Duften av svovel for 40 år siden

I dag starter vi med artikkelen "Amplification of Arctic warming by past air pollution reductions in Europe" (Navarro et al, Nature Geoscience, mars 2016). Den tar utgangspunkt i noe noen av oss fortsatt husker godt, nemlig de store industrielle svovel-utslippene til atmosfæren i Europa den gangen vi var unge.

De lyse svovel-aerosolene skjermet for sola, og ga derfor et redusert strålingspådriv i vår del av verden. Dette var en av faktorene bak nedgangen i global temperatur (sammen med en nokså svak solsyklus, vulkanen Mount Agung og en negativ fase i den nordatlantiske oscillasjon). 

Vel, miljøvernbølgen rullet fram, og siden 1980 har det vært betydelige reduksjoner i de industrielle utslippene av SO2 og svovelaerosoler i vår del av verden. Dette har, i følge artikkelen, gitt et positivt strålingspådriv i vår del av verden. Det er godt dokumentert av bakkemålinger at mer lys etter hvert nådde ned til bakken/havet i Europa.

I artikkelen har forfatterne brukt den norske klimamodellen NorESM til å se på hva virkningen av denne "brightening" over Europa har vært i Arktis. Og kort fortalt: 

- Etter hvert som luften klarnet opp, så ble mer sollys avsatt i havet. 

- Denne ekstra varmen ble transportert nordover, og bidro til mindre sjøis i Arktis. 

- Varmere vann og mindre sjøis har gitt kraftig økt varmetransport fra de arktiske havområdene til atmosfæren. 

Og altså: Mens økningen i pådriv er størst ved midlere europeiske breddegrader, så kommer den største økningen i temperatur-anomali oppe ved iskanten.  

Rent praktisk har forskerne sammenliknet kjøringer av NorESM med europeiske SO2-utslipp holdt fast ("Fixed") på 1980-nivået, mot kjøringer av NorESM med reelle ("Historical") SO2-utslipp. Og forskjellen er betydelig: 

Modellkjøring av temperatur-trenden i perioden 1980-2005 ved overflaten globalt (blått) og i Arktis (rødt). Til venstre med europeiske SO2-utslipp holdt på 1980-nivå gjennom hele perioden, mens den neste er med de reelle europeiske SO2-utslippene i denne perioden. Til høyre er trenden fra de tre temperatur-seriene NOAA NCDC, NASA GISS og HadCRUT4. (Bilde: Navarro et al, Nature Geoscience 2016).

Sjøis

Sjøisen i Arktis startet juni med et forsprang, og holdt deretter følge med 2012 ut måneden. Og dermed fikk vi altså en ny minimumsrekord for juni måned også: 

Det ble ny minimumsrekord i juni for sjøisen i Arktis. (Bilde: NOAA NSIDC)

Havnivå

Vi går videre til havnivået, som er oppdatert med ytterligere et par måneder på denne grafen: 

Trenden i datasettet fra altimetri-satellittene er nå 3,4 mm/år i følge disse forskerne. Men nå er vel toppen nådd for denne ENSO-syklusen? (Bilde: Univ of Colorado).

Vann på land

Under El Ninjoer blir det tørrere i Amazonas-området. Dessverre var ikke tyngdefeltsatellittene GRACE der under den store El Ninjoen i 1998. Men de satellittene har i hvert fall dokumentert at årets El Ninjo har gitt betydelig større utslag i Amazonas enn småbrødrene i 2005, 2007 og 2010:

Anomali i terrestrisk vannmengde, målt med tyngdefeltsatellittene GRACE i ulike El Ninjo-år. (Bilde: Yang Chen, Univ of California Irvine).

Global temperatur

Som kjent er det mange av oss som mener at det er en kausal sammenheng mellom CO2 og global temperatur, samtidig som solaktivitet, vulkaner, havsykluser og industrielle aerosoler røsker og river i kurven. På nettstedet Climate4you er det en artig kurve som belyser noe av dette i et enkelt plott: 

Globalt temperaturanomali (HadCRUT4) plottet mot CO2-nivået i atmosfæren. (Bilde: Climate4you)

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære ser ut til å få en tynnere topp under denne El Ninjoen enn i 1998. En årsak til dette er kanskje at varmtvannet i Stillehavet skvulpet lengre østover i Stillehavet den gangen? Uansett, det er nå ny spenning i kampen om tittelen som varmeste satellittår: 1998 eller 2016?  

Det ble den nest varmeste juni-måneden hos UAH global temperatur i nedre troposfære, bak juni 1998. Og kraftig ned fra anomali-toppen tidligere i år. (Bilde fra Roy Spencers blogg)

 

Grønland

Smelteesongen på Grønland har vært litt opp og ned i år. Men totalt sett har vel dette vært en ganske normal avsmelting, så langt:

Likningene blir fort litt grisete når man skal gjøre generell relativitetsteori. Ikke rart at også datamaskinene har hatt problemer. (Fra Mertens Giblin & Starkman: "Integration of inhomogeneous cosmological spacetimes in the BSSN formalism", Phys Rev D, 2016)

Og ellers?

Hundre år etter at Einstein la fram sin generelle relativitetsteori, begynner man omsider å kunne løse hans likninger numerisk uten altfor mye forenklinger. Både en europeisk og en amerikansk forskergruppe har nylig presentert resultater som gir ny innsikt i de forenklinger man vanligvis gjør når man forsker på universet i stor skala og regioner med sterke tyngdefelt. Greit å vite ...

Likningene blir fort litt grisete når man skal gjøre generell relativitetsteori. Ikke rart at også datamaskinene har hatt problemer. (Fra Mertens Giblin & Starkman: "Integration of inhomogeneous cosmological spacetimes in the BSSN formalism", Phys Rev D, 2016)

 

Men nå blir det sommerferie. God ferie til dere alle!

 

Powered by Labrador CMS