på ONI-verdi 1,0 i juni, men at 2015 nå ser ut til å få problemer med å følge 1997 når det gjelder ONI-verdier. Og det er sikkert riktig - for den store El Ninjoen i 1997/1998 var et særdeles voldsomt naturfenomen.

Nå skal vi imidlertid huske at NOAA beregner ONI-indeksen ut fra et 30 års "normalnivå" for havtemperaturen som oppdateres hvert femte år. Det er derfor ikke et en-til-en forhold mellom overflatetemperatur og ONI-indeks. Indeksen er derimot laget for å fange opp nettopp det som folk vil oppfatte som en svingning ut fra normaltilstanden - i sin levetid. Og selvsagt kan "normaltilstanden" være noe påvirket av solaktivitet, CO2-nivå eller veldig lange oseanografiske svingninger.

Uansett - våre dagers normalnivå for havtemperaturen i ENSO-området er litt høyere enn hva El Ninjoen i 1997/1998 måtte hoppe opp ifra. 

Satellittmålt temperaturavvik i havoverflaten 3. september. (Bilde: NOAA)
Satellittmålt temperaturavvik i havoverflaten 3. september. (Bilde: NOAA)

 

Det ligger for øvrig mye varme gjemt i de øverste 300 meterne under havoverflaten ved ekvator øst i Stillehavet nå: 

Varme-avviket under ekvator øst i Stillehavet holdt seg høyt i hele august. (Bilde: NOAA)
Varme-avviket under ekvator øst i Stillehavet holdt seg høyt i hele august. (Bilde: NOAA)

Som en del av dette spillet, så er en kelvinbølge med opptil 20 cm høyere vannstand nå sakte på vei østover mot Galapagos-øyene og Sør-Amerika:

Det er betydelig høyere vannstand øst i Stillehavet nå, men den siste kelvinbølgen har ikke kommet helt inn til kysten av Sør-Amerika enda. (Bilde: NOAA)
Det er betydelig høyere vannstand øst i Stillehavet nå, men den siste kelvinbølgen har ikke kommet helt inn til kysten av Sør-Amerika enda. (Bilde: NOAA)

  

Generelt skal man tenke seg om to ganger når man hører rapporter om stillehavsøyer som oversvømmes. Variasjoner fra det ene året til det andre året pga ENSO og kelvinbølger er nemlig langt større enn de 3 millimeter pr år som globalt havnivå stiger med.  

Nedre troposfære

Men dermed er vi over på satellittmålt global temperatur i nedre troposfære. Verdiene fra både UAH og RSS begynner å krype oppover nå. UAH sier at årets august var den tredje varmeste, mens RSS gir en fjerdeplass. 

Mer interessant er det å sammenlikne med tilsvarende månedverdier for den store El Ninjoen i 1997/1998. Jeg har tenkt å følge dette relativt nøye gjennom høsten, vinteren og våren. Vi starter dette løpet i juli, når El Ninjoen er i sin tidlige fase. De følgende tallene angir hvor mye varmere 2015 er enn 1997 i nedre troposfære: 

Juli: +0,11 (UAH) , +0,12 (RSS)

August: +0,21 (UAH) , +0,19 (RSS) 

Vil 2015 "gruse" den gamle troposfære-mesteren i måned etter måned framover? Eller vil den objektivt sett sterkere El Ninjoen i 1997/1998 også kunne framvise høyere satellittmålte temperaturverdier i troposfæren? Svaret på det kan kanskje si oss noe om klimafølsomheten - denne mystiske størrelsen som jeg til stadighet driver og jakter på. 

De globale temperaturverdiene ved bakkenivå for august foreligger ikke enda. Forskjellen mellom 2015 og 1997 i juli måned, var henholdsvis +0,32 (Hadley) og +0,39 (GISS). Enn så lenge har altså verden blitt mer oppvarmet nede ved overflaten enn noen kilometer oppe i troposfæren i løpet av disse 18 årene.   

Sjøisen

Det har begynt å butte litt imot for issmeltingen i Arktis nå. Det meste tyder nok på at 2015 vil plassere seg som året med den fjerde minste sjøisen så langt i satellittenes tidsalder, bak 2012, 2011 og 2007. Her er sjøis-kurven fra EUMETSAT (som for øvrig produseres i Norge):

Sjøisens utstrekning på den nordlige halvkule de senere årene. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)
Sjøisens utstrekning på den nordlige halvkule de senere årene. (Bilde: EUMETSAT osisaf.met.no)

 

Isen på Grønland

Vi skriver september, og dermed er man over i den tiden av året da det snør mer enn det smelter på Grønland. Både satellitter og andre målinger indikerer at iskappen på Grønland krympet nokså lite det siste året. Det var langt mer dramatisk der i 2011-2012: 

Grønlandsisen følges meget nøye av danske forskere. (Merk at kalving fra isbreer ikke inngår i disse kurvene). (Bilde: DMI)
Grønlandsisen følges meget nøye av danske forskere. (Merk at kalving fra isbreer ikke inngår i disse kurvene). (Bilde: DMI)

 

Det var alt for denne gang. God helg!

 

Nei forresten - dette bildet (tatt i Montana USA for et par uker siden) er så spesielt at flere bør få se det. Når så dere sist kombinasjonen av nordlys og skogbranner?

Skogbranner og nordlys i vakkert/dramatisk samspill i Montana. (Foto: Philip Granrud)
Skogbranner og nordlys i vakkert/dramatisk samspill i Montana. (Foto: Philip Granrud)