Dimming of the Day
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg ofret Dagsrevy og TV-film her en kveld for å lese meg opp på hva som skjedde på EUMETSAT Climate Monitoring Satellite Application Facility Third User Workshop (puh …) tidligere i høst. Blant mye artig festet jeg meg særlig ved ”The Role of Surface Radiation in Climate Monitoring” av Martin Wild fra ETH Zurich.
Ytterst interessant var det å lese det nyeste om målinger og beregninger av ”global dimming” og ”global brightening”. En sentral del av den berømte ”konsensus” fra IPCC4 er jo påstanden om at den observerte nedgangen i global temperatur fra ca 1945 til 1975 i betydelig grad skyldtes luftforurensning fra tungindustrien (dette var perioden med den berømte smog’en i London og sur nedbør i Norge). Som leserne sikkert vet, er det andre forskere som mener at naturlige sykluser forårsaket av verdenshavene, sola, månen og/eller planetene har en vesentlig del av forklaringen for temperaturnedgangen i denne interessante perioden hvor vi dessverre ikke har satellittmålinger.
Vel, alle vet at lufta har blitt renere i Vesten parallelt med den siste varmeperioden fra ca 1975, men i hvilken grad har den sterke økonomiske veksten i Asia bidratt til å opprettholde ”røykteppet”? Ferske publikasjoner utgitt etter at IPCC4 gikk i trykken gir mer innsyn i dette. Forskere rundt om i verden har møysommelig målt mengden sollys som når helt ned til bakken. Og hovedtrekkene synes å være:
- I Vest-Europa nådde luftforurensningen sin topp rundt 1978, og siden den gang har stadig mer sollys kommet igjennom for å varme opp bakken eller havet i vår del av verden.
- På 1990-tallet ble nesten hele verden et lysere sted. I denne perioden var det altså en ekte ”Global brightening”.
- Etter årtusenskiftet har den kraftig økte forurensingen fra India, Kina og Sentral-Amerika bidratt til en ny dimming globalt.
Og hva så? Vel – menneskene påvirker i hvert fall mengden sollys som kommer ned til bakken. Og dersom 2010 ikke blir et rekordvarmt år, så er det fortsatt mulig både å skylde på menneskene og på naturlige sykluser. Akk ja, intet er nytt under solen. Men vi er på vei nå mot en avklaring av hvilke effekter som er viktigst. På dette punktet har jeg store forhåpninger til neste rapport fra FNs klimapanel.
www.eumetsat.int/Home/Main/News/CorporateNews/801777
Enda mer temperatur
Dagens temperaturkurve har jeg hentet fra Climate4You. Her ser dere sammensatt de tre seriene av globale bakkemålinger og de to seriene av satellittmålinger (samme satellitter, men ulike algoritmer) i nedre troposfære. Det er opp til hver enkelt leser å danne seg et helhetsinntryk. Selv har jeg i hele år trodd at den løpende 3-års middelverdien (tykk strek) i denne figuren fra Climate4You vil nå et nytt rekordnivå på slutten av året. Men med en solid La Nina i Stillehavet nå er ikke dette lenger så sikkert. Det blir spennende ved årsskiftet. Se original-figuren på
For øvrig mangler værballongene (radiosondene) i denne figuren. De dekker riktignok ikke Jorda like jevnt som satellittene, men deres store styrke er at de går helt tilbake til 1958. Verden har altså over femti år med slike målinger. Året hittil (jan - sept) er fortsatt det varmeste som noen gang er målt av værballongene i den midlere troposfæren. Her synes det å bære mot ny rekord, for den hardeste konkurrenten 1998 ligger et stykke etter, og opplevde også en La Nina på slutten av året.
Trenden i værballong-målingene over disse 52 årene er for øvrig en oppvarming på 0,15 grader pr tiår. Men betyr det at vi klarer 2-gradersmålet i år 2100 uten særlig innsats? Mer om det senere i høst. God helg.
