Dylan om teknologi, vitenskap og romfart
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bob Dylan fyller 70 år den 24. mai. Dette er en artist som har opplevd Sputnik-sjokket, månelandingene, DNA-koden, den personlige datamaskinen, romfergeulykkene, Hurricane Katrina og oppdagelsen av planeter rundt andre stjerner. Da skulle man kanskje tro at han har sunget mye om forskning, teknologi, astronomi og geofysikk? Men nei da. Man må faktisk lete en del for å finne noe om den slags i Dylans produksjon …
Sanger fra den kalde krigen
Den unge Dylan – protestsangeren – kunne selvsagt ikke unngå militærteknologiske temaer der han hamret løs på krig og opprustning tidlig på 1960-tallet. Som f. eks. i “Masters of War” fra 1963:
Come you masters of war
You that build all the guns
You that build the death planes
You that build the big bombs
Og i sangen “With God on our Side” (1963), som er en gjennomgang av samtlige av USAs kriger inntil da, omtales også kjemiske våpen:
But now we got weapons of the chemical dust
If fire them we’re forced to, then fire them we must
Trusselen om gjensidig utslettelse med atomvåpen hang over verden på 1960-tallet. Men hverdagslivet måtte gå videre. Et av de mange bomberommene som var bygget i tilfelle atomkrigen skulle bryte løs, var utgangspunktet for ”Let Me Die In My Footsteps” (1963):
I will not go down under the ground
‘Cause somebody tells me that death’s comin’ round
Vi finner bare et lite snev av geofysikk i denne perioden av Dylans karriere, og det er faktisk i udødelige ”Blowin’ in the Wind” (1962):
How many years can a mountain exist
Before it’s washed to the sea?
Borte vekk i stratosfæren?
På midten av 1960-tallet ble Dylan mindre konkret i sine tekster, men desto mer poetisk. Og han blandet elegant kjærlighet, våpenteknologi og verdens undergang, som i ”Farewell Angelina” fra 1965:
The machine guns are roaring
The puppets heave rocks
The fiends nail time bombs
To the hands of the clocks
Etter hvert forsvant virkeligheten ut av sangene hans, men da begynte faktisk noen av naturvitenskapens store navn å dukke opp i tekstene i stedet. Om enn i en noe uklar sammenheng, som her i “Tombstone Blues” (1965):
The geometry of innocence flesh on the bone
Causes Galileo’s math book to get thrown
Og i den nokså kompliserte klassikeren “Desolation Row”, også fra 1965:
Einstein, disguised as Robin Hood
With his memories in a trunk
Passed this way an hour ago
With his friend, a jealous munk
På slutten av 60-tallet sang Dylan om klessnorer, eskimoer, kirkefaderen Augustin og vakttårn. Men ikke om måneferder eller forskning. Det må imidlertid sies at han fant en utmerket tittel på sitt album fra 1974 - “Planet Waves”.
Romfart? Vitenskap?
Det er fint lite å finne om romfart i Dylans sanger. Mens samtidige musikk-kolleger som Roger McGuinn (The Byrds) og David Bowie fråtset i rom-temaer, må man lete lenge hos Dylan også på 1970-tallet. Kun en skarve satellitt dukker symbolsk opp i 1978, i sangen “Where Are You Tonight? (Journey Through Dark Heat)”
There’s a long-distance train rolling through the rain
Tears on the letter I write
There’s a woman I long to touch and I miss her so much
But she’s drifting like a satellite
Så, i et øyeblikk av klarsyn - eller etter mye mas fra romfarere og miljøvernere – trår Bob Dylan i 1983 til med følgende knallsterke åpningslinjer i sangen “License to Kill”:
Man thinks ‘cause he rules the earth he can do with it as he please
And if things don’t change soon, he will
Oh, man has invented his doom
First step was touching the moon
Og han beveger seg til og med en snartur utenfor solsystemet vårt i følgende to linjer fra sangen “Union Sundown” samme år:
From Broadway to the Milky Way
There’s a lot of territory indeed
En annen meget kraftfull strofe fra Dylan kom på slutten av 80-tallet, i sangen “Political World” (1989):
We live in a political world
Under the microscope
You can travel anywhere and hang yourself there
You always got more than enough rope
På samme album var også noen ord om stjerneskudd. Men heller ikke her synes astronomi-interessen overveldende:
Seen a shooting star tonight
And I thought of you
Nei, hør heller på “Everything is Broken”, også den fra albumet Oh Mercy (1989). Der får både teknologi, mennesker og samfunn gjennomgå. Det er virkelig en god sang for en dårlig dag …
Dagens Dylan
Dylan på 2000-tallet har turnert heftig, og musikalsk har han gravd seg bakover i tiden. Han har i noen grad prøvd å gjenskape et sound fra før NASAs storhetstid.
Men – og det må sies – plutselig tro Dylan til med aktiv bruk av satellitter. I perioden 2006-2009 var han nemlig også radio-vert i programserien ”Theme Time Radio Hour with your host Bob Dylan”, på satellitt-radio-kanalen XM Satellite Radio (senere oppkjøpt av konkurrenten Sirius Satellite Radio). Kommentarene hans i disse programmene ble ofte innspilt mens han var ute på turne.
Det gikk til og med rykter om at en produsent av GPS-utstyr vurderte å bruke Dylans stemme som veiviser på et nytt satellittnavigasjonssystem for biler. Men som Dylan visstnok skal ha sagt i den anledning – ”I probably shouldn’t do it, because whatever way I go I always end up at one place: Lonely Avenue”.
Ute i bane?
Dylans avdøde kollega Frank Zappa har fått sin plass på stjernehimmelen, i form av asteroide 3834 Zappafrank, som bruker ca 4 år på sin ferd rundt sola. Den æren har foreløpig ikke tilfalt Bob Dylan. Og Dylan-krateret på Jupiters måne Europa er faktisk ikke oppkalt etter artisten, men etter havguden Dylan Eil Ton fra keltisk mytologi. (Men nå er jo kunstnernavnet Bob Dylan visstnok hentet fra forfatteren Dylan Thomas (1914 - 1953) som kom fra Wales, så det er en kobling til det keltiske her). Uansett, mannen bør få en asteroide oppkalt etter seg når den tid kommer. Men det haster ikke.
Til slutt: Bør Bob Dylan få en Nobelpris? Javisst. Men ikke gi ham fysikk-prisen!
- - - - -
Alle sangtekstene, med årstall,copyrights og antall framføringer finnes på Bob Dylans offisielle hjemmeside:
For folk som gjerne vil lese veldig mye mer om Bob Dylan anbefales også følgende nettsted: