I dag starter vi med artikkelen "Amplification of Arctic warming by past air pollution reductions in Europe" (Navarro et al, Nature Geoscience, mars 2016). Den tar utgangspunkt i noe noen av oss fortsatt husker godt, nemlig de store industrielle svovel-utslippene til atmosfæren i Europa den gangen vi var unge.

De lyse svovel-aerosolene skjermet for sola, og ga derfor et redusert strålingspådriv i vår del av verden. Dette var en av faktorene bak nedgangen i global temperatur (sammen med en nokså svak solsyklus, vulkanen Mount Agung og en negativ fase i den nordatlantiske oscillasjon). 

Vel, miljøvernbølgen rullet fram, og siden 1980 har det vært betydelige reduksjoner i de industrielle utslippene av SO2 og svovelaerosoler i vår del av verden. Dette har, i følge artikkelen, gitt et positivt strålingspådriv i vår del av verden. Det er godt dokumentert av bakkemålinger at mer lys etter hvert nådde ned til bakken/havet i Europa.

I artikkelen har forfatterne brukt den norske klimamodellen NorESM til å se på hva virkningen av denne "brightening" over Europa har vært i Arktis. Og kort fortalt: 

- Etter hvert som luften klarnet opp, så ble mer sollys avsatt i havet. 

- Denne ekstra varmen ble transportert nordover, og bidro til mindre sjøis i Arktis. 

- Varmere vann og mindre sjøis har gitt kraftig økt varmetransport fra de arktiske havområdene til atmosfæren. 

Og altså: Mens økningen i pådriv er størst ved midlere europeiske breddegrader, så kommer den største økningen i temperatur-anomali oppe ved iskanten.  

Rent praktisk har forskerne sammenliknet kjøringer av NorESM med europeiske SO2-utslipp holdt fast ("Fixed") på 1980-nivået, mot kjøringer av NorESM med reelle ("Historical") SO2-utslipp. Og forskjellen er betydelig: 

Sjøis

Sjøisen i Arktis startet juni med et forsprang, og holdt deretter følge med 2012 ut måneden. Og dermed fikk vi altså en ny minimumsrekord for juni måned også: 

Havnivå

Vi går videre til havnivået, som er oppdatert med ytterligere et par måneder på denne grafen: 

Vann på land

Under El Ninjoer blir det tørrere i Amazonas-området. Dessverre var ikke tyngdefeltsatellittene GRACE der under den store El Ninjoen i 1998. Men de satellittene har i hvert fall dokumentert at årets El Ninjo har gitt betydelig større utslag i Amazonas enn småbrødrene i 2005, 2007 og 2010:

Global temperatur

Som kjent er det mange av oss som mener at det er en kausal sammenheng mellom CO2 og global temperatur, samtidig som solaktivitet, vulkaner, havsykluser og industrielle aerosoler røsker og river i kurven. På nettstedet Climate4you er det en artig kurve som belyser noe av dette i et enkelt plott: 

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære ser ut til å få en tynnere topp under denne El Ninjoen enn i 1998. En årsak til dette er kanskje at varmtvannet i Stillehavet skvulpet lengre østover i Stillehavet den gangen? Uansett, det er nå ny spenning i kampen om tittelen som varmeste satellittår: 1998 eller 2016?  

Grønland

Smelteesongen på Grønland har vært litt opp og ned i år. Men totalt sett har vel dette vært en ganske normal avsmelting, så langt:

Og ellers?

Hundre år etter at Einstein la fram sin generelle relativitetsteori, begynner man omsider å kunne løse hans likninger numerisk uten altfor mye forenklinger. Både en europeisk og en amerikansk forskergruppe har nylig presentert resultater som gir ny innsikt i de forenklinger man vanligvis gjør når man forsker på universet i stor skala og regioner med sterke tyngdefelt. Greit å vite ...

Men nå blir det sommerferie. God ferie til dere alle!