Drama i solsystemet

Det er en kamp mot klokka der ute på kometen med det vanskelige navnet. De harde fakta er altså at Rosetta-landeren Philae traff sentrumsblink der romfarkosten skulle lande etter et fritt fall på drøyt 20 km (som tok 7 timer i det meget svake tyngdefeltet). Men – rakettmotor og harpuner som skulle holde landeren nede og feste den godt til overflaten, fungerte ikke. Dermed spratt Philae opp igjen fra overflaten (til ca 1 km høyde!), og etter snaut to timer landet den på nytt. Nok en gang spratt den opp, men nå tok det bare ca. 8 minutter før den var nede igjen, og der ble den værende. 

Landingsenheten Philae på vei ned mot kometen, sett fra moderskipet Rosetta. (Bilde fra ESAs web-sider)
Landingsenheten Philae på vei ned mot kometen, sett fra moderskipet Rosetta. (Bilde fra ESAs web-sider)

 

ESA har dermed prestert – på en og samme ferd - verdenshistoriens tre første landinger på en komet! De fleste vitenskapelige instrumentene ble aktivert ved det første nedslaget – derfor har man kunnet dokumentere godt hva som skjedde under de påfølgende ”spretthoppene”. De første panoramabildene fra overflaten er også presentert, selv om de viste mye skygge og fjellvegg.

Philae står tydeligvis inntil en åskant, hvor terrenget skjermer mye mer for sollys og radiokontakten med Rosetta, enn ute på sletten der landingen egentlig skulle endt.

I skrivende stund vet man ikke helt presist hva Philaes posisjon er, og batteriene tømmes for strøm mens man leter. Tidligere i dag fastslo imidlertid ESA at alle tre beina står på bakken, og man besluttet seg for å starte også de siste vitenskapelige instrumentene. Philae har derfor, i følge ESAs pressekonferanse i dag, kjørt drillen 25 cm ned fra fartøyet for å prøve å hente inn noe bakkemateriale for nærmere analyse.

Dette er stedet der Philae landet som planlagt - men så spratt den altså opp igjen, før den havnet et annet sted. Bildet ble tatt rett før første landing. (Bilde fra ESAs web)
Dette er stedet der Philae landet som planlagt - men så spratt den altså opp igjen, før den havnet et annet sted. Bildet ble tatt rett før første landing. (Bilde fra ESAs web)

 

Mens jeg fyker rundt i radiostudioer i Oslo for å formidle hva som foregår, så lever ESAs tekniske prosjektledere under et enormt press fra Principal Investigators for de forskjellige instrumentene på Philae og Rosetta. For virkeligheten er at - til tross for en suksessfull ferd og landing - så har Philae nå mye mindre radiolink-kapasitet og strømforsyning enn planlagt. Det betyr at noen instrumenter må få prioritet framfor andre. Man kan bare gjette hvordan de ansvarlige i ESA nå jobber døgnet rundt og prøver å gjøre alle til lags … og her dreier det seg altså om forskere som tålmodig har ventet i 10 år etter oppskytning for å få sitt instrument plassert ned på overflaten av komet 67/P Churyumov-Gerasimenko.

 

Norge får data nå, men melder seg snart ut?

Drama er det her hjemme, også. På Stortinget er man i innspurten av behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Slik budsjettforslaget ligger nå, så vil altså Norge gå ut av Copernicus-samarbeidet i Europa om jordobservasjonssatellitter og -tjenester. I Copernicus-programmet er første satellitt nylig skutt opp, seks andre satellitter er snart ferdig bygget, og bygging av ytterligere satellitter skal snart starte. Den første satellitten – radarsatellitten Sentinel-1A – ”teppebomber” nå våre nordområder med detaljerte bilder av iskanten i nord, uavhengig av dagslys og skydekke. Satellitten har allerede rukket å bli en favoritt i isvarslingstjenesten her hjemme:

Radarbilder fra Sentinel-1A er nå i praktisk bruk i den norske istjenesten. (Bilde: Meteorologisk institutt)
Radarbilder fra Sentinel-1A er nå i praktisk bruk i den norske istjenesten. (Bilde: Meteorologisk institutt)

 

Det er ikke til å komme i fra at vi som har den rom-tekniske dialogen med ESA og EU om disse tingene, har visse problemer med å forklare våre europeiske kollegaer hvorfor Norge skal forlate programmet nå som satellittene, etter mange års utvikling, omsider begynner å levere operative data for både næring og nytte.  

 

Global temperatur for oktober

Vi har lagt oktober bak oss, og tallene for global temperatur fortsetter å tikke inn. På den kurven for global temperatur som utarbeides ved japanske meteorologibyrået JMA er det ingen tvil – denne oktober-måneden er den varmeste de har målt:

Det ble en rekordvarm oktober 2014 på JMAs kurve for global oktober-temperatur. (Bilde: JMA)
Det ble en rekordvarm oktober 2014 på JMAs kurve for global oktober-temperatur. (Bilde: JMA)

 

Også hos NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS) har man oktober 2014 høyt oppe på lista. Der ble det delt førsteplass sammen med oktober 2005. Og varmebølgen her på kloden gir seg ikke med det første. Som vi ser av denne figuren, så er det fortsatt et solid overskudd av varme under overflaten i Stillehavet. Noe av den skal opp for å varme atmosfæren de neste månedene. Både Nino3.4-indeksen og SOI-indeksen ligger nå på moderat El Ninjo-nivå.

Det er fortsatt mer varme enn normalt for årstiden i havvannet under ekvatorlinjen i Stillehavet. (Bilde: NOAA)
Det er fortsatt mer varme enn normalt for årstiden i havvannet under ekvatorlinjen i Stillehavet. (Bilde: NOAA)

 

Det synes temmelig klart nå at 2014 blir et rekordvarmt år på noen av de globale temperaturindeksene. Det hadde jeg faktisk ikke trodd da året startet. Men for satellittmålt temperatur litt oppe i troposfæren, blir ikke 2014 noe rekordår. Vi får gruble litt mer over det senere i høst her på bloggen. 

 

Og ellers?

USA og Kina har blitt enige om å starte en gradvis utflating og reduksjon av sine CO2-utslipp. Dermed tror jeg vi kan glemme skrekkscenariet (eller ”business-as-usual-scenariet”) RCP8.5 fra FNs klimapanel. Det er et utslippsscenario som jeg aldri har hatt noen tro på, siden ingen vettuge politikere ville gått inn i det med åpne øyne i et 85 års perspektiv. Men varmere blir det nok her på kloden, selv om man styrer unna ”worst case”. Og så kan man i ettertid selvsagt diskutere ordbruken – om det noen gang var riktig å kalle RCP8.5 for ”business as usual”. 

 

God helg både til leserne og til Philae der ute på kometen, som befinner seg hele 28 lysminutter fra oss her i Norge.   

 

Mer nytt fra ESA: 

http://blogs.esa.int/rosetta/2014/11/14/philaes-first-touchdown-seen-by-rosetta/

http://blogs.esa.int/rosetta/2014/11/14/how-and-where-is-philae/