Drager og trender i rom, is og luft

Så har romfartøyet ”Dragon” landet i Stillehavet. Stor jubel, et gjennombrudd, ny filosofi, osv. Men rart å tenke på at den slags romferder nesten var hyllevare den gang jeg var guttunge.

Raketter og romkapsler ser egentlig mistenkelig like ut nå som da. Akkurat som el-gitarene fra Fender og Gibson. Et ”dominant design” heter det visstnok på innovasjonsspråket. Mens datamaskiner og telefoner har blitt lysår bedre og billigere i den samme perioden, og har forandret form underveis.

Men det skal han ha, Elon Musk: Han har visjoner om noe mer. Musk er sitert på NASAs websider for å ha sagt følgende rett etter at Dragon hadde plasket ned sørvest for San Diego:

”This was a crucial step and makes the chances of becoming a multi-planet species more likely.”

Det sitatet hadde du neppe fått fra NASA. Eller fra Romsenterets noe mer jordnære forskningssjef.

Men i dette skjæringspunktet mellom romfart og jordobservasjon dukket både “Alien”-filmene og Neil Youngs klassiske låt “After The Gold Rush” (1970) opp i aviser, radio og TV denne uken.

Første verset av Youngs sang inneholdt følgende berømte strofe:

“Look at Mother Nature on the run - in the nineteen seventies”

Romskip blinker i sollyset, og i det siste verset laster de inn i romskipet og drar fra kloden vår.

 

I Patti Smiths versjon av “After The Gold Rush”, på det rykende ferske albumet hennes, er vi tilbake i nåtiden:

“Look at Mother Nature on the run - in the 21st century”

 

 

Sesongvarsel

Så vi får bevege oss ned i noe lavere luftlag. Met.no er ganske stolte over sesongvarslet de leverte for våren 2012. Man spådde en gjennomsnittstemperatur godt over normalen for Norge, og slik gikk det.

Sensongvarslet for sommeren tyder på en sommertemperatur her hjemme mer på det jevne. Det blir spennende å summere opp ved utløpet av august. Sesongvarsling er fortsatt ikke noen eksakt vitenskap, men de som jobber på feltet mener å ha tatt et solid steg framover det siste året, basert på nye forskningsresultater. 

 

Ikke akkurat sol og sommer enda i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Her sett i går fra NASAs Terra. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Ikke akkurat sol og sommer enda i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Her sett i går fra NASAs Terra. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Trenden i troposfæren

I noen idretter er det hundredelene som skiller vinnerne fra taperne. Når det gjelder måling av temperaturen i atmosfæren fra satellitt, så startet dagens to ledende algoritmer (UAH og RSS) ut noe forskjellig, men har etter hvert nærmet seg hverandre temmelig mye når det gjelder trenden i oppvarmingen i nedre troposfære. Og begge kommer stadig med nye versjoner av sine algoritmer, hvor det finpusses på utfordringer som kalibrering, korreksjoner for banehøyde, døgnvariasjoner i temperatur om bord på satellitten, osv.

Men som sagt – når det gjelder trenden har RSS og UAH etter hvert blitt temmelig enige. I følge UAH’s Roy Spencer, så er trenden for temperaturstigningen  i nedre troposfære fra jan 1979 til april 2012, for sammenlignbare områder, nå slik:

UAH: +0.137 grader/tiår
RSS: +0,134 grader/tiår

Dette er i praksis helt likt, siden målingene ”bare” har pågått i 33 år. 

Men det interessante, i et geofysisk og klimamessig perspektiv, er at i denne perioden har solaktiviteten gått kraftig nedover, som vist på følgende figur:

 

Antall solflekker pr solsyklus er omtrent halvert siden satellittmålingene av global temperatur startet i 1979. (Foto: (Climate4you))
Antall solflekker pr solsyklus er omtrent halvert siden satellittmålingene av global temperatur startet i 1979. (Foto: (Climate4you))

 

Spørsmålet er: Hva hadde temperaturstigningen i nedre troposfære vært dersom solaktiviteten hadde vært konstant i disse 33 årene? 

Hvis man grovt sett sier at gjennomsnittlig antall solflekker i syklusene er halvert, så tilsier formelen fra danske Peter Stauning (som jeg omtale for noen måneder siden) at stigningen ville vært ca 0,23 grader/tiår ved jevn solaktivitet. De fleste vil nok si at Staunings formel overvurderer solas betydning noe. Men uansett hvor lavt man verdsetter sola, så må man konkludere at trenden ville ha ligget et sted mellom 0,15 og 0,20 grader/tiår.

Rart hvordan verden har forandret seg i løpet av noen få år. For ikke lenge siden kranglet man om det var sola eller CO2 som var årsaken til den globale oppvarmingen. Nå synes de ivrigste CO2-tilhengerne avhengig av å tillegge sola en noe større betydning, for å kunne forklare hvorfor den globale oppvarmingstrenden ikke er større. Greit for meg. 

Noe av årsaken til denne gryende forsoningen mellom karbonfolk og solfolk ligger nok i erkjennelsen av at det tidsmessig synes å ha vært en klarere rollefordeling mellom naturkreftene og menneskene. I klimasammenheng var det fortsatt Naturen som dro det tyngste lasset da Neil Young ga ut “After The Gold Rush” i 1970. Så overtok menneskene etter hvert kommandoen. Og nå prøver sola å holde igjen – for en stund.

 

Og når vi først snakker om sola: Alle er enige om at solas totalutstråling (TSI) ikke har variert særlig mye de siste tre solsyklusene, selv om antall solflekker er halvert. Jakten på den berømte forsterkningsmekanismen pågår derfor fortsatt for fullt. En interessant artikkel ble nylig publisert av tyske forskere (Martin-Puertas, Matthes et al) i tidsskiftet Nature Geoscience. Der har man studert sammenhengen mellom vær, vindstyrke og solaktivitet i årtusenet før Jesu fødsel, ved å se på sedimenter i en innsjø i Tyskland.

Forfatterne finner en kraftig økning i vindstyrke og Beryllium10 i en 200-års periode som sammenfaller med et stort sol-minimum (noe a la Maunder Minimum?). De konkluderer at et kraftig solminimum ga en reell sirkulasjonsendring i atmosfæren i Nord-Europa på den tiden. Dette er i samsvar med stadig flere publikasjoner og modellkjøringer som indikerer at vår del av verden responderer meget sterkt på variasjoner i solaktiviteten.

Er dette en reell forsterkningseffekt for solaktiviteten globalt sett, eller bare en temperatur-omfordeling mellom regioner? Tja, der står vel forskningsfronten i dag. Svaret vil få betydning for den globale oppvarmingsraten for de neste tiårene.

Den gode nyheten, rent vitenskapelig, er at akkurat disse tingene vil vi få gode svar på i løpet av et par tiår. Jorda er vår lab, sola er en initiativrik medspiller, og nå måler vi det meste. 

 

Litt mer blått hav i går. Men fortsatt mye is i Hudson Bay og Beringstredet. (Foto: (EUMETSAT / osisaf.met.no))
Litt mer blått hav i går. Men fortsatt mye is i Hudson Bay og Beringstredet. (Foto: (EUMETSAT / osisaf.met.no))

 

Isbreer på Grønland og i Norge

Ellers har Grønland vært i fokus de siste dagene. En ny publikasjon fra våre danske venner viser at breene sør-øst på Grønland har hatt sine oppturer og nedturer i årene siden 1930, og gamle bilder viser at noen av breene faktisk trakk seg raskere tilbake på 1930-tallet enn i den nåværende varmeperioden. Det er allerede skrevet en lengre artikkel her på forskning.no om saken, som kommenteres flittig.

 

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/323267

 

Det påpekes der at de aktuelle breene på 1930-tallet startet sin tilbaketrekning fra et lavere punkt i landskapet enn dagens breer, og dermed var enda mer påvirkelige for lufttemperaturøkning. Slik jeg forstår målingene, så er det mindre is på Grønland i dag enn i den forrige varmeperioden. 

Også her hjemme gjør forskere seg god bruk av gamle fotografier og oppmålinger av isbreer. I prosjektet CryoClim samarbeider NVE, NP, met.no og Norsk Regnesentral i ESA-regi. Her er et lite eksempel på hvordan noen av del-breene i Jostedalsbreen har utviklet seg siden de første presise målingene på 1930-tallet:

 

Jostedalsbreen in action. Her er areal for de enkelte delene av breen, målt på 1930-tallet (grått), 1965 (blått), 1981 (hvitt) og 2003 (rosa). (Foto: (NVE / CryoClim))
Jostedalsbreen in action. Her er areal for de enkelte delene av breen, målt på 1930-tallet (grått), 1965 (blått), 1981 (hvitt) og 2003 (rosa). (Foto: (NVE / CryoClim))

 

Is- og isbre-interesserte lesere oppfordres til å besøke CryoClims web-sider:

 

http://www.cryoclim.net/cryoclim/index.php/HOME

 

Grønland er i skuddet, med gamle flyfoto på østkysten og fersk varmerekord på sydspissen. Her er gårsdagens Terra-bilde fra Angmagssalik. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Grønland er i skuddet, med gamle flyfoto på østkysten og fersk varmerekord på sydspissen. Her er gårsdagens Terra-bilde fra Angmagssalik. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Og global temperatur: Temmelig høy nå ved månedskiftet. Jeg tipper at kloden vår hadde den fjerde eller femte varmeste mai-måneden i nedre troposfære i romalderen. Med en helt nøytral ENSO, forresten. Ikke dårlig. 

Fasitsvaret for satellitt-temperaturen kommer fra UAH om få dager.